Suksess: For 20 år siden var det få som ville bli realfagslærere. I dag er det ett av studiene det er vanskeligst å komme inn på i Singapore. Bildet er tatt utenfor National University of Singapore. (Bilde: Maria Amelie)

SINGAPORE

– Matte i Norge etter 22 år i Singapore er som gå fra Premier League til 6. div

Lærer er et høystatusyrke og elevene er i verdenstoppen. Hvordan gikk det til?

Det startet med en mild irritasjon. Nok en gang toppet elevene i Kina og Singapore Pisa-undersøkelsen i matematikk og naturfag med 613 og 573 poeng.

I Norge telte vi beskjedent hvor mange millimeter vi var fra og over OECD-gjennomsnittet. De norske elevene skåret 489 poeng.

Hvorfor lykkes de gang på gang i Det fjerne østen? Og lykkes de egentlig?

Jakten på svaret starter i Oslo.

"Fra Premier League til 6. divisjon"

Forsker Helmer Aslaksen mener at hemmeligheten er høy prestisje rundt matematikkfaget og læreryrket.

– Å jobbe med matematikkdidaktikk i Norge etter 22 år i Singapore er som gå fra Premier League til 6. divisjon. I Singapore fleiper ingen politikere om at de er dårlige i matte, sier Aslaksen.

Han har tidligere jobbet ved National University of Singapore (NUS), vært visepresident i Singapore Mathematical Society, og han har fått prisen Outstanding Educator. Nå er han ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning og Matematisk institutt ved UiO.

Han forteller at det legges stor vekt på å rekruttere de aller flinkeste til læreryrket. Studenter i Singapore får ikke noe studielån, men det finnes mange stipender de som ønsker å ta høyere utdanning kan søke på.

– Det er særlig gunstige stipender for dem som vil bli lærere. Noen forutsetter at du binder deg til å jobbe i skolen etter at du er ferdig med studiene.

Inntektsforskjellene i Singapore er enorme sammenlignet med andre land. Læreryrket har imidlertid like høy samfunnsstatus og samme startlønn som leger og advokater.

Lærere kan stige på karrierestigen og bli seniorlærere. De får også en rekke tilbud om videreutdanning.

Les også: Regjeringen fjerner muligheten for å gå rett fra yrkesfag til ingeniørutdanning

Forsker Helmer Aslaksen har jobbet 22 år i Singapore. Maria Amelie

Har det alltid vært slik?

For 50 år siden var Singapore et utviklingsland, mens i dag er landet tett befolket og Sørøst-Asias ledende finanssenter og med verdens nest travleste havn.

Når jeg lander i Singapore, er det første jeg ser skyskrapere. Det merkes at her bor det nesten like mange som i Norge, men på et areal som ikke er større enn Oslo, Nittedal og Lørenskog til sammen – drøye 700 kvadratkilometer.

Etter å ha tatt både feil T-bane og buss i det klinisk rene og regnfulle Singapore finner jeg fram til den teknologiske campusen til National University of Singapore. Det er angstfylt stille i korridorene og i universitetskafeen. Det er eksamenstid.

Biologiprofessor Leo Wee Hin Tan har tid til en prat. Han nærmer seg 70 år og er en anerkjent skikkelse i Singapore.

I 1991 begynte han å bygge opp lærerutdanningen i National Institute of Education. På den tiden var lærerutdanningen ettårig, og de som valgte det var studentene som ikke var gode nok til å komme inn på universitetet.

- En lærer kommer kanskje ikke til å bli statsminister, men en lærer vil skape fremtidens statsminister, sier Leo Wee Hin Tan, biologiprofessor ved National University of Singapore. Maria Amelie

Tre år

Leo Tan bestemte at lærerutdanningen skulle gjøres om til en treårig bachelorgrad. Han ønsket særlig å heve statusen til lærere som underviste i real- og naturfag.

– Våre studenter skulle ikke ha en bachelorgrad i lærerfaget. Nei, de skulle ha en bachelorgrad i fysikk, kjemi, matematikk eller biologi med fordypning i pedagogikk, sier Tan.

