Johan Sverdrup-feltet vil trenge en beredskap på 17 oljevernsystemer, ifølge Statoil. (Bilde: Nofo)
Et Nofo-oljevernsystem består blant annet av ett oljeoppsamlingsfartøy, ett oljevernfartøy til å slepe lensen (typisk en stor fiskebåt), 400 meter oljelense og to oljeopptakere, en av dem for tyktflytende oljer. (Bilde: NOFO)

OLJEVERN PÅ JOHAN SVERDRUP

Norge har 25 oljevernsystemer. Sverdrup kan trenge 17 av de

Kystverket vil vite om det svekker beredskapen på sokkelen.

BORING PÅ JOHAN SVERDRUP

  • I perioden 2016-2026 vil Statoil bore 77 brønner, hvorav 40 produksjonsbrønner, 35 injektorer, 1 observasjonsbrønn og 1 polymerpilot.
  • Fram til feltsenteret er på plass og produksjonen på feltet starter i 2019 vil Statoil bore 6-8 brønner årlig med mobil borerigg.
  • I perioden 2019-2026 vil inntil 4 brønner kunne bores samtidig ulike steder. Senere kan det bli aktuelt å bore sidesteg fra brønnene.

Kilde: Statoil

NORSK OLJEVERNFORENING FOR OPERATØRSKAP (NOFO)

  • Nofo etablerer og ivaretar oljevernberedskap på norsk sokkel for å bekjempe oljeforurensning på vegne av 30 operatørselskap.
  • Omfatter beredskap både i åpent farvann og i kystnære områder og strandsonen.
  • Har en total oljeoppsamlingskapasitet på 100-200.000 fat/døgn.
  • Nofo har 25 havgående systemer med oljelenser og oljeopptakere.
  • Et Nofo-system består av:
    • 1 oljeoppsamlingsfartøy
    • 1 oljevernfartøy, til å slepe lensen, typisk større fiskebåt
    • 400 meter oljelense
    • 2 oljeopptakere, hvorav den ene er for tyktflytende oljer
    • 1 utstyrscontainer
    • 1 verkstedscontainer
    • 1 vaskecontainer
    • Mannskap på 4 for å drifte utstyret

    Kilde: Nofo

OLJEUTSLIPP PÅ NORSK SOKKEL

  • Ekofisk Bravo 1977: 12.700 m3
  • Statfjord A 2007: 4.400 m3
  • Statfjord C 1989: 1.400 m3
  • Statfjordfeltet 1992: 900 m3
  • Draugenfeltet 2003: 784 m3

Kilde: Wikipedia

Fra 2016 til 2026 planlegger Statoil å bore til sammen 77 brønner på Johan Sverdrup-feltet.

Statoil har i første omgang søkt Miljødirektoratet om tillatelse til å bore åtte produksjonsbrønner, tolv injeksjonsbrønner og én pilotbrønn. Boringen skal gjøres mellom mars 2016 og 2019.

17 av 25 systemer

I søknaden skriver Statoil at Sverdrup-feltet ved et utslipp vil trenge opptil 17 oljevernsystemer, såkalte Nofo-systemer (se faktaboks), for å ta hånd om oljen nær utslippskilden og på åpent hav.

«Dette antallet systemer utgjør en meget stor andel av Nofos beredskapsressurser på norsk sokkel. Kystverket anbefaler at det gjøres en vurdering av i hvilken grad en fullt utbygd barriere på Johan Sverdrup vil kunne gå på bekostning av nødvendig samlet beredskap på sokkelen», skriver Kystverket i sitt høringsinnspill til Miljødirektoratet.

Leder for plan- og miljøseksjonen i Norsk oljevernforening for operatørskap (Nofo), Frode Bergesen, opplyser at det på norsk sokkel er 25 Nofo-systemer, men at om lag fem av disse til enhver tid vil være til vedlikehold og trenge et døgn eller mer for å klargjøres.

Store utslipp

Ved det verst tenkelige scenarioet kan man ifølge Statoils søknad få en langvarig utblåsning med 19.780 kubikkmeter olje per døgn. Responstiden for første system vil være fem timer, mens en fullt utbygd barriere med de 17 systemene vil være på plass innen 41 timer.

Seniorrådgiver Gaute Wahl i Kystverket svarer slik på spørsmål om hvordan Sverdrups beredskapsplaner kan gå ut over den samlede beredskapen på sokkelen.

– Det er ikke sikkert det er problematisk. Poenget er at det er en veldig høy rate, med en worst case-scenario utblåsningsrate på ca. 20.000 kubikkmeter per døgn. Det er veldig mye olje, og gjør at man er nødt til å bruke veldig mange systemer. Dette bør Miljødirektoratet se på. Men Kystverket har ingen mening om hvorvidt dette kan bli problematisk, sier seniorrådgiver Gaute Wahl i Kystverket til Teknisk Ukeblad.

–  Belaster helheten

Rådgiver Sigurd Enge i Bellona er enig i at det er viktig å vurdere den samlede beredskapen nøye.

