Den siste tiden har debatten om oljevirksomhet i arktiske strøk gått for fullt. Først meldte Shell avbud i Alaska. Denne uken fulgte Statoil etter.
Miljøorganisasjoner mener at Barentshavet bør være det neste nordlige området som forsvinner ut av oljeselskapenes porteføljer.
Men hos oljeselskapet Lundin Norway er ikke det aktuelt.
For øyeblikket er de i gang med å finne ut hva som er alternativene for en mulig ny oljeutbygging i Barentshavet.
Med sine potensielt to store funn Alta og Gohta, skal de nå sette i gang en såkalt mulighetsstudie. Det bekrefter Lundin for Teknisk Ukeblad.
– Det betyr at vi ser på forskjellige utbyggingskonsepter. Når undergrunnen er modnet litt bedre, så kan vi spisse disse konseptene enda litt mer. Vi er jo ikke ferdig utforsket her, sier administrerende direktør i Lundin Norway Kristin Færøvik til Teknisk Ukeblad.
– Ressursene skal opp
Da Alta ble funnet, ble det meldt om at dette funnet alene kunne inneholde over 300 millioner fat. Men usikkerhetsspennet er fortsatt stort, og Lundin og partnerne er derfor nødt til å avgrense funnet ytterligere.
Dessuten ligger Gohta-funnet i nærheten, med muligheter for godt over 140 millioner fat olje, samt en solid porsjon gass.
– Det er ikke noen tvil om at det er ressurser i bakken her. Og det er heller ikke noen tvil om at vi skal få dem opp, sier den nye letesjefen i Lundin Halvor Jahre.
– Så det er et spørsmål om når det blir en utbygging, ikke om det blir?
– I mitt hode nå er det slik, ja, sier Færøvik.
Funnene Lundin har gjort i Barentshavet gjør at dette blir et viktig havområde i tiden som kommer for selskapet.
– Vi har funnet et nytt kjerneområde for Lundin. Det er det ikke noen særlig tvil om. Vi har gjort ganske store funn, og vi har sikret oss prospekter i lisensene rundt, akkurat slik vi gjorde det på Utsirahøyden. Vi forsøker å være vår egen «fast follower», sier Jahre.
Midtøsten, Texas og Alta
Han peker på at det er de som i stor grad er aktive på letefronten i Barentshavet nå – og selv om de ikke vil si stort om det, legger de ikke skjul på at de er svært interessert i 23. konsesjonsrunde, som åpner opp ytterligere områder i havområdet.
– Vi kan nok trygt si at vi leverer inn en søknad, sier Jahre.
Funnene i Alta og Gohta skiller seg for øvrig ut fra en del andre funn på norsk sokkel rent geologisk, noe som gjør at det krever litt mer arbeid.
– Det er karbonater av permisk alder, og derfor er det et lenger lerret å bleke. Det dyret vi snakker om her finner vi i Midtøsten og i Texas. Det er mye produksjonserfaring i verden, men ikke i Norge. I Norge foregår produksjon fra karbonater i form av skrivekritt i felt som Ekofisk. Karbonatene i Ekofisk er 200 millioner år yngre og er meget forskjellige med hensyn på produksjonsegenskaper.
Lundin regner med at de må bore minst ytterligere to avgrensninger til både på Gohta og Alta.
Og i tillegg til aktiviteten som foregår her, har de en rekke andre prosjekter på gang i Barentshavet. Nylig avsluttet de foreløpig boringen på Neiden-prospektet, som ligger like i nærheten av Snøhvit.
Dessuten starter de snart den nest østligste boringen noen sinne på norsk sokkel: Ørnen-prospektet.
– For mange tusen år siden
Tidligere denne uken skrev Teknisk Ukeblad om den ferske DNV GL-rapporten om utfordringer med helårlig oljevirksomhet lenger nord i Barentshavet.
Jahre sier at han ikke ser de store problemene med oljevirksomheten i Barentshavet.
– Vanndyp, trykk i reservoarene, det er allerede kjent. Det eneste er at det er litt lenger vei til markedene, litt mørkere om vinteren, men vind og bølger er en mindre utfordring enn i Norskehavet og Nordsjøen. Lopphøgda, der vi er aktive nå, ligger jo bare et steinkast fra Snøhvit, sier han.
Jahre ønsker ikke å si noe konkret om hva de gjør i 23. runde, men er tydelig på at det kommer søknader fra Lundin Norway på de utlyste områdene. Han sier at de ikke ser store utfordringer på 72 grader nord.
– Men kommer du lenger nord så øker logistikk og andre utfordringer. Det kan håndteres med grundig forarbeid. Grundige undersøkelser av havbunnen og andre miljøforhold har vært en del av strategien vår i Barentshavet siden 2007.
– Det kommer litt an på hvor langt øst eller vest du er. Vi har holdt oss ganske langt vest, der Golfstrømmen tar seg inn i Barentshavet. Vi ser mye spor av isfjell her, men de var der for ganske mange tusen år siden, sier han.
- Bekymret for kompetansen: – Ikke overrasket om vi om to år har knapphet på arbeidskraft igjen
