Det ble aldri noe av planene om å bygge gasskraftverk med fangst og lagring av CO2 i Elnesvågen i Møre og Romsdal med Sargas-teknologi. (Bilde: Industrikraft Møre)
Tidligere styreleder og daglig leder i Sargas AS, Henrik Fleischer, kom på kant med sine eiere og krever nå å få rettighetene til å bruke teknologien han selv var med å oppfinne for tolv år siden til å bygge gasskraftverk med fangst og lagring av CO2 i Storbritannia. (Bilde: Larsen, Håkon Mosvold)

SARGAS

Oppfinner krever å få bruke «eget» patent til å bygge gasskraftverk

Men aksjonærene nektet, og selskapet gikk konkurs.

6. november i år ble selskapet Sargas AS slått konkurs, etter å slitt med å ha betale kretidorene i lang tid.

Det skjedde etter at aksjonærene i Sargas vendte ryggen til Henrik Fleischer, og nektet å selge ham retten til å bruke CO2-renseteknologien han selv hadde funnet opp et tiår tidligere.

Det går fram av en begjæring om tvangslisens som Sargas Power Holdings Ltd., hvor Fleischer nå er daglig leder, sendte til Konkurransetilsynet 17. september.

Der krever han retten til å bruke teknologien Sargas AS eier rettighetene til.

– Brukte 350 millioner

Sargas AS ble stiftet i 2003 av teknologiens oppfinnere Flescher og Knut Børseth, og selskapet har ifølge begjæringen siden tidlig på 2000-tallet brukt om lag 350 millioner kroner på teknologi- og forretningsutvikling. Fleischer var lenge både daglig leder og styreleder i selskapet.

Teknisk Ukeblad har tidligere beskrevet teknologien i detalj. Den baserer seg på innfyring av gass i en trykksatt dampkjel. Det tilføres ikke frisk luft til dampkjelen, fyringen i dampkjelen benytter avgassen fra gassturbinen, med et trykk på ca. 8 bar, som forbrenningsluft. Det øker CO2-innholdet og reduserer oksygeninnholdet i dampkjelen.

Sargas’ teknologi bruker kjente komponenter satt sammen på en ny måte. Den er mer kompakt enn andre CCS-teknologier. Men det har vært vanskelig for Sargas å komersialisere teknologien.

– Strategiske uenigheter

I løpet av 2014 oppsto det i «strategiske uenigheter» mellom aksjonærene i Sargas AS om «spørsmålet om hvordan teknologien skal utnyttes av selskapet», går det fram av begjæringen om tvangslisens.

Den 23. desember 2014 ble det avholdt generalforsamling i selskapet, der det ble behandlet et tilbud om aksjekapitalinnskudd ved konvertering av lånekapital. Tilbudet ble imidlertid avslått av generalforsamlingen, og et nytt styre ble valgt.

Som følge av den dårlige økonomien i Sargas begjærte det nye styret straks gjeldsforhandling. Teknologirettighetene ble deretter solgt til CO2 Capsol AS, et nyopprettet datterselskap av Sargas AS.

På det tidspunktet hadde Sargas allerede forhandlet om kjøp av selskapet 2CO Power Yorkshire Ltd, som senere byttet navn til Sargas Power Yorkshire Ltd. Dette selskapet eier rettigheter til å bygge gasskraftverk med CO2-fangst i Storbritannia. Selskapet holder til i Don Valley i Yorkshire.

Støtte fra EU

Bakgrunnen for at Sargas var positive til prosjektet, var blant annet at Sargas Power Yorkshire Ltd. i 2009 fått økonomisk støtte fra EU for å bygge et anlegg for fangst og lagring av CO2.

60 millioner euro av tilskuddet var ubenyttet. Disse midlene kan brukes til å betale kostnader som leder opp til en endelig investeringsbeslutning for et gasskraftverk med CCS.

For styret i Sargas AS var dette «en gyllen anledning til å mobilisere EU-midler som risikokapital for å bygge sitt første fullskala anlegg, siden det ellers ifølge begjæringen nærmest ville vært umulig å skaffe til veie så mye risikokapital.

I forbindelse med den ekstraordinære generalforsamlingen i Sargas lille julaften 2014 valgte imidlertid selskapet å skrinlegge planene om oppkjøp av Sargas Power Yorkshore Ltd.

Samtidig ble styret informert om at en gruppe av aksjonærene i Sargas AS, deriblant Henrik Fleischer, ville kjøpe Sargas Power Yorkshire Ltd. De øvrige aksjonærene i Sargas ville ikke delta på satsingen i Storbritannia.

For å kunne skaffe egenkapital som er nødvendig for å benyttet tilskuddet fra EU, må imidlertid rettighetene til teknologien være sikret, understrekes det i begjæringen om tvangslisens.

Nytteløse forhandlinger

I januar i år startet derfor Sargas Power Holdings Ltd. forhandlinger med Sargas AS om lisens. Fram til august i år kom Sargas Power Holdings med flere forslag til lisensavtale for prosjektet i Storbritannia, som skulle bli et gasskraftverk på hele 900 MW med CO2-fangst. Til sammenligning er gasskraftverket på Kårstø 420 MW.