– Det er åpenbart at størrelsen og omfanget av Johan Sverdrup gir noen utfordringer som vi ikke har sett før på norsk sokkel. Man har jo delvis felles beredskap med andre felt. Da er det viktig at ikke beredskapen på de andre feltene svekkes. For dette feltet legger ikke bare beslag på de nærmeste feltene, men hele Norskehavet og Nordsjøen må omdirigeres for å dekke det, sier Enge til Teknisk Ukeblad.

Planleggingen av beredskapen på norsk sokkel tar utgangspunkt i at det kun skjer én storulykke om gangen. Enge understreker imidlertid at det kan skje flere ting på en gang. Ikke nødvendigvis oljeutslipp, det kan også handle om sikkerhet og ulykker der beredskapsskip trengs.

– Det vil være en belastning på helheten i beredskapen. Med Johan Sverdrup går vi kanskje et skritt videre i å dele beredskapsressurser på en enda mer omfattende måte enn før, og det er en utfordring, sier han.

– Svekkes ikke

Bergesen i Nofo understreker at de 17 systemene Statoil nevner i sin søknad ikke vil være øremerket Johan Sverdrup, men være tilgjengelig som en del av Nofos samlede beredskap.

Nofo har ifølge Bergesen 12 oljeoppsamlingsfartøy i stående beredskap fra Ekofisk i sør til Goliat i nord. I tillegg har Nofo 19 fartøyer som er mobiliserbare og forhåndskvalifisert både teknisk og på annen måte til å ta om bord Nofo-materiell og gå i aksjon med lenser og oljeopptakere. Disse 19 fartøyene går til daglig enten som supply-fartøy på sokkelen eller er standby.                       

Bergesen sier at beredskapen andre steder på sokkelen ikke skal svekkes om man trenger å sette inn ekstra ressurser ett sted. Da må man i tilfelle sette inn ekstra fartøyer i beredskap.

– Skulle Johan Sverdrup få krav om beredskap som krever mer enn hva Nofos beredskapsflåte kan levere, må kapasiteten nødvendigvis styrkes, sier han.

Én hendelse av gangen

Det er ifølge Bergesen nok kvalifiserte fartøy som kan bemannes, og det vil derfor ikke være nødvendig bygge om fartøy eller bygge nye for å dekke behovet.

– Men når man utvider aktiviteten, øker risikoen for at det skjer ting to steder samtidig. Det svekker vel beredskapen?

– Ja, men da går man på forutsetningene løs. Vi forholder oss til at beredskapen er dimensjonert for én hendelse om gangen, det er det bærende prinsippet for beredskapen på norsk sokkel så langt. Skulle dette endres, må vi i tilfelle gjøre noe med det. Det blir et myndighetsanliggende. Men gitt tilstanden på sokkelen i dag, har vi materiell og fartøy nok til å kunne støtte det, sier han.

Krevende brønndesign

Statoil opplyser i søknaden å ha valgt en brønndesign som totalt sett gir lavest risiko for utblåsning. Men om ulykken først skulle skje, vil utslippene bli større enn en alternativ brønndesign som Statoil har vurdert og forkastet.

I januar stilte Miljødirektoratet spørsmål ved dette valget. De savnet en begrunnelse for hvorfor Statoil valgte et brønndesign som innebærer «de høyeste utslippsratene» og «den høyeste miljørisikoen».

«Med det brønndesignet Statoil ønsker å bruke er de potensielle utblåsningsratene svært høye og medfører et betydelig beredskapsbehov», skrev direktoratet.

– Sikkerheten først

På spørsmål om Sverdrups store beredskapsbehov og om det ikke hadde vært bedre å velge en annen dimensjon på brønnene for å redusere dette behovet, understreker pressetalsmann Morten Eek i Statoil at selskapet setter sikkerheten øverst i all aktivitet de driver på sokkelen. Han understreker også at beredskapsbehovet dimensjoneres ut fra analyser av potensielle utblåsningsscenarier.

– Statoils beredskapsbehov for Johan Sverdrup er 17 Nofo-systemer og er dermed godt under Nofos maksimale kapasitet. Retningslinjene hos oss er tydelige på at Nofo skal involveres for å bekrefte kapasitet på beredskapsbehov når både beredskapsanalysen og beredskapsplanen utarbeides. Nå vil vi gå gjennom uttalelsene fra de ulike høringspartene og svare på disse før vi kan kommentere detaljer fra tilbakemeldingene vi har fått, skriver Eek i en epost til Teknisk Ukeblad.

Teknisk Ukeblad har også bedt Miljødirektoratet kommentere saken og utdype hva de synes om dimensjoneringen av brønnene på Sverdrup. Direktoratet svarer at de nettopp har oversendt Kystverkets uttalelse til Statoil for å få kommentar. Derfor ønsker de ennå ikke å kommentere søknaden, Kystverkets høringsuttalelse eller Statoils valg av brønndimensjon.