De som ville bygge ut Renåa, la i sin søknad ikke skjul på at den sterkt truede og derfor fredede råtetvedbladmosen (bildet) fantes i elven. (Bilde: Økosøk)
Den rødlistede lavarten trådragg fantes i Renåa (bildet), noe som bidro til at søknaden ble avslått av NVE. (Bilde: Økosøk)

BYGGE SMÅKRAFTVERK

Stubben stanset vannkraft-drømmen i den lille bygda

Utbygger kaller det hele «bortimot latterlig».

Rødlistearter er småkraftutbyggeres skrekk. Det stoppet også det planlagte Renåa-kraftverket (2 MW) i Rendalen kommune. Etter mange års planlegging kom den tunge beskjeden fra NVE for en snau måned siden.

Initiativtaker Anne Karen Hagen Kjølhamar er skuffet.

– Jeg er selv glad i Renåfallet. Men jeg synes det er i overkant mye fokus på rødlisteartene. At mose og bark på en tømmerstokk i en bekk skal stoppe en mulighet til å skaffe både arbeidsplasser og inntekter i ei lita bygd, synes jeg kan virke bortimot latterlig, sier hun til Teknisk Ukeblad.

Kjølhamar er opptatt av naturverdier, og i søknaden ble det ikke lagt skul på at det var rødlistearter i området. En rapport bestilt av NVE viser imidlertid at mange av utbyggernes konsulenter overser de aller fleste av rødlisteartene.

Feltarbeidet, som er gjort i et tyvetalls vassdrag på indre Østlandet og i midtre Hordaland, har avdekket 166 rødlistefunn blant lav og moser, mens det totalt ble gjort 13 funn i de opprinnelige småkraftutredningene.

Utbyggernes konsulenter klarte altså ikke engang å finne ti prosent av rødlisteartene.

–  Kompetansemangel

Feltarbeidet avdekket 14 steder med naturområder av svært viktig verdi, mens småkraftprosjektene selv kun fant ett.

Det er «et stort behov for å få bedre rutiner og strengere kontroll med utførte utredninger», og kompetansekravene til de som utfører oppdragene bør økes.

Forfatterne av rapporten mener en sentral årsak til svakhetene i småkraftutredningene skyldes kompetansemangel, og de etterlyser bedre artskunnskap.

Men de mener også at situasjonen kan skyldes «manglende bevissthet omkring betydningen av oppmerksomhet på arbeidsoppgaven og manglende motivasjon».

Foreslår gransking

Flere av de påviste avvikene er ifølge rapporten så klare og grove at «det kan stilles spørsmål ved om kravene som er satt i nåværende småkraftveileder har blitt brutt».

Rapportforfatterne mener NVE bør utføre en generell risikoanalyse av konsekvensutredninger og konkretisere hva som kan aksepteres av avvik ved kontroll.

De foreslår også at det gjøres en gransking av saksbehandlingen i småkraftsaker, og om de påviste svakhetene også opprettholdes eller forplantes inn i den offentlige forvaltningen.

Videre stilles det også spørsmål om det bør opprettes et eget nasjonalt kontrollorgan, for eksempel en Miljørevisjon, som del av Riksrevisjonens ansvarsfelt.

– Ikke ute av kontroll

Seksjonssjef Øystein Grundt i NVE synes det er bra at variasjonene mellom funnene kommer fram.

– Det er viktig å ha fokus på og kompetanse om dette når vi går gjennom søknader og sender de ut på høring, sier han til Teknisk Ukeblad.

– Når kontrollen avdekker at utbyggerne ikke engang fant ti prosent av rødlistelokalitetene i områdene det skal bygges, viser ikke det at situasjonen er fullstendig ute av kontroll?

– Denne informasjonen fra tiltakshaverne er bare en av flere informasjoner vi benytter når vi skal treffe vedtak i disse sakene. Så dette er absolutt ikke ute av kontroll, men det viser også nytteverdien av dette FoU-prosjektet vi her har fått gjennomført og som vil bidra til å styrke vårt beslutningsgrunnlag ytterligere.

Mange informasjonskilder

– Undersøker dere opplysningene om rødlistearter fra de som søker?

