En forsterking av nettet til Øst-Finnmark kan gjøres ved å bygge linje videre fra Skaidi vest i fylket og dublere linjen mellom Balsfjord og Skaidi. (Bilde: Statnett)

GASSKRAFTVERK I FINNMARK

Øst-Finnmark kan få gasskraftverk

Statnett tror ikke vindkraften blir lønnsom nok til å bygge kraftlinje.

Kravet om at nye oljefelt i Barentshavet skal elektrifiseres, fikk tirsdag et skudd for baugen da Statoil droppet planene om kraft fra land for Johan Castberg-utbyggingen.

I en ny analyse som Statnett presenterer denne uken, strør de salt i såret på miljøbevegelsen, som krever at CO2-utslippene i oljenæringen må slutte å vokse.

Studien hevder nemlig at lokal gasskraft i Øst-Finnmark for å dekke økt forbruk i petroleumsnæringen sannsynligvis vil være mer samfunnsøkonomisk lønnsomt enn å bygge ny høyspentlinje dit. Dette til tross for at ny linje også ville gitt rom for utbygging av vindmøller. Forutsetningen er imidlertid at man legger en lav CO2-pris til grunn.

«For at elektrifisering av store petroleumsinstallasjoner i Øst-Finnmark skal være samfunnsøkonomisk rasjonelt, må kostnaden ved egenforsyning [gasskraft], for eksempel ved høyere CO2-pris, i fremtiden være høy», skriver selskapet.

To nye gassanlegg

I 23. konsesjonsrunde i vår tildelte norske myndigheter tre utvinningstillatelser i Barentshavet Sørøst, nord for Øst-Finnmark.

Statnett mener det kan være mulighet for at det bygges inntil to nye landbaserte gassprosesseringsanlegg i Finnmark perioden 2025-35, i tillegg til flere installasjoner til havs. Disse vil hver trenge mellom 150 og 230 MW. 

Med stor vekst i petroleumssektoren både øst og vest i Finnmark, vil gasskraftverkene kunne øke Norges CO2-utslipp i størrelsesorden 1,5 millioner tonn, ifølge analysen. Til sammenligning slapp Norge i fjor ut 54 millioner tonn CO2-ekvivalenter.

I Statnetts analyse heter det imidlertid også at «ved høyere CO2-kostnader, for eksempel dersom vi inkluderer CO2-avgift på norske utslipp, er nettkonseptene robust bedre enn alternativet med egenforsyning». 

– Politisk innspill

Fagsjef Hallstein Havåg i Bellona er kritisk til hvordan Statnett fremstiller CO2-avgiften i rapporten. Han understreker at Norge allerede har en CO2-avgift. På sokkelen er den 436 kroner per tonn, mens den for gasskraftverk på land er cirka 30 kroner per tonn.

 – CO2-avgiften eksisterer i dag for denne energisektoren. Å ta den ut kan bare ses på som et innspill i den politiske debatten, for å synliggjøre at om man fjerner eksisterende avgifter, blir det mer lønnsomt med gasskraft enn å bygge nett, sier han til Teknisk Ukeblad.

Bellona mener det er et stort potensial for å bygge ut fornybar energi i Norge og i Arktis, og at det derfor må bygges kraftlinjer.

– Det er hårreisende å foreslå å bygge gasskraftverk for å forsyne petroleumsvirksomhet i Barentshavet Øst, som er et av de mest sårbare områdene i verden. Det vil være en katastrofe for klimaet og miljøet, sier Havåg.

Spesialrådgiver Andreas T. Aasheim i Norsk vindkraftforening (Norwea) synes det er trist at nettutviklingen i Finnmark ser ut til å bli ytterligere forsinket.

– Vi stiller oss undrende til at Statnett i så liten grad vektlegger muligheten for å bygge ut ny fornybar energi, sier han til Teknisk Ukeblad.

Mye penger

Årsaken til at gasskraft kan bli lønnsomt, er at nye kraftlinjer koster mye penger å bygge. Ny linje til Varangerbotn øst i Finnmark må enten bygges fra Skaidi vest i fylket, eller fra Finland. Om linjen bygges fra Skaidi, vil den ifølge analysen koste 6,9 milliarder kroner, mens den anslås til 6,1 milliarder om den bygges fra Finland.

