KOSTER: Her, hvor et kvikkleireskred tok fire menneskeliv i 1967, vil Trøgstad kommune bygge gang- og sykkelvei langs riksvei 22. Det kunne blitt rekorddyrt. FOTO: Per-Ivar Nikolaisen
Fire personer omkom da et 200 mål stort boligområde raste ut i Trøgstad i 1967. 11 hus ble mer eller mindre begravet i leire, og ført fra 20 til 200 meter vekk fra grunnmurene. Riksvei 22 forsvant i en lengde av 500 meter. FOTO: NTB Scanpix
MÅ FLYTTES: Teknikk- og næringssjef Dag Arne Lier forteller at det aldrende renseanlegget må flyttes vekk fra de kvikkleirefarlige områdene ved Sønnabekken i Trøgstad. FOTO: Per-Ivar Nikolaisen
SKREDHISTORIE: Minnene fra det store kvikkleireskredet ble vekket til live i Trøgstad da Rambøll oppgraderte risikoen i områdene nord for kommunesenteret Skjønhaug. FOTO: Per-Ivar Nikolaisen
SKOLEN: Rektor Trond Andreas Enger titulerer seg som konsulent til boken «Da Nordbygrenda forsvant», om det fatale kvikkleireskredet i 1967. Spørsmålet er om skredfaren fører til at skolen bør flyttes. FOTO: Per-Ivar Nikolaisen

KVIKKLEIRE I NORGE

Kvikkleire truer kommuneidyllen

Trøgstad kommune må i verste fall flytte barneskolen, men slapp unna tidenes dyreste sykkelvei. Kvikkleirefare koster tid og store penger.

Slik kan veier sikres

  • Statens vegvesen møtte på langt større mengder med kvikkleire enn antatt da nye E39 mellom Knutset og Høgset skulle bygges fra 2010.
  • Grunnen måtte stabiliseres ved hjelp av kalk- og sementpeling. Det ble boret hele 113.000 meter med peler, som igjen ble tilført bortimot 4000 tonn kalk og sement. Deler av Høgsetbekken ble lagt i rør gjennom det kritiske området. Bare det kostet tre millioner kroner.
  • Poretrykket i grunnen ble avlest inntil to ganger i døgnet. Dersom poretrykket steg over grenseverdiene, skulle byggearbeidene innstilles.
  • Totalkostnaden ble på 20 millioner kroner for sikring av en strekning på cirka 120 meter, opprinnelig var kostnaden estimert til fem millioner kroner. Grunnundersøkelsene, en kostnad på to millioner kroner, kom i tillegg til dette.

Kilde: Statens Vegvesen, region midt

 

Teknikk- og næringssjef Dag Arne Lier står ved minnesteinen og ser ut over det avrundede åkerlandskapet i Trøgstad. Her lå en gang Nordbygrenda, før den ble borte i forrige århundrets dødeligste kvikkleireskred.

Nå skal kommunen bygge 1,3 kilometer med gang- og sykkelvei gjennom området der leira tok fire menneskeliv i 1967. Store og små trøgstinger kan snart ferdes tryggere til jobb og skole.

Kostnadene ved å forebygge et nytt skred holdt imidlertid på å stoppe prosjektet.

– Vi kunne ikke bruke hundre millioner på å sikre grunnen når vi knapt har råd til å bygge sykkelveien, sier Lier.

Les også: Over 10.000 eneboliger på farlig grunn

Kostbar leire

Trøgstad er bare en av mange som opplever at kvikkleiren koster tid og ressurser. En rekke bygg- og anleggsprosjekter i flere deler av landet blir forsinket og fordyret med mange millioner kroner.

Kvikkleireproblematikk koster i snitt rundt 4000 kroner ekstra per meter vei – i geoteknisk prosjektering. Forsinkelsene blir vanligvis på halvannet til to år, ifølge den interne «kvikkleireskolen».

Særlig når forekomstene ikke er kjent på forhånd, kan kostnadene løpe løpsk. I de mest ekstreme tilfellene kan det utløse krav om sikring av store områder.

Les også:

 Vet du om du bor farlig?