– Vi gjør ikke etterundersøkelse i ethvert prosjekt. Men vi vurderer søknaden med rapporten når vi får den inn, og om vi da mener det er behov for tilleggsundersøkelser. I en god del tilfeller fremmer vi krav om det. I tillegg får vi informasjon fra høringspartene, fra befaringer og søk i tilgjengelige databaser, som naturbase og artskart. Samlet sett mener vi derfor at vi har et grunnlag som er godt nok til å treffe vedtak i sakene, sier han.

– Ville det være fornuftig å ha en egen miljørevisjon som en del av riksrevisjonen, slik det foreslås i rapporten?

– Det er ikke opp til oss å vurdere. Det må i tilfelle gjelde alle miljøinngrep, uavhengig av tiltakstype og hvilket lovverk de behandles etter.

– Er du enig i at det er stort behov for strengere rutiner, slik det hevdes i rapporten?

– Vi tar til etterretning at forfatterne av rapporten hevder det, men vi oppfatter ikke rapporten slik at det er rutinene til NVE i seg selv som er svake, sier Grundt.

Stoppet av mose

Anne Karen Hagen Kjølhamar, som fikk prosjektet sitt stanset, er ikke sikker på om alle artene som står på rødlisten, faktisk er så truet som myndighetene vil ha det til.

– Jo flere steder de gjør befaringer, desto flere rødlistearter finner de. Da vil det kanskje vise seg at det ikke er så få av dem som de trodde, sier Kjølhamar.

Hun er svært misfornøyd med hvor lang tid NVE har brukt på å behandle søknaden, som ble levert inn i 2009.

– Det er rett og slett respektløst overfor initiativtakerne å bruke så lang tid. Sju år har gått siden vi begynte arbeidet med søknaden. Hva i all verden bruker de tiden på? Når årene går, forandrer også lovverket seg, det kommer stadig nye og andre krav om undersøkelser og nye og dyre befaringer, sier hun.

Hun har ingen fullstendig oversikt over hvor mye penger de har brukt på søknadsprosessen, men sier at det dreier seg om mye penger.

– Skulle du ønske at kommunen hadde mer selvråderett i slike saker?

– Nei, i og forseg ikke. Jeg synes det er god kontroll på dette og at det forvaltes på en trygg måte. Men etter min oppfatning bør det stilles strengere krav til NVEs tidsbruk og arbeidsmetoder.

Vil ikke speuklere

Grundt i NVE avviser at det er for mye fokus på rødlistearter.

– Vi må forholde oss til det som er gjeldende rødlistearter når vi gjør vurderingene. Vi kan ikke spekulere i om det er mer eller mindre av dem. Så skal vurderingene av arter og hvor truet de er og hvordan de eventuelt blir påvirket av en utbygging, veies opp mot andre effekter før det gjøres en samlet vurdering, sier han.

– Renåa-utbyggerne måtte vente seks år før de fikk svar på søknaden sin fra 2009. Er ikke det for lenge?

– Rundt 2009 var det lang kø for å få søknadene behandlet. Vi har brukt det vi hadde av tilgjengelige ressurser, og klarte ikke å behandle den raskere. Da er det forståelig at det oppfattes som frustrerende for en del søkere å måtte vente så lenge.

Han understreker at ventetiden for søkere i dag er betraktelig kortere.

Krever ny gjennomgang

Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken frykter at det i mange tilfeller er gitt konsesjon til utbygginger som har gjort langt større skade på naturen enn det utbyggerne opplyste om i sine utredninger.

– Bare siden 2000 har det vært innvilget over 1000 konsesjoner til vannkraftutbygginger, de aller fleste småkraftutbygginger. Vi spør oss nå hva vi har mistet av naturverdier uten at vi har vært klar over det, som følge av at utredningene som dannet grunnlag for beslutningene, ikke holder mål, sier han.

Haltbrekken understreker at Naturvernforbundet lenge har sagt at småkraftutredningene er for dårlige.

– Denne rapporten viser dessverre at vi hadde rett. Nå må alle saker som ikke er ferdigbehandlet og saker hvor konsesjon er gitt, men utbyggingen ennå ikke startet, gjennomgås på nytt for å sikre at man har god nok kunnskap om naturverdiene før vi mister enda mer uerstattelig natur. Rappotten må føre til selvransakelse både hos selskapene som utfører miljøundersøkelser for utbyggerne og i NVE. Behandlingen av småkraftsaker går over stokk og stein, sier Haltbrekken.