Statens vegvesen mener den første rørbrua i verden kan stå ferdig i 2025. (Foto: Statens vegvesen)

FERGEFRI E39

Verdens første rørbru kan stå ferdig i 2025

Aktuelt over fire av kryssingene langs Fergefri E39.

Rørbru

  • En rørbru er en hul konstruksjon i stål eller betong med oppdrift som er senket ned under vannflaten og ankret fast i havbunnen.
  • På denne måten kan skipstrafikk passere over brua uten hindring.
  •  I 1998 gikk Fylkestinget i Rogaland inn for å realisere rørbruprosjektet. Men prosjektet ble aldri realisert.
  • Dersom Vegvesenet velger å satse på rørbru over en eller flere av fjordkryssingene langs Fergefri E39 vil dette bli verdens første rørbru.

Da rørbru ble foreslått som konsept mellom Bergen og Sotra ble forslaget lagt til side og erstattet med en hengebru.

Nå som det planlegges en rekke fjordkryssinger langs Fergefri E39, er tonen en annen - til tross for at E39 foreløpig blir elektrisk, ikke fergefri.

– Det er i aller høyeste grad aktuelt med rørbru på Fergefri E39, sier Kjersti Kvalheim Dunham, prosjektleder for Fergefri E39 i Statens Vegvesen.

Aktuelt på fire kryssinger

Og allerede om fem år er teknologien klar til å bygge verdens første rørbru.

– Vi ser jo at vi ikke er klare til å sette i gang bygging av rørbru i dag. Vi trenger blant annet gode måledata fra de aktuelle kryssingspunktene, og vi regner med å være klare med teknologiutviklingen for verdens første rørbru om cirka fem år, sier Dunham.

I forbindelse med utbyggingen av Fergefri E39 skal det bygges en rekke fjordkryssinger.

Både Halsafjorden, Moldefjorden, Sulafjorden, Vardalsfjorden, Nordfjorden, Sognefjorden, Bjørnefjorden og Boknafjorden vil ha behov for nye kryssingsmuligheter.

Sjefingeniør Jorunn Sekse i Vegvesenet sier fire av kryssingene egner seg spesielt godt til rørbru.

– Vi ser for oss at det er kryssingene som er lenger enn to kilometer som er aktuelle. Per i dag er det Bjørnafjorden, Sognefjorden, Sulefjorden og Halsafjorden vi mener vil egne seg, sier hun.

Les også: Superbru over Norges dypeste fjord skal tåle en skipskollisjon

Klar i 2025

Sekse, som for tiden ser på mulighetene over Bjørnafjorden, mener teknologien er moden for byggingen av verdens første rørbru.

– Vi mener teknologien er klar, og at vi skal klare å takle utfordringene som følger med byggingen av rørbruer. Det vi venter på nå er at politikerne går med på å bygge det, sier hun.

Seks mener det ikke er noen grunn til å velge andre bruer fremfor rørbru langs E39.

– Det er en utfordring at vi ikke har noe å sammenlikne kostnadene med. Men om man ser på Bjørnafjorden regner vi med at kostnadene vil være omtrent som for andre brualternativer over Bjørnafjorden. Når det kommer til det sikkerhetsmessige er det heller ingen grunn til å velge vekk rørbru som konsept, sier hun.

Når en eventuell rørbru først er vedtatt, mener Sekse det vil ta rundt syv år å få ferdigstilt verdens første rørbru.

– Planprosessene som må følges er begrensende for når man kan starte opp. Men om alt går etter planen kan verdens første rørbru være klar allerede i 2025, sier hun.

Les også: Disse fjordkryssingene kan endevende biltrafikken på Østlandet

Forslag til rørbru over Rovdefjorden
Reinertsen har utarbeidet et forslag til rørbru over Rovdefjorden. Reinertsen

Et godt pilotprosjekt

Det er ikke bare byggherren som er klar for rørbru langs norske veier. Reinertsen, som ser på muligheten for å bygge rørbru over Rovdefjorden, er klare på at teknologien er mer enn moden nok for utprøving.

– Rørtunnel har blitt utredet flere steder, men har aldri blitt bygget. Vi mener konseptet kan vise seg å bli fremtidens løsninger også for å krysse de bredeste og mest kompliserte fjordene både i Norge og i utlandet, sier Morten Bjerkås i Reinertsen.

Over Rovdefjorden har selskapet derfor foreslått en kombinert rørbru og flytebru.

– Størrelsen på denne kryssingen gjør den perfekt til pilotprosjekt for byggingen av verdens første rørbru, sier Bjerkås.

Les også: Bjørnafjorden kan få verdens lengste flyte- eller rørbru

Et godt alternativ

Fordelen med rørbru kontra bru over vannet er ifølge Bjerkås mange.

– Kystverket jobber med seilingshøyder helt opp i mot 70 meter. Om man skal bygge en bru over vann vil man måtte komme ekstremt høyt opp med høybrua, noe som vil gi en veldig stor vindbelastning. Ved å heller gå under vann vil det ikke legges noen begrensninger på seilingshøyde, samtidig som man kan se bort fra utfordringene med vind og vær, sier han.

EUs tunnelsikkerhetsdirektiv gjør, ifølge Bjerkås, dessuten rørbru til et godt alternativ til konvensjonelle tunneler.

– Med de norske fjordene er gjerne er flere hundre meter dype, med kravet til maks fem prosent stigning vil en undervannstunnel enten bli ekstremt lang, eller ikke gjennomførbart i det hele tatt, sier han.

Les også: Rundt 50 forskere skal skrive doktorgrad om dette norske veiprosjektet

Forslag til rørbru på Sotrasambandet
For fem år siden foreslo Cortland å bygge rørbru mellom Bergen og Sotra. Cortland

Teknologi fra offshore

Konseptet rørbru baserer seg på teknologi fra offshorenæringen, der det lenge har blitt laget kraftige betongkonstruksjoner som forankres i sjøbunnen.

Offshoreselskapet Cortland, som la frem forslag om rørbru mellom Bergen og Sotra, mener det er på høy tid at samferdselsetatene ser behovet for teknologien til veiformål.

– Teknologi og prinsipper er de samme som offshoreindustrien har benyttet i mange år i Nordsjøen, sier Eldar Lien i Cortland.

Lien mener at en firefelts rørbro tar med seg det beste fra bro og tunnel.

– Man unngår ekstremvær og dårlig regularitet samtidig som man unngår å ødelegge naturlandskapet og reduserer støy- og støvbelastningene for omgivelsene, sier han.

Hardangerbrua åpnet for 18 mnd siden: Hardangerbrua åpnet for 18 måneder siden. Nå vil Vegvesenet bygge ny