(Foto: Colourbox)

YRKESFAG OG HØYERE UTDANNING

Regjeringen fjerner muligheten for å gå rett fra yrkesfag til ingeniørutdanning

Tekna er storfornøyd.

Før sommeren 2013 ble det vedtatt i Stortinget at de som har gått yrkesfag ikke lenger trengte påbygning for å kunne søke seg til høgskoler og universiteter.

Vedtaket skapte reaksjoner blant ingeniører, studentorganisasjoner og dekaner ved ingeniørfakulteter i Norge i 2013.

Regjeringen har nå stoppet vedtaket.

Lettet

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen er lettet.

– I praksis betød dette at man senket inntakskravene til ingeniørutdanningene. Det øker verken kvaliteten eller prestisjen på yrkesfag, og det bidrar i tillegg til å svekke høyere utdanning, sier Røe Isaksen til Teknisk Ukeblad.

Ideen kom fra de rødgrrønne, under Stortingets behandling av St.mld. 20 fra regjeringen, "På rett vei - kvalitet og mangfold i fellesskolen".

Ap, SV og Sp utgjorde flertallet bak ideen. De borgerlige partiene var i mot.  

– Vi har sagt hele veien at vi er enige i nesten alt i stortingsmeldingen, bortsett fra dette. Intensjonen er god, men det er dårlig politikk for ingeniørutdanningene. Dette vedtaket ville gjort studentene en bjørnetjeneste, sier Røe Isaksen til Teknisk Ukeblad.

Les også: Så mye tjener nyutdannede UiO-realister

84 timer matematikk

Røe Isaksen trekker frem at de som har fagbrev har hatt 140 timer matematikk på videregående, mens de som har generell studiekompetanse har fullført opp mot 224 timer matematikk.

– For opptak til ingeniørutdanning kreves programfag i matte med 280 timer i tillegg – totalt 420 timer, sier Røe Isaksen.

– Å gjøre at alle med fagbrev kan søke ingeniør- eller sivilingeniørutdanning uten å ha tatt igjen matematikken vil bidra til mer frafall. Og frafallet blant ingeniørstudentene er allerede høyt, sier Røe Isaksen.

Les også: 3000 søkere har fått tilbud om plass på et siving-studium. Men det er bare planlagt 1900 plasser

Gladsak

Teknas president Lise Lyngsnes Randeberg er glad for at regjeringen stanser vedtaket.

– Hvis vedtaket fikk tre i kraft ville det ført til svekkelse av ingeniør- og sivilingeniørutdanningene, sier Lyngsnes Randeberg.

Hun sier at med vedtaket tredd i kraft måtte man da enten senket nivået på utdanningene eller økt progresjonen for å ta igjen det yrkesfagelevene mangler av realfag.

– Men hvor mye frafall ville det blitt hvis progresjonen ble enda brattere?

Hun trekker frem y-veien som et godt fungerende alternativ.

– Her klarer man å utnytte styrken i fagutdanningene, slik at de som har fagbrev får noe fradrag og ekstra påbygning for å kunne søke seg til ingeniørutdanningene.

Hun legger til at ingeniører og sivilingeniører med fagbrev er godt ettertraktet på arbeidsmarkedet.

Les også: Så mye betyr karakterene for lønna

Har mulighet til å ombestemme seg

Daværende kunnskapsminister Kristin Halvorsen forklarte bakgrunnen for lovforslaget med at nesten halvparten av de elevene som starter på yrkesfag endrer sine planer etter to år, og begynner på påbygningsåret for å få allmenn studiekompetanse.

Lovforslaget ville gjøre det enklere å velge yrkesfag og samtidig ikke føle at man går glipp av andre muligheter hvis man skulle ombestemme seg.

Det har ikke lyktes Teknisk Ukeblad å få en kommentar fra medlemmer av kultur-, utdannings- og forskningskomitéen ved Stortinget, som sto bak Stortingsmelding nummer 20.

Les også:

Fikk E i programmering. Nå lager hun IT-løsninger for byggebransjen

– Hemmeligheten til høyere lønn er å ikke be om noe

Dette gjør toppstudentene til talenter