I motsetning til i Øst-Finnmark vil det i Vest-Finnmark ifølge Statnett være samfunnsøkonomisk lønnsomt å elektrifisere petroleumsinstallasjoner. Årsaken er at linjene dit allerede er i ferd med å bygges. Strekingen mellom Balsfjord og Skillemoen like nord for Alta skal etter planen settes i drift i 2021.

Derfra skal linjen etter planen bygges videre til Skaidi. Når dette vil skje, er ennå ikke klart. Om forbruket ved Hammerfest øker, kan linjen trekkes dit. Men det er ifølge Statnett ennå ikke nok forbruk i området til at det vil være lønnsomt.

Vindkraft ikke lønnsomt nok 

I Finnmark blåser det mye og jevnt, og det er store planer for vindkraftutbygging. Det gitt eller søkt konsesjon til om lag 2000 MW vindkraft som ikke er utbygd. Om lag 300 MW har fått konsesjon, 225 MW av dette i Øst-Finnmark.

Statnett skriver imidlertid at det er lite sannsynlig at vindkraftutbygging alene kan bære kostnaden av å bygge nytt 420 kV nett i Finnmark.

Lav CO2-pris kan gjøre gasskraft mer samfunnsøkonomisk lønnsomt enn å bygge ny kraftlinje til Øst-Finnmark, ifølge Statnett. På bildet ser vi gasskraftverket som forsyner LNG-anlegget på Melkøya ved Hammerfest.
Lav CO2-pris kan gjøre gasskraft mer samfunnsøkonomisk lønnsomt enn å bygge ny kraftlinje til Øst-Finnmark, ifølge Statnett. På bildet ser vi gasskraftverket som forsyner LNG-anlegget på Melkøya ved Hammerfest. Foto: Øyvind Lie

«Til det er den samfunnsøkonomiske gevinsten av ny vindkraft for lav og usikker. Samlede drifts- og vedlikeholdskostnader for vindkraft er høyere enn kraftprisen i dag, og det er tvilsomt at inntjeningen på lang sikt kan bli så høy at det i tillegg kan forsvare omfattende investeringer i nettet», skriver Statnett.

Vindkraft uten nett duger ikke til å forsyne petroleumsindustrien, siden kraftforbruket er konstant, mens vindkraftproduksjonen varierer, påpeker Statnett.

Risiko for konflikt

Selskapet understreker dessuten at ny linje til Øst-Finnmark vil ha store negative miljøvirkninger, og at store deler av fylket er definert som inngrepsfritt (Inon) som har vernede fugle- og dyrearter.

Området er viktig for samisk reindrift, og det finnes mange spor av samiske kulturminner i området.

Bygging av linje vil ifølge Statnett ha «risiko for stor grad av konflikt med miljømål og i utgangspunktet et stort negativ omfang».

Ordfører Hans-Jacob Bønå (H) i Vadsø er svært kritisk til at Statnett ikke vil bygge linjen.

– Dette er en grusom ansvarsfraskrivelse. Jeg synes det er beklagelig at det bestandig skal være slik at vi i Øst-Finnmark skal være nødt til å forsvare vår berettigelse. Nasjonen Norge ønsker at det skal bo folk langs hele kysten nettopp fordi det foregår vanvittig mye verdiskaping langs kysten, og kanskje spesielt i Finnmark nå. Likevel skal vi altså være nødt til å slåss for noe som burde vært en selvfølge. Vi skal brødfø Norge. Men da må vi ha infrastrukturen i orden, sier han til Teknisk Ukeblad.

– Hvorfor er linjen så viktig for dere?

– For det første er det viktig for forsyningssikkerheten. I neste omgang handler det om å inkludere vindkraftproduksjonen i Øst-Finnmark. I tillegg handler det om å sende et signal til industrien om at nå kan dere begynne å se nærmere på 23. konsesjonsrunde og at det nå faktisk går an å etablere seg også i Øst-Finnmark, sier Bønå.

– Tøvete

– I rapporten vises det til store naturinngrep og at linjen vil gå ut over reindriften og samiske kulturminner…

– Det blir for enkelt å skyve reindriften og samiske kulturminner foran seg. Det blir en billig måte å kjøpe seg vekk fra problemene, dette blir tøvete. Hvis man setter seg ned sammen med reindrifta og er konstruktive, så finner man løsninger, sier Bønå.

Han har liten forståelse for at vindkraften ikke skal være lønnsom nok til at det blir bygd ny kraftlinje.

