Transportsektoren kommer i stor grad til å være avhengig av fossile energikilder de neste 25 årene. Hva kan man gjøre for å motvirke dette? Teknisk Ukeblad har snakket med to eksperter for å få svar. (Foto: Kjersti Magnussen/Colourbox)

OLJEETTERSPØRSEL

Vi bruker mer og mer olje: Slik vil ekspertene snu trenden

Dette er ekspertenes oppskrift for fornybarsamfunnet.

Denne uken skrev Teknisk Ukeblad at det fremdeles er en lang vei til et transportsamfunn der man baserer seg på fornybare energikilder.

På kort sikt peker amerikanske Energy Information Administration (EIA) på at forbruket av flytende fossilt brensel skal øke med to millioner daglige fat oljeekvivalenter frem til 2016.

OPEC spår at antall passasjerbiler skal bikke 2,1 milliarder i 2040 - mer enn en dobling av dagens globale bilpark.

Les også: Oljekrisen er en enestående anledning til å bygge veier og jernbaner

Flere stikkord

Fellesnevneren er i alle tilfeller at transportsektoren i stor grad kommer til å være avhengig av fossile energikilder de neste 25 årene.

Går det an å motvirke denne utviklingen? Kan man få en transportsektor som baserer seg på fornybar energi?

Batterikapasitet, infrastruktur, bioenergi og belønning av grønne teknologier er stikkord forsker Lasse Fridstrøm ved Transportøkonomisk institutt (TØI) og Bjørn Kjærand Haugland, konserndirektør med ansvar for bærekraftig utvikling i DNV-GL, trekker frem når de skal svare på disse spørsmålene.

Les også: Stanser hundrevis av rigger: Kan gi hopp i oljeprisen

Batteriteknologi

Instituttsjef Lasse Fridstrøm ved Transportøkonomisk institutt.
Forsker Lasse Fridstrøm ved Transportøkonomisk institutt. Terje Bendiksby
– Hvis alle i Norge skulle gå over til elektriske biler, ville forbruket bli forbausende lavt, selv om det vil kreve en viss oppgradering av nettet. Seks prosent av norsk vannkraftproduksjon ville alene vært nok til å drive alle landets personbiler, sier Fridstrøm ved TØI.

– Infrastrukturkostnaden ved overgang til elbiler er forholdsvis lav: Man trenger en kontakt i garasjen og noen ladestasjoner. Den største utfordringen er å skaffe ladestrøm til alle dem som er henvist til å parkere på offentlig gate eller vei, sier han.

Han mener alt ligger til rette for flere elbiler på veiene, både her hjemme og i resten av verden

Fridstrøm sier det er to vesentlige forskjeller man må ta hensyn til når man snakker om fossil energi og batteriteknologi. Han peker på at fossil energi har en energitetthet man foreløpig ikke er i nærheten av med batterier, gitt at energiinnholdet per kilo er rundt 50 ganger så høyt som i batterier. Samtidig er elmotoren tre, kanskje fire ganger så effektiv som bensinmotoren.

Les også: – Høyere engangsavgift på fossilbiler eneste virkemiddel som virkelig monner

Vanskelig med godstransport

Forskeren mener det blir verre å gjøre det samme innenfor godstransport.

Han forteller at det finnes ideer om å strekke en ledning i øvre høyre felt på motorveien, slik at vogntog kan hente strøm gjennom en pantograf. Fridstrøm tror likevel det blir vanskelig å bygge infrastruktur som dette fordi det krever et internasjonalt utbyggingssamarbeid - gitt at godstransporten er internasjonal.

Les også: – Hvis dette er sant, blir oljen verdiløs

Vil belønne fornybarteknologier

Haugland i DNV-GL mener man må flytte trafikk fra privatbiler til kollektivtrafikk, gods fra bil til bane og gods fra bane til sjø. I tillegg tror han man må få de tunge kjøretøyene over fra diesel til gass, mens flere små biler må bruke elektrisk kraft.

Får å få til et skifte som dette, mener han man må bruke lignende elbil-politikk som har blitt ført her i Norge.

– Hvis man skal få det til å gå fort nok mot et fornybart samfunn, må man belønne de teknologiene man ønsker å få raskt opptak av og legge mer kostnader på dem man vil fase ut. Det har vi klart med elbiler i Norge. Vi er helt i verdenstoppen når det gjelder tetthet av elbiler. Det å bruke aktiv og god regulering som dette er viktig i ethvert demokrati, sier han.

