Bor sammen: Cambridge praktiserer det såkalte college-systemet, som betyr at alle studenter er tilknyttet ett av 31 colleger – der de bor og spiser sammen med andre studenter. Her er Mustafa Kømurcu utenfor sitt college, som var Trinity Hall. (Bilde: Dag Yngve Dahle)

UNIVERSITY OF CAMBRIDGE

– Bruker bare to år på treårig pensum i Norge

Slik kommer du inn

  • Søker du på bachelorstudier, må du ha minst fem i snitt fra videregående skole i Norge, samt en sekser i faget/fagene du skal studere. I tillegg må du skrive et motivasjonsbrev, hvor du beskriver din personlige motivasjon for å studere ved Cambridge.
  • Du må levere anbefalinger fra tidligere lærere og i enkelte tilfeller også ta en av kunnskapstestene som brukes i Storbritannia. Til slutt kommer et intervju med et medlem av opptakskomiteen ved universitetet.
  • Du må reise til Cambridge for å gjennomføre intervjuet, som regnes for å være en avgjørende faktor.
  • Søknadsfristen er 15. oktober året før eventuell studiestart.

CAMBRIDGE: På storslåtte King’s Parade i sentrum av Cambridge piler lokalbefolkningen, turistene og studentene i alle retninger.

Men Mustafa Kømurcu stresser ikke. Han smiler. For nå er han ferdig med sitt studieår ved Cambridge.

Små grupper

– Det er en deilig følelse. Det faglige utbyttet har vært stort – mye større enn ved Universitetet i Oslo, sier han.

Han har sammenlikningsgrunnlaget i orden. Etter to års bachelorstudier i kjemi på Blindern fikk han gjennom utvekslingsprogrammet Erasmus muligheten til å ta det siste året ved det verdenskjente universitetet en snau times togtur nord for London.

Nå priser han undervisningsmetodene ved Cambridge. De skiller seg markant fra undervisningen på Blindern.

– På kjemistudiet i Oslo hadde vi mye tavleundervisning og seminarer med opptil 20 studenter. Her har vi hatt såkalt «supervisions», der en PhD-student eller professor har ansvaret for to eller tre studenter. Når en slik seminargruppe består av så få studenter, blir utbyttet mye større. Det sier seg selv. Du får bedre oppfølging, sier han. Når kun to–tre studenter skal dele på en lærer, blir det mer tid til hver student og læreren har tid til å gå gjennom stoffet flere ganger, sier 22-åringen.

– Vi har også hatt fordelen av å bli undervist av de beste professorene på sine felt. På Blindern brukte vi bøkene de hadde skrevet. Her ble jeg undervist og veiledet av dem ansikt til ansikt.

Les også: Fikk E i programmering. Nå lager hun IT-løsninger for byggebransjen

Hele døgnet

Denne undervisningsformen har lange tradisjoner ved eliteuniversitetene i Storbritannia. Mange mener dette er den største fordelen – i tillegg til prestisjen – ved å studere ved Oxford og Cambridge sammenliknet med breddeuniversitetene i Norge.

– Det gir deg en bedre utdanning. Du lærer mer. Du har få grunner til å gjøre det dårlig. Nå skal jeg tilbake til Oslo og begynne på mastergrad i kjemi. Det blir ikke vanskeligere enn det jeg har hatt her, sier han.

– Blir det lettere?

– Arbeidsmengden er lavere i Norge enn her. I Norge er du student i skoletida, men i Cambridge er du student hele døgnet – også i helgene. Jeg har jobbet med studiene mer enn ti timer hver dag hele året. Så mye studerer alle her i Cambridge, sier han. En vanlig dag har bestått av undervisning fra 9 til 12, laboratoriearbeid fra 12 til 18 og jobbing med rapporter og innleveringer om kvelden.

Les også: På dette masterstudiet IQ-testes studentene

Fra 1441: Bygningene til University of Cambridge er spredt ut over hele byen. Mange er i sentrum. Blant disse er landemerket King’s College, som ble etablert i 1441. Dag Yngve Dahle

Spesialiserer seg tidligere

Arbeidspresset var spesielt hardt de første månedene. For i likhet med Nina Holden ved MIT, som Nina (27) vant Abels mattekonkurranse. Men nivåspranget til MIT var enormt , opplevde Kømurcu at han startet 50 meter bak sine britiske studievenner.

– Jeg merket med en gang at de var kommet lenger i kjemi enn meg. I Cambridge forventes det for eksempel at man kan retrosyntetisk analyse, noe jeg ikke har fått undervisning i hjemme. Her i landet spesialiserer de seg tidligere enn i Norge, og da blir undervisningen ved universitetene lagt opp etter det. Jeg var forberedt på at overgangen ville vært stor, men jeg hadde aldri trodd at den skulle være så stor. Det var så mye å lese og så mye å ta igjen når det gjelder kjemi, sier han.

For å bøte på dette leste han ekstra pensum i store mengder.

– Det gikk jo greit. Jeg leste meg opp i en bok på 1500 sider som universitetet anbefaler som støttepensum i tre fag. I løpet av året leste jeg 1000 sider av boka for å kompensere for det jeg ikke kunne da jeg kom hit. Ved Cambridge bruker de bare to år på det faglige innholdet Universitetet i Oslo bruker tre år på – gjennom den treårige bachelorgraden, sier Kømurcu.

Han understreker at dette ikke er en kritikk av UiO, og vil takke universitetet for muligheten til å studere ett år ved Cambridge.

Les også: Dette er de beste oljeuniversitetene i Europa

Spisesal: Mustafa Kømurcu og Frida Kracht Ur i spisesalen på colleget Trinity Hall. I disse tradisjonsrike omgivelsene spiser studentene middag sammen hver dag. Dag Yngve Dahle

Plusser og minuser

Frida Kracht Ur ble nylig ferdig med sin bachelorgrad i politikk, psykologi og sosiologi i Cambridge.

Hun melder ikke om det samme gapet i forkunnskaper til sine medstudenter, men ser problemet innen realfag.

– Det handler om hvor tidlig man skal spesialisere seg. Det er fordeler og ulemper med begge systemer. Vi får en større faglig bredde i Norge, men nordmenn har samtidig mer enn 20 ulike karakterer i forskjellige fag når de søker seg til Cambridge, sier Ur.

Hun er en av de utvalgte som går ut med en grad ved Cambridge, noe som er en stor og ofte uoppnåelig drøm for mange unge briter.

Espen Andersen, førsteamanuensis ved BIs institutt for strategi og logistikk, er usikker på om nordmenn vet å verdsette dette.

– Det gjelder nok utdanning fra flere eliteuniversiteter i utlandet, for eksempel MIT, Oxford og Cambridge. Cambridge, som er mer naturvitenskapelig orientert enn Oxford, er kjent for å ha svært høy lærertetthet og mye fokus på personlig veiledning, sier Andersen.

Les også:

Dette irriterer oss mest på jobb

Så mye betyr karakterene for lønna

Kontraktene renner inn for IT-Norge, men næringen mangler 20.000 hoder