Han sier at han fikk mye kritikk, men ikke lot seg stoppe.

– Mange mente det var bortkastet at lærerstudentene skulle lære atomfysikk, fordi de ikke skulle undervise i det. Men jeg mente at det er nødvendig at de har den kunnskapen, og at de kan bli akkurat hva de vil etter at de er ferdige med utdannelsen – også gode lærere.

Mustafa (22) studerte i Cambridge: – Bruker bare to år på treårig pensum i Norge

Et annet hjem: - En typisk skoledag i Singapore starter halv åtte og varer til tre-halv fire-tiden. Maria Amelie

Lærere skaper statsministre

Tan forklarer at de ikke hadde noen avanserte laboratorier sammenlignet med de flunkende nye bygningene til NUS.

– Vi kunne låne noe fra universitetet, men for det meste dro vi ut i naturen, og der brukte vi det vi hadde. Det viste seg å være en velsignelse, fordi studentene virkelig forsto bedre hvordan fagene hang sammen.

Han ville at lærerstudentene i Singapore kunne være kreative, uavhengig av hvilke ressurser de hadde uansett hvor de skulle undervise.

– En god lærer skaper ressurser ut av ingenting og er alltid klar for å være innovativ og kreativ.

Han legger til at en god lærer er en leder.

– En lærer kommer kanskje ikke til å bli statsminister, men en lærer vil skape fremtidens statsminister. Gode lærere er alfa omega for å bygge nasjonen videre og skape velfungerende og bærekraftige samfunn.

Det første kullet ble 50 studenter som var helt gjennomsnittlig flinke, ifølge Tan.

– Jeg sa til dem: «Tror dere på at dere vil bli de beste lærerne og de beste forskerne i verden? Hvis dere ikke tror på det, så kan dere bare dra nå, for da vil dere mislykkes».

Ingen gikk. Professoren holder fortsatt kontakt med dem. Mange jobber fremdeles som lærere eller har blitt rektorer.

Da Leo Tan byttet jobb 15 år senere, var statusen til lærere annerledes. Det er en av de mest populære studieretningene. Det er tilnærmet ikke frafall blant lærerstudentene, og de fleste går rett ut i jobb i skolevesenet.

– I begynnelsen var det seks plasser per kandidat. Ti år senere var det fem kandidater per plass.

Les også: Nina (27) vant Abels mattekonkurranse. Men nivåspranget til MIT var enormt

Avgjørende betydning: Når elevene i Singapore fyller 12 år, må de gjennom en PSLE-eksamen. Resultatet bestemmer i praksis hvordan livet deres kommer til å bli. Maria Amelie

Lanserer ny strategi

I Norge er det annerledes. Det er et krav å ha 3 i matematikk for å komme inn på lærer­utdanningen, og de fleste som søker kommer inn. Solberg-regjeringen har sagt at de vil heve det til 4 eller mer. Tekna og Nito har også støttet forslaget.

Følgegruppen for lærerutdanningen ga i april ut en rapport hvor de uttrykker bekymring for rekrutteringen til læreryrket og uheldige tendenser til frafall. De anbefaler en gjennomgang av karaktergivningen på studiene.

Rett før jul leverte Ekspertgruppen for realfagene en rapport til Kunnskapsdepartementet. Målet er å planlegge en ny realfagssatsing mot 2018.

Ett av målene de foreslår er å heve realfagslæreres kompetanse ved blant annet å innføre krav om minimum 60 studiepoeng for å kunne undervise i naturfag på ungdomstrinnet.

De foreslår også å utvikle en karrierevei for lærere som vil bli veiledere i realfag og bevilge midler til å sette i gang videreutdanning i matematikk for barnehagelærere.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sier til Teknisk Ukeblad at den endelige realfagsstragien kommer i 2015.

– Femårig lærerutdanning er ett av tiltakene. Vi satser også på at flere lærere får mulighet til å videreutdanne seg i realfag. Vi håper at det vil bidra til å heve prestisjen rundt fagene. Det er klart at lønn også har en del å si i den sammenhengen, men det er ikke noe vi bestemmer.