– Her handler det også om å legge til rette, om hva som kommer først av høna og egget. Vindkraftverkene som er plass, viser at vi har enormt gode vindressurser her, sier Bønå.

Han mener Statnett nærmest tror de kan diktere hvilken type industriutvikling som skal komme i Øst-Finnmark.

– Her må det politiske miljøet i Finnmark stå samlet og trøkke skikkelig på for å få kraftlinja på plass, sier han.

– Tett dialog

Kommunikasjonsdirektør Kristian M. Pladsen i Statnett svarer på kritikken fra Bønå med å understreke at Statnett har etablert en tett dialog med alle aktører med planlagt forbruk i nord.

– Med rapportene som nå foreligger har vi skaffet oss et godt grunnlag for å fatte beslutninger om nye tiltak når nye behov kommer. Vi vet hvilke tiltak vi må investere i, vi kjenner vår egen og aktørenes ledetid, og vi kan raskt starte opp. Vi skal jobbe sammen med aktørene for å sikre en koordinert utvikling slik at samfunnsøkonomisk rasjonelle prosjekter kan realiseres både i øst og vest, skriver Pladsen i en epost til Teknisk Ukeblad.

På spørsmål om selskapet ser for seg at det kan bli mulig å slippe CO2-avgift for petroleumsaktører som skal bygge gasskraftverk, svarer han dette: 

– Når vi utfører våre analyser, er et vesentlig poeng å undersøke hvordan konklusjonene endrer seg under ulike forutsetninger. Vi tar ikke dermed nødvendigvis stilling til realismen i de samme forutsetningene. Spørsmålet ditt vedrørende C02-avgift er en politisk problemstilling som vi ikke tar stilling til. For oss handler det mer om de samfunnsøkonomiske kostnadene ved utslipp av CO2 og hvordan den skal fastsettes, skriver Pladsen.

Politikerne bestemmer

Han understreker at det ikke er opp til Statnett å bestemme om feltene skal bygges ut med gasskraft eller med kraft fra land. 

– Det avklares av Stortinget i en PUD for hvert enkelt felt som skal bygges ut. Vår oppgave er å møte de behov som måtte komme, skriver han.

 – Hvorfor kan man ikke satse på lokal vindkraft isteden? Det vil jo redusere CO2-utslippene?

– Det er heller ikke opp til Statnett å svare på. Generelt vil det være gunstig å utløse vindkraft om den kan benyttes regionalt. Analysen vår tilsier at vindkraftplaner alene ikke er nok til å forsvare langsiktige nettinvesteringer i den skala det er snakk om. Derimot kan nye, store prosjekter innen petroleum gi tilstrekkelig lønnsomhet for store nettinvesteringer. Et alternativ til strøm fra land er trolig gasskraftverk. Dette betyr ikke at Statnett foreslår å bygge gasskraftverk. Det  gjør vi ikke. Muligheten er kun drøftet for å få en mest mulig fyllestgjørende analyse, skriver Pladsen.

– Tror dere dette er politisk akseptabelt å bygge gasskraft i Øst-Finnmark?

– Det har vi ingen formening om, skriver han.

Han understreker også at utslippskostnadene for CO2 i analysen er basert på dagens kvotepriser i EU.

– Prisen er i øyeblikket relativt lav, så vi har også lagt inn andre og høyere prisforutsetninger, og sett på konsekvensene av disse. Vi vil invitere alle aktører til å gi sine innspill på analysen når den fremlegges denne uken, skriver han.

Les også: Mæland skjerper verftskontroll for å unngå slavearbeid

Dyrt med kraft fra land

Statnett skriver i analysen at de tror det er «mindre sannsynlig at elektrifisering fra nettet er lønnsomt» for offshoreutbygginger, siden det er dyrt å koble til med kabel.

En mulig løsning er at flere funn samordner til én felles plattform for kraftforsyning. Disse fellesplattformene vil imidlertid koste om lag 15 milliarder kroner hver, ifølge rapporten.

«Det er usikkert hvem som skal løfte kostnaden for en felles plattform for strømforsyning, og også om det vil være lønnsomt. Denne usikkerheten gjør at vi ikke legger til grunn denne type elektrifisering», skriver Statnett.

Statnett tror ikke at Johan Castberg, 240 kilometer fra land, vil bli elektrifisert. Her er de helt på linje med Statoil, som la fram sitt syn på saken tirsdag. 

Kommentarer (31)

Kommentarer (31)