Deler av fasaden på Vågen videregående skole har tydelig misfarging. (Foto: Carina Johansen)

UBEHANDLET TRE

Mange fasader råtner: - Moderne funkisboliger egner seg dårlig til ubehandlet tre

Mener arkitekter og ingeniører mangler kunnskap.

Torsdag skrev Teknisk Ukeblad om trefasadene på Jåttå og Vågen videregående skoler i Rogaland, som råtner. 

De to skolene med henholdsvis osp- og sibirsk lerk-fasader viser seg imidlertid å være to av mange. 

I august skrev nemlig Dalane tidene om to barnehager i Eigersund med tak av ubehandlet lerk som måtte skiftes ut etter mindre enn 15 år. 

Og i fjor kunne man lese om kledningen av sibirsk lerk på et eldresenter på Os som skulle være vedlikeholdsfri men også må skiftes ut etter 15 år. 

Tilfellene er bare noen få av veldig mange. 

Skylder på materialene

– Det er dessverre ikke vanskelig å finne ubehandlede trefasader som fungerer dårlig i større eller mindre grad, sier Mari Sand Austigard, seniorrådgiver hos Mycoteam.

Austigard, som har doktorgrad i treteknologi, arbeider daglig med bygningsskader, og forteller at hun stadig blir frustrert over den manglende fukt- og tretekniske kompetansen i prosjekter av denne typen.

– Og ikke minst over at trematerialene får skylda for mangelfull prosjektering, sier hun. 

Seks år gamle Vågen skole har allerede store skader på den ubehandlede trefasaden.
Seks år gamle Vågen skole har allerede store skader på den ubehandlede trefasaden. Foto: Carina Johansen

- Egner seg ikke til funkisfasader

Austigard har sett på bildene av Jåttå og Vågen videregående, hun sier skadene man ser på bildene er typiske for en del moderne bygg.

– "Kokingen" på Vågen er stilig å se på, men dessverre veldig utsatt for problemer da utformingen nærmest ser ut som den er laget for å fange vann. Hver av spilene nedover vil få alt vannet fra den over når det regner, pluss det som kommer direkte på den. Jo lenger ned i fasaden du kommer jo våtere blir det. Det er en veldig stor utfordring for trespilene, sier hun. 

Men Vågen er ikke alene.

– Vi ser mye problemer med moderne arkitektur som funkisboliger der alt skal være så enkelt som mulig. Moderne funkisfasader skal ikke se overgang fra vegg til tak, eller noen synlig sokkel, samtidig som det er om å gjøre å unngå synlige beslag. De har en detaljering som egner seg dårlig til ubehandlet tre. Her vil impregnert tre fungere bedre, men også det vil råtne på sikt, sier hun. 

Mangler kompetanse

Austigard mener likevel ikke man bør la være å bruke ubehandlet tre til fasader. 

–  Men arkitektene og de prosjekterende ingeniørene er nødt til å lære seg mer om bruken av tre. Om de mangler kunnskap må de ta kontakt med de som faktisk kan det og få løsningen sin vurdert, sier hun. 

Austigard mener videre de som har kunnskapen må bli flinkere til å si ifra dersom de ser løsninger som ikke fungerer. 

– Jeg mener trelastprodusentene bør be om å få se prosjektgrunnlaget når de får forespørsel til et prosjekt. De bør så komme med innspill eller i verste fall nekte å stille med garanti om de ser at prosjekteringen ikke egner seg for  treslaget eller trekvaliteten som er valgt, sier hun. 

Ikke dårlig tre

Per Otto Flæte fra Treteknisk er helt enig i at materialet ikke er problemet når ubehandlede trefasader råtner. Flæte har vært på befaring av Jåttå skole, og fikk også der bekreftet at treet ikke er problemet.

– I noen områder er av fasaden er det behov for utskiftning. Men alt i alt synes jeg treet ser veldig bra ut, sier han. 

Flæte viser til manglende detaljering i de områdene det har oppstått råte. 

– Når det oppstår råte i ubehandlet tre er det stort sett dårlig prosjektering som gjør at treet ikke får muligheten til å tørke mellom regnskyllene som er årsaken, sier han. 

Må ha kjerneved

I de få tilfellene der treet selv er problemet skyldes dette, ifølge Flæte, at bordene ikke består av kjerneved. 

– Når det kommer til materialet så er det avgjørende for de fleste tresorter at man har god kjerneved, ikke ytterved. Hver gang vi ser feil på bygg med sibirsk lerk som skyldes materialet og ikke detaljeringen viser det seg å være fordi den ikke består av ren kjerneved, forklarer han. 

Dette bekreftes av Austigård. 

– Det har vært tilfeller der byggherre har trodd de har brukt 100 prosent kjerneved men det ved nærmere inspeksjon viser seg at helt ned mot 50 prosent av treet er kjerneved, da er det ikke rart det oppstår råteskader, sier hun. 

– De gangene det derimot er brukt 100 prosent kjerneved, ser vi nesten alltid at prosjekteringen er problemet, legger hun til. 

Kommentarer (12)

Kommentarer (12)