Grafikk: Her ser du hvorfor oljeprisen faller

– Bruk eksisterende teknologi

Innenfor skipssektoren mener både Fridstrøm og Haugland at man bør begynne å ta i bruk teknologi som allerede finnes der ute.

– Skipsfarten bruker mye tungolje, og må komme seg over til gass og LNG. Teknologien er tilgjengelig for å få det til, men man henger etter med tanke på å få opp infrastruktur. Vi må få opp LNG-tonnasje langs kysten. Det er det første steget man må ta, vi får ikke skalert det opp før det er på plass. Bare når det gjelder CO2 vil en overgang til gass og LNG redusere utslippene med 25 prosent. I seg selv er ikke dette nok, men det vil hjelpe, sier Haugland.

Batteriferger

DNV-GL-direktøren peker på at den nye batterifergen som skal gå mellom Lavik og Oppedal er et eksempel på teknologi som kan fungere i et fornybart transportsamfunn.

– Ting som dette kan reguleres gjennom statens innkjøpsmakt. Når man legger høyere miljøkrav i bestillingene, retter industrien seg etter dette med ny teknologi. Det å bruke innkjøpsmakten på en klok måte er viktig, ikke bare her i Norge, men i hele verden, tror han.

Les også: Slik blir verdens første bil- og passasjerferge på batteri

DNV GL-direktør Bjørn Haugland
Bjørn Kjærand Haugland i DNV-GL. Tormod Haugstad

Biodrivstoff i flysektoren

Fridstrøm peker på at flysektoren er vanskelig å gjøre fornybar.

 – Veksten er sterkest her, og vi kan se fram til en kraftig etterspørselsvekst etter hvert som den asiatiske middelklassen vokser. I Norge alene var veksten i utlandstrafikken 140 prosent mellom 2000 og 2013. Det er vanskelig å se for seg andre løsninger enn biodrivstoff her, sier han.

Haugland er enig i at biodrivstoff er et viktig spor fremover, og at man må fortsette arbeidet med å gjøre flymotorer mer effektive. Han tror også på hybridfly.

– Det finnes et prosjekt der Boeing har samarbeidet med noen universiteter og hatt takeoff med et hybridfly. Her bruker de batteriene som en ekstra boost under takeoff, og lader batteriene ved hjelp av motorene i marsjhøyde, sier han.

Les mer: Dette hybridflyet bruker 30 prosent mindre drivstoff

Tror på elektrisitet

Fridstrøm i TØI tror i det store og det hele at man må satse på elektrisk kraft for å møte fremtidens transportutfordringer.

– Noen mener elektrifisering er tull fordi elektrisiteten kommer fra kullkraftverk. Her i Norge er det irrelevant, men i Kina er det argumentet relevant. I EU og EØS er alle kraftverk omfattet av kvotesystemet for klimagassutslipp. Fra det tidspunktet utslippene når kvotetaket, vil alt nytt utslipp bare fortrenge utslipp et annet sted, og det marginale utslippet blir null, sier han.

– Inntil dette skjer, vil økt bruk av strøm drive opp prisen på kvoter og derfor ha en gunstig klimaeffekt. Etter mitt skjønn vil all bruk av strøm være gunstig når man tenker på utslipp. Strøm i et system der alle kraftverk er kvoteregulert er et suverent bra klimatiltak, forutsatt at ikke kvotesystemet bryter sammen, sier forskeren.

– Gode kollektivløsninger blir sentralt

Haugland tror også på elektrisitet, men peker på at verdenssamfunnet må belage seg på å dele i fremtiden.

– Jeg har bodd i Kina i mange år, hvor det er enorme luftforurensningsproblemer. Når man vet at det hver dag flytter over 200.000 mennesker inn til byer, er det klart at man må løse transportproblemene i byer på nye måter. Det er rett og slett ikke skalerbart å basere det på personbiltrafikk som i dag. Gode kollektivløsninger blir helt sentralt for å ha byer folk kan leve i, og da mener jeg byer med luft man kan puste i.

– Det andre er deling. I et bærekraftperspektiv er det mye bra med tankegangen rundt Über. I stedet for å bruke dedikerte ressurser til taxier, deler man på de transportressursene som allerede er i omløp. Denne typen deling tror jeg er veldig viktig. Hvis man ser på ungdommer i dag, er de opptatt av gode transportløsninger, men de trenger ikke nødvendigvis å eie dem selv. Det gir oss håp om mer effektive løsninger i fremtiden.

Les flere oljenyheter her.