SHIP ARRESTOR

Kystverket skal fange drivende skip med lasso

«Ship Arrestor».

SHIP ARRESTOR

  • Utstyr som skal hindre grunnstøting/kollisjon av drivende skip, ved å rette opp skipet og forsinke drivhastigheten.
  • Kjettingring på Ø6 m senkes over f.eks. ankerspillfestet eller annet godt festepunkt på skipsdekk.
  • Kjetting fra lasso trekkes over rekka, der en taueline og drivanker slippes ned i sjøen. Linen kan plukkes opp av taubåt.
  • Hydrodynamiske beregninger viser rundt 50 % bremseeffekt med drivankeret med Ø 27  meter.
  • Dette utstyret dekker de mest relevante skipsstørrelser som seiler langs norskekysten.

Deltakere i EU-prosjektet:

  • Miko Marine AS (prosjektledelse)
  • NorLense AS
  • OPUS Marine
  • A. Haberkorn
  • Teknologisk Institutt
  • Ship Stability and Research Centre
  • Dr Vernikov Magnetics
  • Le Floch Depollution

Norsk ingeniørkunst og kreativitet, russisk materialteknologi, newzealandsk fiskerikunnskap og noen EU-millioner er viktige ingredienser for å utvikle et beredskapsverktøy som kan forhindre grunnstøtinger og forurensning langs norskekysten.

Ship Arrestor heter systemet som Kystverket har kjøpt. Det kom til Oslo med et Wilhelmsen-skip og ble tollklarert i dag. Nå er det på vei til Horten og Kystverkets beredskapssenter.

Ship Arrestor er blitt til over flere år gjennom et større utviklingsprosjekt med EU-finansiering, ledet av norske Miko Marine.

Kystnær oppmerksomhet

Nå håper selskapet at flere kystnasjoner kjøper produktet, som er utviklet med støtte fra EUs 7. rammeprogram.

– Interessen er stor. Mange kystnasjoner ser på Ship Arrestor som et aktuelt verktøy, men foreløpig er det bare Kystverket som har bestilt, sier Nicolai Michelsen, daglig leder i Miko Marine.

Etter en fullskalatest utenfor New Zealand, ble de første to enhetene satt i produksjon og er nå overlevert Kystverket. Der vil de inngå i beredskapsutstyret til Kystverket.

Les også: Dette skipet kan løfte 420 tonn i ni meter høye bølger

Helikopter henter Ship Arrestor. Kjettingen ligger inne i den oppblåste ringen til venstre. Drivanker, bøye og "pick up"-utstyr for tauing ligger inne i plastbagen. Finnene sørger for at bagen er lett å ha hengende under helikopteret.
Helikopter henter Ship Arrestor. Kjettingen ligger inne i den oppblåste ringen til venstre. Drivanker, bøye og Miko Marine

Utfyller fire slepebåter

– Vi ser på Ship Arrestor som et viktig supplement til slepebåtberedskapen vi har langs kysten, sier senioringeniør Ola Kolbjørn Jordheim ved Beredskapssenteret i Horten.

Kystverket har ikke avgjort om Ship Arrestor-ene blir plassert ved beredskapslagrene  i Fedje og Hammerfest, der Kystverket har egne loshelikoptere, eller om det kan bli i Rogaland og Helgelandskysten.

Begge steder er det god helikopterdekning.

Katastrofal grunnstøting

Dersom et skip får motorstans (black out), mister styringen og ikke kan få sleper om bord, vil et helikopter kunne nå ut til havaristen med Ship Arrestor og dermed kunne hindre en katastrofe.

Systemet består av en lettmetallkjetting i en oppblåsbar ring som danner en lasso, en lang slepeline og et drivanker. Lassoen har diameter på seks meter.

Kjettingen er smidd i et lett, men svært sterk metallegering, utviklet i Russland.  Kjettingen må tåle store skjær- og strekkrefter.

Det vil fra ankerspillet gå over rekka og utsettes for skjærkrefter et tau eller wire ikke ville tåle.

Les også: «Viking Neptun» er det største skipet de har bygget noen gang

Prinsippskisse for ShipArrestor. En kjettingring senkes på dekk og legges rundt et godt festepunkt før taueline og drivanker slippes i vannet. En taubåt kan fiske opp linen og starte tauing.
Prinsippskisse for ShipArrestor. En kjettingring senkes på dekk og legges rundt et godt festepunkt før taueline og drivanker slippes i vannet. En taubåt kan fiske opp linen og starte tauing. MikoMarine

Piloter med erfaring

I New Zealand benyttes drivanker i stor utstrekning ved fiske for å bremse driften under fiske og derved minske behov for motorkraft. Drivankeret er derfor produsert i New Zealand.

Totalt veier Ship Arrestor rundt 1 tonn. Det krever gode helikopterpiloter som har erfaring fra å fly med hengende last og som kan plassere lasten med stor grad av presisjon.

I Norge er det ifølge Miko Marine mange dyktige piloter som vil behersker bruk av Ship Arrestor i en krisesituasjon. Det fikk selskapet demonstrert da systemet ble testet ut på LNG-tankeren Arctic Princess utenfor Honningsvåg i 2010. 

Mange piloter har erfaring fra blant annet linjearbeid for Statnett og flere som flyr ut loser som settes trygt om bord på skip.  

Lassoslipp

Prinsippet for Ship Arrestor går ut på at et helikopter henter utstyret og flyr ut til havaristen med utstyret hengende under. Under fullskalatest i forbindelse med fabrikasjonsaksept i New Zealand, holdt helikopteret 80 knops fart.

Kjettinglassoen slippes over ankerspillet på skipets fordekk.

Helikopteret flyr ut til siden og slipper en bag med drivanker, bøye og «pick up»-del i sjøen.  

Drivankeret, som er levert av Coppins Sea Anchors,  har en diameter på 27 meter og er i stand til å dreie en 200.000-tonner opp mot vinden, halvere drivhastighet og bremse rullebevegelsen, som ellers kan få skip til å brekke i to.

Les også: Skrogvinge sparer 30 prosent drivstoff

Ship Arrestor henger under helikopteret på vei ut til havaristen. Bilden er fra "factory acceptance test" - det vil si der Miko Marin skal  godkjenne leveransen fra produsenten i New Zealand.
Ship Arrestor henger under helikopteret på vei ut til havaristen. Bilden er fra Miko Marine

Liten, men virkningsfull

Prosjektleder for utviklingen av Ship Arrestor i Miko Marine, Lars Lind, sier at det er overraskende hvor stor effekt et relativt lite drivanker kan ha på store skip.

– Det beste ville være om alle skip over en visst størrelse kunne hatt et drivanker som standardutrustning. Det vil gi bergingsmannskap bedre tid til å komme fram til havaristen, sier han til Teknisk Ukeblad.

Miko Marine fikk nylig patent på et oljevernverktøy, Moskito, som TU skrev om.

Selskapet levere også magnetmatter til å tette lekkasjer og sprekker i skrog på skip i nød. 

Mattene ble blant annet brukt for å hindre hurtigruteskipet Nordlys fra å ta inn mer vann da det lå til kai i Ålesund etter brannen 15. september 2011. 

Les også:

Verdens første spesialskip for gruvedrift på havbunnen får norsk motorkraft

Slik skal ny 2-i-1-løsning flytte mer gods fra vei til sjø

Dette bassenget holder Norge i oljeverntoppen