Må kutte klimagassutslipp:Byrådet i Oslo vil halvere utslippene til hovedstaden i 2020. - Vi må kanskje gjøre det tungt, vanskelig og dyrt å velge de dårlige løsningene. Personbil er et klart eksempel på dette, skriver bidragsyter Roar Smelhus i denne kommentaren.

KOMMENTAR: Klimatiltak og omstilling

«Nå blir det gøy å jobbe i Oslo - byen som går mest foran»

Klimatiltakene krever stor omstilling, og da må alle, ikke minst næringslivet, bidra.

Denne uken har byrådet i Oslo lagt frem et eget klimabudsjett, som legger opp til at byen skal halvere CO2-utslipp innen 2020. Det utgjør 836.000 tonn CO2 innen 2020.

Budsjettet er basert på byrådets Klima- og energistrategi fra februar i år, vedtatt i juni.

Utslippskuttene fordeler seg slik:

  • Oppvarming og energibruk i bygg: 34 % (Stikkord: Ut med oljefyr)
  • Søppel og avfall: 24 % (Her skal mesteparten tas med CO2-fangst fra forbrenning)
  • Samferdsel/mobilitet: 42 % (Personbiler og varetransport må redusere klart mest)

Stort engasjement og mye iver

Selv om byrådet har konkrete mål, vil de ikke være i nærheten av å nå dem uten at næringslivet er med. Den gode nyheten er at det ikke er noe å si på engasjementet, og det skorter ikke på gode ideer.

Fra vår egen næring har vi sett eksempler på at utviklingen kan gå fort bare noen tar grep. Det er ikke lenge siden ideen om fossilfri byggeplass ble lansert.

Nå er fossilfri byggeplass et krav i mange forespørsler, og entreprenørene løser det. 

Vi i Hjellnes Consult er med i kommunens Næring for klima-samarbeid, og senest i forrige uke opplevde vi entusiasmen på nært hold, under en felles toppledersamling. 

Blant annet viste det seg da vi diskuterte mobilitet, det området hvor de aller største CO2-kuttene skal skje de neste tre-fire årene. Ruter gjør et formidabelt arbeid for fossilfri transport, og flere næringsaktører jobber med å transformere sine bilflåter til elektrisk (tung)transport.

Les også: «7 kjernespørsmål om innovasjon»

Næringslivet trenger litt drahjelp

Men, som alltid, er det utfordrende å få dette lønnsomt og få opp volumet på gode løsninger, særlig siden dette fortsatt må regnes hjem på ganske kort sikt. Da er det ikke nok at verdien på de selskapene som går foran, vil øke på sikt.

Selv om vi som næringslivsaktører alle må ta noe ansvar for å dra utviklingen i riktig retning, trenger vi også noen incentiver fra myndighetene. Det kan være skattefordeler eller andre tiltak som hjelper til med å få lønnsomhet i de grønne omstillingene. Enova har gjort en kjempejobb på sine områder. Nå trenger vi noe tilsvarende for å få fart i transportsektoren og urbanisering.

Vi trenger også litt pisk

Samtidig må vi kanskje gjøre det tungt, vanskelig og dyrt å velge de dårlige løsningene.

Personbil er et klart eksempel på dette; reduksjoner i CO2-utslipp fra dine og mine biler skal utgjøre nesten en femtedel av den totale reduksjonen. Da bør det bli mye lettere å gå, sykle eller reise kollektivt, og mye vanskeligere å kjøre bil.

I Tyskland ser vi nå en fallende interesse for å eie bil, og denne trenden vil fortsette andre steder i verden og Europa. Her vil vi se en større utvikling av mobile løsninger som tjenester heller enn produkter, og det betyr at delingsøkonomien vil bre om seg i stadig større skala.

Til gjengjeld kan det skje mye spennende i byen når parkeringsplasser og veier frigjøres til andre formål. Vi kommer til å se fantastiske transformasjoner som blir bra for byen!

Kommentarer (18)

Kommentarer (18)