Konkurransetilsynet har valgt å hemmeligholde hvor store lisensinntekter dette ville gitt Sargas AS, og ingen av partene vil opplyse Teknisk Ukeblad om dette.

13. august meddelte Sargas AS til Sargas Power Holdings at forhandlingene var avsluttet. I Sargas Power Holdings’ begjæring om tvangslisens beskrives prosessen slik:

«Til tross for at det ble lagt frem svært komplekse forslag til lisensavtaler på det Sargas Power Holdings Ltd. mente var markedsmessige vilkår, fikk aldri Sargas Power Holdings Ltd noen saklig begrunnelse på hvorfor forslaget ble avvist. Begrunnelsen som ble gitt var at Sargas AS mente Sargas Power Holdings Ltd. spekulerte i Sargas AS sin svake finansielle stilling, samt at betingelsene i forkant til lisensavtale ville medføre at Sargas Power Holdinigs Ltd. fikk en urimelig fordel på bekostning av aksjonærene og kreditorene i Sargas AS».

Ifølge Sargas Power Holdings skal Sargas AS ikke ha forklart på en god måte hva denne fordelen skulle bestå i, eller «hvorfor en lisensavtale på markedsmessige vilkår skulle utgjøre en slik fordel».

Istedenfor å fortsette å forhandle skal Sargas AS ha opplyst at de ville forsøke å selge lisenser til andre.

– Ubegrunnede anklager

I etterkant «fulgte ubegrunnede anklager rettet mot Sargas Power Holdings Ltd. og dets tilknyttede personer», hevdes det i begjæringen om tvangslisens.

Beslutningen å nekte lisens ble opprettholdt av Sargas AS’ generalforsamling 15. september 2015. «Som følge av dette er situasjonen i Sargas Power Holdings Ltd. helt fastlåst», heter det i begjæringen.

I Don Valley-prosjektet skulle CO2en lagres under havbunnen utenfor Storbritannia. Dette skulle gjøres i samarbeid med Shell, National Grid og Englands største kullkraftselskap Drax, og med støtte fra britiske myndigheter. Dette CO2-røret skulle også benyttes av andre aktører. Sargas Power Holdings håper også at CO2 etter hvert skal bli brukt til økt oljeutvinning (EOR).

Sargas AS skal ifølge begjæringen ha innhentet kostnadstilbud på fullskalaanlegg og hevder at selskapets teknologi er den mest «regningssvarende teknologien» i verden, hvor 90 prosent av CO2-en fra kraftproduksjonen fanges.

«Basert på tallene er det grunn til å tro at byggingen av et anlegg med patentet til Sargas AS og CO2 Capsol AS, vil koste en sjettedel av å bygge samme type anlegg med andre teknologier», hevdes det.

Dersom prosjektet blir gjennomført, ville det være «første gang noen kan levere strøm laget av gass, forurensningsfritt og med fortjeneste».

Etter en «pre-kommersiell fase», der kraftverket og leveranselinjene for CO2 til lagring ferdigstilles, ville «beslutning om iverksettelse følge, planlagt til ultimo 2016».

Les også: Slik gjorde han passivhuset til et smarthus. Og snart blir det et plusshus

Klokkertro på teknologien

Gasskraftverket som utvikles av Sargas Power Yorkshire Ltd er basert på patenter som også kan benyttes til forbrenning av kull. Dette omfattes også av patentet til Sargas AS og CO2 Capsol AS.

«Ved å installere CCS-anlegg med lave kostnader, kan kullkraftverk som per i dag legges ned i stor utstrekning, bli lønnsomme. Når en tar hensyn til at nær 45 % av verdens elektriske energi genereres fra kull, at denne energien er den rimeligste, samt at kull finnes overalt i verden, også i utviklingsland, er det klart at bruk av CCS-teknologi for kullkraftverk vil være viktig for verden», argumenterer Sargas Power Holdings’ begjæring om tvangslisens.

De understreker at teknologien har vært utviklet over 12 år, og at ny teknologiutvikling antas å ville ta minst like lang tid.

«Teknologien og patentene til Sargas AS og CO2 Capsol AS er et resultat av møysommelig samarbeid mellom forbrennings- og kjemi-teknologimiljøer verden over og vil være svært krevende å gjenta. Sargas Power Holdings Ltd. kan ikke utvikle ny teknologi, med de samme regningssvarende resultater, uten å krenke eksisterende patentrettigheter», hevdes det.

I tillegg vises det til at EU på et tidspunkt arbeidet med 10 CCS-prosjekter, men at Don Valley-prosjektet er det eneste gjenværende, «og fremstår som Europas mest modne CCS-case».

Videre hevder selskapet at muligheten for bygging av utslippsfrie fossile kraftverk uten bruk av Sargas’ patent i dag fremstår «som en helt teoretisk mulighet».

