OVERSKRIDELSER PÅ NORSK SOKKEL

Norske oljeprosjekter har sprukket med over 200 milliarder på 14 år

Og milliardene fortsetter å renne ut.

Slik har vi regnet ut tallene

  • Teknisk Ukeblad har gått igjennom samtlige statsbudsjett som ligger på www.statsbudsjettet.no. Dette er de 14 siste statsbudsjettene.
  • Vi har tatt med samtlige prosjekter – både de som blir ferdig over og under budsjett. Tallet vi bruker er totalen for samtlige prosjekter som er nevnt i statsbudsjettene. Også Johan Sverdrup-prosjektet er tatt med i tallene.
  • Siden en rekke prosjekter tar mer tid å gjennomføre enn ett år, finnes prosjektene i flere statsbudsjett. Teknisk Ukeblad har kun tatt med prosjektet i det siste statsbudsjettet de er med i, for å få et mest mulig nøyaktig tall.
  • Tallene som er oppgitt er regnet om til september 2015-tall ved hjelp av Statistisk sentralbyrås konsumprisindekskalkulator: http://ssb.no/kpi

Oljebransjen og skatt

  • Det norske petroleumsskattesystemet er lagt opp slik at oljeselskapene betaler 78 prosent skatt
  • Skatten består av ordinær skattesats på 27 prosent, samt en særskatt på 51 prosent
  • Samtidig som skattesatsen er høy, er fratrekkene for oljeselskapene også store
  • Tidligere, frem til 2013, kunne oljeselskapene trekke fra 93 prosent på investeringer de gjør, for eksempel i forbindelse med leting og utbygging av prosjekter
  • I tillegg til ordinær skatt og særskatt, kom det i tillegg såkalt uplift (friinntekt)
  • Friinntekten var frem til 2013 på 30 prosent. Nå er den på 22 prosent
  • Endringen i friinntekten betyr at selskapene nå "kun" kan trekke fra 89,2 prosent for utgifter/investeringer

De siste 14 årene har norske olje- og gassprosjekter gått på budsjettsmeller med over 200 milliarder kroner.

Det viser beregninger Teknisk Ukeblad har gjort etter å ha gjennomgått de siste 14 statsbudsjettene.

Regningen for overskridelsene er det i stor grad skattebetalerne som må ta: Oljeselskapene kan nemlig trekke fra i overkant av 89 prosent av sine utgifter på grunn av det norske skattesystemet. Før 2013 lå dette på 93 prosent (se faktaboks).

På den annen side gjør skattesystemet at den norske stat får 78 prosent av inntektene fra oljeproduksjon, noe som lenge har vist seg som et attraktivt system både for oljeselskaper og myndighetene.

Storinvestor: Storinvestor: – Oljeingeniørene har vært overbetalt

200.978.000.000 kroner

En gjennomgang av samtlige statsbudsjett siden 2002 til og med statsbudsjettet for 2016, viser at de totale overskridelsene er på på 200.978.000.000 kroner i 2015-tall. Det vil si nesten 201 milliarder kroner.

Totalt ble det anslått at prosjektene skulle koste 1.206.871.000.000 kroner, altså noe over 1200 milliarder kroner.

Feilregningene tilsvarer dermed i overkant av 16,6 prosent. (Se mer om vår utregning i faktaboksen.)

Teknisk Ukeblads oversikt viser at enkelte prosjekter har sprukket med over 100 prosent. Andre prosjekter sprekker med mindre prosentmessig, men blir likevel gedigne tall i kroner og øre.

Bommet med 34,5 milliarder

Det verste statsbudsjettet som er presentert i dette tidsrommet, var budsjettet for 2009 (se grafikk under). Her ble det rapportert overskridelser for over 60 milliarder kroner, der Ormen Lange/Langeled stod for over halvparten av de totale overskridelsene: Prosjektet ble hele 34,5 milliarder dyrere enn anslått.

Ifølge statsbudsjettet tilsvarte dette en overskridelse på rett i underkant av 50 prosent.

Totalprislappen – ifølge budsjettet – ble på over 107 milliarder 2008-kroner. Det tilsvarer over 122 milliarder i 2015-kroner.

I det samme budsjettet rapporteres det om et annet prosjekt – Alvheim – som også gikk på en kraftig kostnadssprekk. I prosent er sprekken på nesten 100 prosent (99,2), men er i kroner og øre mindre enn Ormen Lange/Langeled-overskridelsen.

Alvheim sprakk ifølge regjeringen med over 8,5 milliarder kroner. Opprinnelig anslag var på rundt 8,6 milliarder, men endte altså på over 17 milliarder kroner.

For ordens skyld: Selv om tallene på budsjettet i 2009 var på over 60 milliarder kroner, har Teknisk Ukeblad i utregningene ikke tatt med de prosjektene som igjen dukker opp på senere budsjetter. Om man tar bort disse prosjektene, var 2009-sprekkene på totalt 51,3 milliarder i 2008-kroner.