Les også: Så mye betyr karakterene for lønna

I stadig endring: For 50 år siden var Singapore et utviklingsland, mens i dag er landet tett befolket og Sørøst-Asias ledende finanssenter og med verdens nest travleste havn. Maria Amelie

For praktisk matte

Helmer Aslaksen sier at det i Singapore er større fokus på forståelse av abstrakte konsepter i matteundervisningen.

– En av utfordringene i matematikk er den vanskelige balansen mellom det teoretiske og det praktiske. I Norge er det fokus på å lære praktisk matematikk, men lite fokus på å forstå ideene bak.

Det gjør at man har vanskelig for å se sammenhenger og bli virkelig engasjert i faget.

– Grunnen til at folk blir glade i matematikk er som regel at de får en tilfredsstillelse av å forstå de logiske sammenhengene, ikke fordi de synes det er gøy med valutaregning, sier Aslaksen.

I tillegg venter vi for lenge med å innføre algebra i Norge, mener Aslaksen. Det gjør at folk sliter med det på videregående.

Kwek Leong Chuan har jobbet som fysikklærer i åtte år på videregående skole. Nå er han professor i fysikk ved National University of Singapore, som har over 35.000 studenter.

Han forteller at en typisk skoledag starter 07:30 uansett skoletrinn. Elevene er som oftest på skolen til tre-fire om ettermiddagen. De som går på videregående kan være der til klokken seks. I tillegg får de hjemmelekser.

– Fram til barna er 12 år får de matteundervisning hver dag i en time eller mer. Innholdet i fagene går mye på aritmetikk og geometri. Fra 12 år og oppover består mattepensum av algebra. Naturfag utvides til kjemi, biologi og fysikk, sier Kwek Leong.

Les også: Denne appen skal lære deg matte

Ikke så Maria Amelie

PSLE-eksamenen alle frykter

Men det er ikke bare solskinn i Singapore når det gjelder skolesystemet. Når elevene fyller 12 år, må de gjennom en såkalt PSLE-eksamen (Primary School Leaving Examination). Hva de får på den, bestemmer i mange tilfeller hvordan livet deres kommer til å bli.

Ut i fra deres prestasjoner blir elevene delt i retningene Express og Normal Academic eller Normal Technical. Gjør de det dårlig, havner de i den siste kategorien.

Det betyr at de må nøye seg med en karriere innenfor lavtlønnede yrker som bilmekaniker eller vaskehjelp. Siden mange leier privatlærere for at barna deres skal gjøre det godt på PSLE-testen, kan disse forskjellene gå i arv.

Kwek Leong sier at presset for å bestå er så hardt at enkelte elever blir traumatisert. Å komme inn på universitet etter å ha gått Normal Technical er svært vanskelig, men det er mulig.

Helmer Aslaksen er enig i at det skaper veldig mye press. Han kjenner mange foreldre som gruer seg og er redde for at barna deres ikke skal bestå testen.

– Det er alltid noen som sliter på skolen, og i Singapore gir man dem et nøye tilpasset tilbud med egne lærebøker og egne klasser.  Det gjør at de aller fleste av de svake elevene kommer seg gjennom eksamen, og det viser at differensiering kan fungere positivt. I Norge håper man bare på at de skal klare seg.

– I Norge er skolen drepende kjedelig for de flinkeste 20 prosentene, og urealistisk avansert for de dårligste 20 prosentene. Det er en utfordring for lærerne også.

Lang fartstid: De mest begavede elevene i Singapore blir plukket ut til et eget akademisk program hvor de får ekstra oppfølging og undervisning. Forsker Helmer Aslaksen holdt forelesning i geometri for elever i åttende klasse, som er med på dette programmet.
Lang fartstid: De mest begavede elevene i Singapore blir plukket ut til et eget akademisk program hvor de får ekstra oppfølging og undervisning. Forsker Helmer Aslaksen holdt forelesning i geometri for elever i åttende klasse, som er med på dette programmet. Privat
Les også:

Her har de gym og matteundervisning på én gang

Denne appen kan bli mattelærerens store hodepine

Unngå denne fellen hvis du vil ha matteflinke barn