Fristen løper ut

Fristen for å bruke EU-midlene utløper imidlertid allerede 31. desember 2015.

«Det er derfor helt essensielt at lisens oppnås før dette, slik at Sargas Power Holdings Ltd. kan vise til en lisensavtale for å fremskaffe egenkapital til å benytte de resterende EU-midlene innen firsten.

Selskapet påpeker også at Sargas AS og CO2 Capsol AS i dag ikke tilbyr produktet de har lisens til, og at de heller ikke har noen mulighet til å gjøre det.

«Ved å ikke benyttet patentet i form av lisensiering, utelukker Sargas AS og CO2 Capsol AS enhver konkurranse på markedet for CO2-fangst, da patentet er helt avgjørende for frembringelsen av et utslippsfritt kraftverk», hevdes det i begjæringen.

Samtidig har Sargas AS «ingen realistiske muligheter for å utnytte patentet kommersielt».

Sargas Power Holdings skriver at «Sargas hevder det motsatte, men mangler alternativer der finansieringen støttes politisk».

Videre hevdes det i begjæringen at privat kapital aldri vil kunne erstatte EUs økonomiske satsing for å oppnå klimaendringer. «Investeringene på dette stadiet er betydelige og risikoen for stor», skriver Sargas Power Holdings.

Les også: Stubben stanset vannkraft-drømmen i den lille bygda

–  Personlig konflikt

Selskapet hevder derfor at det er vanskelig å forstå at Sargas AS ikke godtok tilbudet, som ble gitt «på markedsmessige vilkår», siden det ville gitt selskapet «sårt tiltrengte inntekter» i en situasjon der selskapet var under gjeldsforhandlinger «slik at aksjenes verdi nærmest er tapt».

«Basert på patentet, vil dette bety en dramatisk verdiøkning for selskapet», het det i begjæringen. Avtalen skal nemlig ha vært «svært mye mer innbringende økonomisk enn de summer man vil få for patentet dersom det selges videre».

To måneder etter at begjæringen ble skrevet, gikk Sargas som nevnt konkurs.

Sargas Power Holdings mener Sargas sitt nei til å dele patentet i realisten synes å være begrunnet i en «personlig konflikt mellom aksjonærene i Sargas Power Holdings Ltd. på den ene side og aksjonærene og styret i Sargas AS på den andre side».

Videre hevder Sargas Power Holdings at Sargas handler i strid med allmenne interesser når de nekter å gi patentet, og viser til at det er viktig å utvikle teknologi som reduserer CO2-utslippene.

Fleisher vil ikke utdype det som står i brevet om uenigheter mellom de to selskapene og om hvor mye penger Sargas Power Holdings har tilbudt Sargas for lisensen.

– Dette ønsker jeg ikke å kommentere, sier Fleischer til Teknisk Ukeblad.

Fikk mange tilbud

Frode Lervik var styreleder i Sargas AS fra desember 2014 til november i år. Han skriver i en epost til Teknisk Ukeblad at han ikke har sett begjæringen om tvangslisens og at han ikke ønsker å kommentere den.

Men han ønsker å presisere at «generalforsamlingen støttet styrets forslag og godkjente konvertering av gjeld 23. desember i fjor», men at «det var mange kreditorer som ikke ønsket å konvertere gjeld til egenkapital». 

Han skriver videre at styret i Sargas AS i ni måneder forsøke å bli enig med Sargas Power Holdings om salg av lisens. «De fikk mange tilbud, men dessverre var det en del viktige elementer man ikke ble enige om».

Auksjon

For videre spørsmål henviser han til bostyret. Partner Thomas Piro i advokatfirmaet Kvale, som bistår bostyret, forteller at boet skal selge de immaterielle rettighetene og altså patentet.

– Da er selvfølgelig spørsmålet hva boet råder over. Da ligger begjæringen om tvangslisens inne. Vi kommer ikke til å gjøre noe dypdykk i den begjæringen, vi kommer til å selge IPR-en og gjøre kjøper oppmerksom på at det ligger en begjæring om tvangslisens. Så får det bli et forhold mellom kjøper og de som har begjært tvangslisensen, sier Piro.

– Hvor mye tror du patentet kan være verdt?

– Det er vanskelig å si. Det vil bli solgt på auksjon, så får vi se hva det ender opp med. Dette er ikke produkter man vanligvis kan gå inn i en butikk å kjøpe, så det er vanskelig å sette en markedspris på det. Det blir opp til interessentene å vurdere hva de mener det er verdt og hva de legger inn av bud, sier han.

Det er mange kreditorer, og de har meldt inn krav i boet på ca. 160 millioner kroner.

Kan ta tid

Avdelingsdirektør Ingrid Kjeldstad Gullaksen i Konkurransetilsynet sier til Teknisk Ukeblad at saken fremdeles er under behandling.

Hun kan ikke si når det kan ventes en avgjørelse.

– Først må partene få anledning til å uttale seg om saken, så det kan ta noe tid, sier Gullaksen.