Dekket til Lundins Edvard Grieg-plattform ble nylig gjort ferdig av Kværner Stord. Feltet skal etter planen settes i drift i år, men det er fortsatt uavklart hvordan plattformens varmebehov skal dekkes hvis det blir en områdeløsning med kraft fra land for hele Utsirahøyden i 2022, slik Stortinget har bestemt. (Bilde: ØYVIND SÆTRE/Lundin)

KRAFT FRA LAND TIL UTSIRAHØYDEN

OED: El- eller gasskjel på Edvard Grieg koster «milliarder»

Leverandør: Kun snakk om 30 millioner.

Stortinget har bestemt at alle feltene på Utsirahøyden, også Edvard Grieg, skal få kraft fra land når det etableres en områdeløsning, senest i 2022.

Edvard Grieg-feltet, som etter planen skal settes i drift i år, får kraftbehovet dekket fra egenprodusert kraft fra to gassturbiner på 30 MW hver. Varmebehovet skal dekkes av varmegjenvinning fra turbinene.

Hvis Edvard Grieg skal få all kraft fra land, vil det imidlertid ikke være noen vits å la gassturbinene gå for å lage strøm. Hele poenget med en elektrifisering er nemlig at gassturbinene skal stenges ned, for å redusere Norges CO2-utslipp.

Om gassturbinene skrus av, ville man måtte dekke varmebehovet enten med elektriske eller gassfyrte kjeler.

Les også: Statoil vurderer å elektrifisere Njord-plattformen

«Flere milliarder»

Da Plan for utbygging og drift (PUD) for Johan Sverdrup-feltet ble presentert i slutten av april, slo Olje- og energidepartementet (OED) fast at en nedstengning av begge gassturbinene på Edvard Grieg ville bli svært dyrt.

«Foreløpige studier operatøren har gjennomført, viser at en løsning der varmebehovet dekkes med elektriske eller gassfyrte kjeler, i stedet for gjennom varmegjenvinning fra én gassturbin når områdeløsningen er på plass, kan medføre kostnader på flere milliarder kroner», skrev departementet.

Årsaken oppgis å være behov for betydelige modifikasjonsarbeider på plattformen og at produksjonen må stanses. Og stans i produksjonen gir ifølge oljenæringen nåverditap, som følger av at en krone tjent i dag er mye mer verdt enn en krone tjent om flere år når den utsatte produksjonen tas igjen.

Videre hevder OED at det er «liten erfaring med elektriske kjeler i oljeindustrien, og at det vil være nødvendig med en kvalifiseringsprosess.

Departementet opplyste at det ifølge Oljedirektoratet «er samfunnsøkonomisk mest hensiktsmessig at varmebehovet dekkes med eksisterende varmegjenvinningsenhet tilknyttet en gassturbin».

Les også: Er dette de 10 største ingeniørbragdene i Norge siden frigjøringen?

– Kun 30 millioner

Direktør Kim Kristensen i Parat Halvorsen, som selger både el- og gasskjeler, synes tallene virker høye.

– Selve kjelen er ikke spesielt kostbar. Det er snakk om rundt 15 millioner kroner. Selve installasjonen komplett, med alt av kabling og transformator etc. kan umulig koste særlig mer enn 30 millioner kroner, sier Kristensen til Teknisk Ukeblad.

Han tror Lundin kommer opp i milliardsummene ved å regne med utsatte inntekter som følge av stopp i produksjonen. Kristensen mener imidlertid at det ikke er nødvendig med noen stopp for å få anlegget installert.

– De har jo allerede installert gassturbiner med varmegjenvinning om bord. Gass- og elkjeler kan dermed installeres under drift. Man kan sågar teste det før det settes i drift, fordi pakken er så liten. For slik jeg forstår det, skal prosjektet være hundre prosent klart for landstrøm. Og da må de ha et mottakssystem klart. Så langt jeg kan se, er det bare kablingen som mangler, sier Kristensen.

På plattformen kan man ifølge Kristensen sette opp en helt standard kjel.

– Så lenge det er en bunnfast installasjon, er ikke det noe problem. Vi har dessuten kvalifisert en som kan stå på flytende installasjon, i Mexico-gulfen. Men Edvard Grieg er bunnfast, og man trenger ikke ta hensyn til bølgebevegelsene, sier han.

