VERDENS FØRSTE NETTVERKSBUEBRU I LIMTRE

Norsk bru blir verdens første av sin sort

Blander limtre, betong og stål.

NETTVERKSBUEBRU

Skiller seg fra en tradisjonell buebro ved at hengestengene er plassert diagonalt slik at de fleste stengene krysser hverandre minst to ganger.

Det gir optimal fordeling av kreftene som virker på broen når den blir belastet.

Momentet som oppstår blir ubetydelig i forhold til en tradisjonell buebru.

Når et tungt vogntog kjører ut på en buebro, vil både brubanen og buen synke noe sammen der vogntoget kommer inn.

Det resulterer i at buen og brubanen vil presses noe opp lenger frem, det oppstår en form for bølge.

Når det bygges ny bru over Glomma i Alvdal, er det valgt en løsning du ikke kan se noe annet sted i verden.

Den nye brua blir nemlig en nettverksbuebru helt ulik de variantene som er bygget tidligere.

– Ved å kombinere bruken av limtre, betong og stål i denne brutypen, bygger vi en bru som aldri før er bygget noe sted i hele verden, forteller prosjekteringsleder Johannes Veie, i Startens Vegvesen.

Det lengste trespennet

Brua, som skal føre riksvei 3 over Glomma, blir en nettverksbru som består av ett spenn med en lengde på 88 meter.

– Den blir dermed også verdens lengste bru med hele spennet i tre, forteller Veie.

Han forklarer at en nettverksbuebru skiller seg fra en tradisjonell buebru ved at hengestengene er plassert diagonalt slik at de fleste stengene krysser hverandre minst to ganger.

– Dette gir optimal fordeling av kreftene som virker på brua når den blir belastet, forklarer han.

Hybridbru

Nettverket skal bæres av fagverksbuer av limtre. Men i motsetning til de fleste bruer med trebuer, får ikke brua et brudekke i tre.

– Byggherren har valgt å støpe brudekket i lettbetong og landkar i normalbetong, forteller Veie.

Mens selve nettverket vil bestå av hengestag i stål.

– Brua blir med andre ord en hybridbru, ikke en ren trebru. Men hovedbæringen er i tre, sier Veie.

Brua blir til sammen 20 meter bred, med en kjørebane på 8 meter.

På utsiden av buene blir det en tre meter bred gange- og sykkelvei på begge sider.

Slipper fundamenter

Rune B. Abrahamsen i Sweco, som var med i forprosjektet til brua, forteller at løsningen ble valgt for å skåne omgivelsene så godt det lar seg gjøre.

– Det er en løsning som gjør at du kan unngå å bygge fundamenter i elva. Du spenner rett over Glomma i ett jafs, sier han.

Brua erstatter to gamle bruer i området, og gjør at fundamentene som tidligere stod i elven kan saneres.

– Bæresystemet med kryssende stag er optimalt for opptak av krefter i en bue, og gir oss muligheten til å lage en smal konstruksjon med langt spenn, sier han.

Kunne bygget lenger

Det finnes flere andre nettverksbruer i Norge, men Abrahamsen bekrefter at å bruke limtre som byggemateriale i brutypen ikke er gjort noe annet sted tidligere.

Han sier det er klare fordeler ved å benytte seg av limtre til buen, kontra stål.

– Produksjonsteknikken for limtre gjør at du enkelt og billig kan presse frem en krom form. Skal man gjøre det samme med stål kreves det langt mer energi for å forme materialet, sier han.

Og legger til at det kunne vært mulig å bygge enda lengre spenn i limtre dersom det var ønskelig.

– Akkurat hvor lange spenn man kan bygge kan jeg ikke svare på, men du kunne klart et lenger strekke enn dette, sier han.