Les også: Offshorearbeidere føler seg mobbet av Norsk olje og gass

De siste 14 årene har det vært planlagt å investere over 1200 milliarder kroner på sokkelen. Her er de planlagte investeringene, før overskridelser. Lars Taraldsen

Yme og Goliat

En av de groveste overskridelsene på sokkelen er likevel Yme-prosjektet. I det siste statsbudsjettet der Yme står på listen over «Prosjekter under utbygging», er anslaget at det skandaløse prosjektet har blitt 188,4 prosent dyrere enn anslått.

Prislappen gikk her fra 4,9 milliarder til 14,1 milliarder kroner. Og i motsetning til de andre overskridelsene kommer det heller ikke til å bli produsert en dråpe olje, som ville ha gitt staten inntekter.

Også det mer aktuelle Goliat-prosjektet har gått på en kraftig smell. Nå er prislappen over 50 prosent høyere enn anslått ved PUD, oljeprisen har gått ned, og pionerprosjektet er fortsatt ikke i produksjon.

Tallene viser overskridelser på 16,6 milliarder kroner.

– Nederlag

Spesialrådgiver i Norsk olje og gass, Bjørn Vidar Lerøen, sier til Teknisk Ukeblad at industrien aldri kan forsvare kostnadsoverskridelser på prosjektene sine.

Ormen Lange gassfelt. Gassproduksjonen starta september 2007. A/S Norske Shell overtok som operatør fra StatoilHydro 1 november 2007. Tre havbunnrammer, 24 brønner i fase 1. Gass sendes 120 kiometer til Nyhamna for prosessering, dvs. tøtking og komprimering for eksport i Langeled via Sleipner R  til UK. 900 meter havdyp.
Ormen Lange gassfelt gikk på kraftige kostnadsoverskridelser i sin tid. Shell
– Enhver overskridelse er et nederlag og denne industrien kan aldri forsvare kostnadsoverskridelser. Men det er knyttet usikkerhet til en del av prosjektene som er teknologisk kompliserte og som har mye usikkerhet i seg, sier Lerøen.

Han peker også på at det i de 14 aktuelle årene også har blitt dyrere i oljeindustrien.

– Det har skjedd en kostnadseksplosjon de siste årene. Finansministeren har jo sagt at det er en bransje som ikke har kontroll over egne kostnader. Jeg mener at industrien må komme til et punkt av selverkjennelse der man tar et oppgjør med dette, sier han.

Bli med inn: Slik bor offshorearbeiderne på Norges største boligrigg

Seddelpressen i havet

Lerøen er også opptatt av at de endringene som nå blir gjort i industrien, særlig med Statoils programmer for effektivisering og sparing, blir varige.

Han vil samtidig understreke viktigheten av petroleumssektoren i Norge.

– Dette er ingen bortforklaring, for 16 prosent skal vi ta alvorlig. Og i nominelle tallstørrelser er 200 milliarder avskrekkende, det er ufattelig mye. Det er mange som ønsker seg 200 milliarder kroner, og det vil alltid ha en bedre anvendelse enn kostnadsoverskridelser, sier han.

– Samtidig må vi ikke glemme at dette er vår velferdsmaskin. Det står seddelpresser på bein av stål og betong ute i havet og bidraget fra denne industrien er en formidabel løpende velstandsleveranse, samtidig som vi har tusenvis av milliarder kroner på sparekontoen, sier han.

1 uke overtid i Nordsjøen: 1 uke overtid i Nordsjøen: 82.362 kroner

Krass i kritikken

Høyre-politiker Siri Meling satt i energi- og miljøkomiteen fra 2001-2005, og var nestleder i samme komité fra 2009 til 2013, og har dermed sett en rekke av de aktuelle prosjektene på nært politisk hold.

Hun mener tallene Teknisk Ukeblad presenterer er svært høye.

UVISST: Olje for 40 til 50 milliarder kroner ligger i Yme-feltet. Nå vet ingen hva som vil skje med feltet.
Yme-prosjektet gikk på en 188 prosents kostnadsoverskridelse og kom seg aldri i produksjon. Nå skal plattformen skrapes. Jesper Holm, Esvagt Don
– Jeg var veldig krass i min kritikk når det gjaldt Yme. Jeg etterlyste grep fra den sittende regjeringen med tanke på bedre kontroll i disse prosjektene. Ola Borten Moe svarte at det ble gjort et arbeid fra OD som skulle ta en skikkelig gjennomgang og komme med forslag til endringer, sier Meling.

Arbeidet det her er snakk om er en rapport Oljedirektoratet laget på bestilling fra Borten Moe. Resultatet var relativt nedslående for de selskapene som stod for overskridelsene.

Det ble pekt på fire punkter som var hovedårsakene til overskridelser på tid og budsjett:

  • Tidligfasearbeid
  • Prekvalifisering av kontraktører
  • Kontraktstrategi
  • Prosjektoppfølging

– Det er ille

I rapporten – som fikk navnet «Vurdering av gjennomførte prosjekter på norsk sokkel» – skriver OD at de fleste prosjektene ender opp med utbyggingskostnader innenfor usikkerhetsspennet som er angitt i PUD.