Les også: Norsk selskap gjorde det «umulige» mulig. Nå har de fått pris

– Moden teknologi

Kristensen er overrasket over departementets påstand om at teknologien skulle kreve ekstra kvalifisering.

– Teknologien finnes, både for gassfyrt og elektrisk kjel. Jeg er uenig i at det trengs en kvalifiseringsjobb på noen av de teknologitypene. Vi har levert denne typen kjeler til krevende industrikunder i over 20 år.

En gassfyrt kjel har ifølge Kristensen en virkningsgrad på om lag 90 prosent, mens en elektrisk kjel har en virkningsgrad på drøye 99,5 prosent.

Han opplyser at det er relativt liten forskjell i investeringskostnader mellom en gassfyrt og en høyspent elektrisk kjel.

– En gassfyrt kjel er et godt alternativ. Når man ser på totalvirkningsgraden med å føre strømmen ut til plattformen, tror jeg det nesten går opp i opp, sier Kristensen.

En elkjel har imidlertid den fordelen sammenlignet med en gasskjel at den er enklere å drifte. Den gassfyrte er ifølge Kristensen en del tyngre og tar noe mer plass.

Les også: ABB får kraft fra land-kontrakt på Sverdrup

– Tulletall

Teknologiansvarlig, og sivilingeniør Marius Gjerset i miljøstiftelsen Zero, synes det fremstår veldig rart at det skal koste milliarder og kreve teknologiutvikling å få på plass elkjel på Edvard Grieg for å få faset ut gassturbinene.

– Begrunnelsen fremstår som ganske hul. Jeg forstår dette som et forsøk på omkamp for å unngå elektrifisering av Edvard Grieg.  Om lisensen har tatt beslutninger som vil kreve ombyggingskostnader for å få full elektrifisering, er det en risiko de har tatt helt selv, vel vitende om at Stortinget har pålagt tilrettelegging for elektrifisering. Da er det bare veldig dumt og merkelig at de nå forsøker å vri seg unna, sier Gjerset til Teknisk Ukeblad.

Han regner med at det høye tallet kommer av at Lundin har brukt kostnaden ved utsatt produksjon og regnet med nåverditapet.

– Dette er et tulletall. Verdiene i produktene og reservoaret vil fremdeles være der, også hvis man skulle ha litt nedetid på plattformen som gjør at produksjonen blir utsatt. Slike regnestykker er noe oljeselskapene alltid trekker fram, og det gjør at enhver miljøløsning blir feid av banen med argumenter om nåverditap. Man må isteden se på hva ombyggingen koster, og da er det snakk om små beløp for å gjøre et betydelig klimatiltak, seir han.

Les også: Vi bruker mer og mer olje: Slik vil ekspertene snu trenden

– Beslutning tatt før min tid

I slutten av april tok KrFs Kjell Ingolf Ropstad opp saken i Stortinget med energiminister Tord Lien (Frp).

– Hvordan er det mulig at et vedtak som Stortinget har vært så tydelig på – både da og senere, bekreftet gjentatte ganger i ulike sammenhenger, ikke følges opp på en bedre måte? Det kan bli en stor ekstra regning på fellesskapet. Hadde det blitt gjort tidligere, ville det vært små kostnader, sa Ropstad.

Lien svarte at PUD for Edvard Grieg ble levert inn lenge før han ble statsråd, men at innretningen er forberedt på å dekke kraftbehovet sitt med kraft fra land.

På spørsmål fra Venstres Ola Elvestuen svarte Lien at han ikke hadde noen grunn til å mene at operatøren, altså Lundin, ikke har fulgt opp det de har fått av direktiver fra OED i perioden før Lien ble statsråd.

– Men det er altså en beslutning som er tatt før min tid, sa Lien.

Les også: 7 grafikker som forklarer hvorfor Johan Sverdrup-feltet er så viktig

– Beslutningen tas senere

På spørsmål fra Teknisk Ukeblad om kravet om elektrifisering kan anses som fulgt dersom en av gassturbinene på Edvard Grieg ikke stenges ned, men fortsetter å gå for å sikre varmeforsyningen, svarer energiministeren følgende:

– Det som ligger fast nå, er at i fase to vil det bli lagt til rette for kraft fra land. Når det gjelder varmebehovet på Utsirahøyden, vil Stortinget få det til behandling i forbindelse med utbyggingen av fase to på Johan Sverdrup.

– Men signalene du gir er at det er greit å ha en gassturbin stående for å levere varme til Edvard Grieg?

– Jeg sier at det skal vi ta stilling til når fase to kommer til oss og til Stortinget.

– Men du må vel gi Edvard Grieg signaler om det allerede nå?

– Stortinget har sagt at kraft fra land skal på plass og at det vil bli kraft fra land.

Oslo  20140108.Olje- og energiminister Tord Lien i Stortingets spørretime onsdag.Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
– Stortinget har sagt at kraft fra land skal på plass og at det vil bli kraft fra land.Energiminister Tord Lien (Frp) vil ikke utdype regnestykket som skal vise at det kan koste «flere milliarder» å stenge ned begge gassturbinene på Edvard Grieg-feltet og dekke varmebehovet med gass- eller elkjeler isteden. Bendiksby, Terje

– Men skal all kraften skal komme fra land, og skal turbinene stenges ned?

– Det er klart at når man skal skifte ut begge turbinene, må man stenge ned produksjonen. Men det skal vi ta stilling til når saken skal fremmes for Stortinget.

– Men burde du ikke statuere et eksempel og kreve at Lundin følger opp kravene fra myndighetene om elektrifisering?

– Det er viktig å huske på at PUD-en som ligger til grunn for utbyggingen er behandlet av Stortinget. Bak den forrige regjeringen sto et betydelig flertall på Stortinget.

– Så du ser ingen grunn til å stille strengere krav til tilrettelegging for elektrifisering av Edvard Grieg?

– Det skal vi ta stilling til når vi kommer i fase to, da skal det myndighetsbehandles, avslutter Lien, før han haster videre.

Les også: Nancy (47) mistet jobben på grunn av oljeprisen. Nå er hun Uber-sjåfør

Nekter innsyn i tallene

Teknisk Ukeblad har krevd innsyn i underlagsmaterialet for vurderingen av at det skal koste flere milliarder kroner å legge til rette for nedstengning av turbinen. OED har imidlertid avslått vårt innsynskrav.

Teknisk Ukeblad har også stilt en lang rekke oppfølgende spørsmål på epost om temaet, blant annet om hvordan departementet har kommet fram til at det kan være snakk om ekstrakostnader på flere milliarder kroner.

Et like viktig spørsmål som vi stilte var om «kraft fra land» innebærer at hele kraftbehovet skal komme fra land, eller om Stortingets vedtak om kraft fra land også anses oppfylt om kun deler av kraften til Edvard Grieg kommer fra land, mens resten kommer fra en gassturbin som i tillegg produserer varme.

Etter en drøy ukes venting får vi oversendt følgende kommentar på epost fra politisk rådgiver i OED, Elnar Holmen (Frp):

«Gjennom områdeløsningen vil feltene Krog, Grieg, Aasen og Sverdrup alle få kraft fra land. Det vil arbeides videre med den langsiktige løsningen for å dekke varmebehovet på Grieg-feltet. Vi ønsker ikke å gå nærmere inn på detaljer rundt løsningene som vurderes nå».

«Gjennom områdeløsningen vil feltene Krog, Grieg, Aasen og Sverdrup alle få kraft fra land. Det vil arbeides videre med den langsiktige løsningen for å dekke varmebehovet på Grieg-feltet. Vi ønsker ikke å gå nærmere inn på detaljer rundt løsningene som vurderes nå».Lundin understreker at de har klargjort Edvard Greig-plattformen for kraft fra land. Det er imidlertid ennå uavklart om en av plattformens to gassturbiner vil gå selv etter at feltet elektrifiseres. Lundin

– 

Urealistisk elektrifisering i 2011

Kommunikasjonsdirektør Frøydis Eldevik i Lundin Norway hevder at Edvard Grieg-plattformen er designet for å ta imot elektrisk kraft fra land når områdeløsningen er på plass.

Hun opplyser imidlertid at selskapet vurderer hvordan plattformens varmebehov skal dekkes. Eldevik bekrefter at selskapet har advart myndigheten om at krav om gassfyrte eller elektriske kjeler kan koste flere milliarder kroner.

Men hun vil i likhet med myndighetene ikke gi ut tall eller regnestykker som sannsynliggjør den påståtte milliardkostnaden.

– Hvorfor har dere ikke fulgt opp dette, men ventet til nå når plattformen er ferdig bygget og kostnadene ved endring naturlig nok blir store?