– På tross av dette er det store kostnadsoverskridelser fra utbyggingsprosjektene samlet sett. Dette skyldes hovedsakelig noen få prosjekter med store overskridelser. Disse står dermed for mesteparten av den samlede endring i forhold til PUD-estimatene, heter det i rapporten.

Det var et knippe prosjekter som ble satt under lupen av Oljedirektoratet. Blant annet Yme, Skarv, Valhall videreutvikling, Tyrihans og Gjøa.

– Det er ille at prosjekter sprekker både på tid og kost. Men jeg synes det er ekstra ille når det er snakk om prosjekter som har gått til utlandet i konkurranse med norske kompetansemiljøer, sier  Siri Meling.

Les også: Dette feltet er en av de viktigste grunnene til at oljeprisen stuper

– Staten finansierer overskridelsene

– Hvorfor er det viktig at oljeselskapene holder seg til PUD-estimatene? Tjener ikke oljeselskapene nok penger uansett?

– Poenget er at vi har et balansert skattesystem, hvor vi deler på utgifter og inntekter. Den norske stat er med på å finansiere disse overskridelsene i form av tapte skatteinntekter. Disse summene er så store og utgjør så mye, at vi er nødt til å ha et veldig våkent øye til dette.

– Det påhviler selskapene et stort selskap å holde dette under kontroll, sier Meling.

Siri Meling (H) har sittet i energi- og miljøkomiteen på stortinget flere perioder og har fulgt med på en rekke av prosjektene som sprekker på tid og kost. Foto: Jannicke Nilsen
Hun mener likevel det er viktige nyanser å ha med seg når dette bildet presenteres.

– Norsk sokkel og vårt regime har oppmuntret til å prøve ut nye teknologier som er risikable, men som har endt opp med flere kvantesprang innen denne næringen. Det har bidratt til en god industriutvikling og en solid leverandørindustri, sier hun.

Hun mener at selv om overskridelsene har vært alvorlige, er det grunn til også å være fornøyd.

– At vi har overskridelser må tilskrives en dristighet vi skal være takknemlige for. Det er et tveegget sverd dette her. Risikoen har bidratt til å trekke leverandørindustrien enda lenger, sier hun.

Feilbereging: 24,6 milliarder kroner

– Dette er ikke bra

– Selv etter ODs rapport om overskridelser, fortsetter prosjektene å sprekke. Goliat sprekker med over 50 prosent, Martin Linge sprekker med syv milliarder. Er dette holdbart?

– Det er klart at dette ikke er bra, det er helt sikkert. Alle må strebe etter å gjøre dette bedre, på alle sider av bordet.

– Det er enkelte som har tatt til orde for at selskapene ikke skal få skattefradrag når de overskrider PUD-estimatene. Hva tenker du om det?

– Det har jeg kommentert tidligere og jeg har avvist det. Det er ikke noe godt forslag, fordi man kun får bare overbudsjettering. Det har ingen hensikt, sier hun.

Les også: Storprosjekt sprekker med 7 milliarder - skylder på samarbeidspartner

Ap: En del kan forklares

Per Rune Henriksen (Ap) sitter i energi- og miljøkomiteen, samt at han tidligere var statssekretær i Olje- og energidepartementet.

Han mener at 200 milliarder er et svært tall, men at en del av kostnadspåslagene kan forklares.

– Det er flere forklaringer på overskridelsene. Mange av disse prosjektene er megaprosjekter. Trenden verden over er at disse sprekker fordi det alltid er store komplikasjoner, samt kvalitetskrav som endres.

– En annen ting er at det overskrides i forhold til anslag i PUD. Men en del ganger gjøres det mer arbeid enn i PUD, for eksempel at det bores flere brønner. Det fremstår som overskridelser, sier han.

Les også: Skal unngå kritiske feil: Her leker Sverdrup-ingeniørene hviskeleken

– Dårlig, dårlig, dårlig

Men han vil langt fra frita oljeselskapene ansvar for de store budsjettsprekkene.

– Det er fortsatt en meget stor andel som etter min mening skyldes dårlige kontraktstrategier, dårlig jobb med tanke på valg av leverandører, samt dårlig oppfølging av leverandører.

Da Henriksen satt som statssekretær i OED, dukket Yme-prosjektet opp på «problemlisten».

– Da ble det diskusjoner rundt dette. Jeg var den som tok opp dette med forsinkelser og overskridelser og at dette ikke kunne gå lenger. Siden har dette vært et tema, sier han.

–Slik du ser det, hva er problemet for staten og skattebetalerne med disse overskridelsene?

– Problemet er at overskridelsen egentlig er penger som det norske samfunnet taper i form av tapte skatteinntekter. Slik systemet er, er 89 prosent av utgiftene fradragsberettiget.

– Dessuten er det én annen ting som ikke vises i overskridelsene, og det er forsinkelsene. Se for eksempel på Goliat: Om de begynner å produsere med en pris på 45 dollar fatet, er det noe helt annet enn om de begynte som planlagt, før oljeprisfallet, sier han.

Les også: Fracking, forurensning og fyllekjøring i Eagle Ford