– Det er viktig å huske at i 2011 var ikke scenariet med en områdeløsning realistisk, og ingen hadde knapt tatt inn over seg hvor stort Johan Sverdrup-feltet egentlig var i en utbyggingssammenheng. Allikevel designet vi plattformen for å kunne ta imot strøm fra land dersom en områdeløsning kom på plass. På det tidspunktet var det imidlertid høyst usikkert, og vi var helt nødt til å forberede plattformen med egen kraft, all den stund Edvard Grieg ikke kan bære en kraft fra land løsning alene. Vi preinvesterte i noe som vi på det tidspunktet ikke visste ville bli brukt, sier Eldevik.

Ingen i verdenstoppen: Ingen i verdenstoppen: – Norsk petroleumsforskning burde være bedre

– Ingen omkamp

– Kan all kraften komme fra land?

– Det er det hele diskusjonen går på.

– Men er dere klare for det?

– Ja, det er det man jobber med å få en teknisk og økonomisk avklaring på, og hvor langt man skal gå når det gjelder varmebehovet.

– Så det at den er klar til å ta imot kraft fra land innebærer ikke at hele kraftbehovet nødvendigvis skal kunne komme fra land?

– Det kan det gjøre, hvis det er det som blir beslutningen.

– Men det er altså her de mulige milliardkostnadene i forbindelse med en ombygging kommer inn?

– Ja. Men det er viktig å få fram at i det store bildet er hele plattformen tilrettelagt for strøm fra land.

– Men om man skal ta varme fra en av de eksisterende gassturbinene, vil det jo ikke være rasjonelt å skru av strømmen på turbinen og isteden ta strømmen fra land? Da må man jo utnytte strømmen fra turbinen? Og da er jo ikke plattformen klargjort for strøm fra land, om man forutsetter at man må ha en turbin gående for å lage varme?

– Nei, det er det som er diskusjonen, sier hun.

Hun ønsker ikke å vurdere Parat Halvorsens prisanslag på 30 millioner kroner.

– Det har vi ingen kommentar til. Vi som operatør gjør våre tekniske og økonomiske vurderinger. De har én leveranse som de skal gjøre, det er noe helt annet hvordan den skal installeres og hvordan det skal gjøres, sier hun.

Eldevik avviser Zeros påstand om at det skal være snakk om noe forsøk på omkamp om elektrifiseringsvedtaket fra Stortinget.

– Det har ikke noe med omkamp å gjøre i det hele tatt. Dette er en videre modning av løsninger som vi har full interesse av å implementere.

Øystein Noreng: «Bak kulissene foregår et høyt spill om oljeprisen»

– Alvorlig

KrFs Kjell Ingolf Ropstad, som har jobbet mye med elektrifiseringssaken på Stortinget, er ikke fornøyd med OEDs behandling av saken.

– Når Stortinget har gjort et vedtak er det meget alvorlig dersom det stemmer at det nå vil koste flere milliarder å nå få dette gjennomført, sier han til Teknisk Ukeblad.

Ropstad er heller ikke fornøyd med Lundins oppfølging. Han viser til at debatten rundt behandlingen av PUD for Edvard Grieg tydelig viste at Stortinget ville dekke hele kraftbehovet med kraft fra land og stenge ned begge turbinene. Han viser til at daværende energiminister Ola Borten Moe (Sp) ble utfordret på nettopp dette.

– Da PUD for Edvard Grieg ble behandlet, var tiltakskost for områdeløsning med Ivar Aasen og Gina Krog beregnet til ca. 700 kroner per tonn CO2. Alle var tydelige på at det derfor var mer fornuftig å gjøre denne elektrifiseringen i sammenheng med utbyggingen av Johan Sverdrup i stedet. Forberedelsene måtte jo være med en stor tro på at kraft fra land kom, sier Ropstad.

Nå ønsker han å komme til bunns i hva de påståtte milliardkostnadene består i.

– Jeg nekter å godta at man fra selskapene og myndighetenes side bare kan si «flere milliarder» uten å dokumentere dette, når plattformen ifølge Lundin jo skal være 100 prosent klar for kraft fra land. Dette er nok et eksempel på at vi ikke har et godt nok regime for å forvalte ressursene våre på en best mulig måte. Hvor har OD og OED vært i denne saken, spør Ropstad.

Interne detaljer avslører: Interne detaljer avslører: Sverdrup-oljen blir mindre verdt enn vanlig olje