– Kvikkleire må avdramatiseres  

Rådyr gang- og sykkelvei

I den lille østfoldkommunen Trøgstad trodde de lenge at det var relativt trygt nord for kommunesenteret Skjønhaug. Det var tross alt ferdig rast. Ifølge tidligere risikovurderinger lå ingen av områdene i høyrisikoklassene fire eller fem. Det var dermed ikke akutt behov for forebygging.

En grunnundersøkelse da veivesenet planla den nye gang- og sykkelveien ville det annerledes:

Rapporten fra Rambøll konkluderte med at to av sonene var farligere enn antatt. Et kvikkleireskred i en sone kunne spre seg videre til de andre sonene. Rambøll anbefalte å gjøre skredforebyggende tiltak uavhengig av om veien ble bygget eller ikke.

Tiltakene vil kunne koste opp mot hundre millioner kroner, mente Statens vegvesen og la veiplanene i skuffen.

Les også:

Norge bruker hundretalls millioner på "ubrukelige" sykkelfelt

'Tidenes sykkelsatsing' gir 10 kilometer sykkelvei

Farligere ikke å bygge

Kommunen ville imidlertid ha sin sykkelvei. Rådmann Tor-Anders Olsen argumenterte hardt både i brev og møter for at gangveien reduserer den totale risikoen for skade på mennesker, fordi risikoen for trafikkulykker synker.

Til slutt fikk de medhold i at selve byggingen av gang- og sykkelveien ikke ville gi økt rasfare. Og NVE ga nylig klarsignal til å starte arbeidene.

Statens vegvesen har imidlertid overført prosjektet til kommunen. Trøgstad trenger i denne omgang ikke å ta de enorme utgiftene med å sikre hele området.

Svimlende hundre millioner kroner blir til overkommelige 8,2 millioner kroner, finansiert av statlige sideveismidler.

– Vi bygger gang- og sykkelveien nå. Faren ved å gå langs riksvei 22 er større enn faren for at det skal gå skred, sier teknikk- og næringssjef Dag Arne Lier.

Les også:

– Bilen blir ubrukelig til og fra jobb

Lag ditt eget sykkelfelt med laser  

Skole i uvisshet

Kvikkleireutfordringene til Trøgstad er imidlertid ikke over.

Kvikkleireutfordringene til Trøgstad er imidlertid ikke over. Skjønhaug skole ligger få meter fra grensen til en kvikkleiresone. Teknikk- og næringssjef Dag Arne Lier venter på NVEs undersøkelser for å gjøre seg opp en mening om skolen bør flyttes.

NVE har pekt på at det er første gang nye undersøkelser har definert områder som farligere enn de eksisterende kvikkleirekartene viser.

Spørsmålet er hvilke andre konsekvenser Rambøll-rapporten får, og om det er behov for sikringstiltak uavhengig av veibyggingen.

Skjønhaug skole ligger noen titalls meter unna den kartlagte kvikkleiresonen. Da kvikkleiresonen ble oppgradert en risikoklasse, vakte det reaksjoner hos både foreldre og politikere.

Barneskolen er fra 50-tallet og trenger sårt oppgradering og modernisering. Den er verken tilpasset funksjonshemmede eller et stadig økende elevtall. Kommunen står mellom å rehabilitere og utvide den eksisterende bygningsmassen eller bygge ny og dyrere skole et annet sted. Forskjellen i kostnader kan fort bli flere titalls millioner kroner.

Hva utfallet blir, er først klart når NVE har undersøkt grunnforholdene etter den oppsiktsvekkende rapporten fra Rambøll.

Les også: Kommuner må betale hvis de gir klimablaffen

Første gang

Trøgstad skulle få høy prioritet, ble det sagt fra NVE. Direktoratet skulle ta nye prøver og stabilitetsberegninger i de sonene som ikke var omfattet av rapporten. Men besøket fra NVE har latt vente på seg.

«Jeg kan ikke annet enn å beklage, men vi sliter (nesten bokstavelig talt) med å holde hodet over vann,» skrev sjefingeniør Roar Øvre i NVE som svar på et av flere brev der kommunen etterlyste undersøkelsene.

Et år med ekstremt mye flom og skred sprengte ressursene til NVE i 2011. Omfattende reparasjons- og sikringsarbeider gjorde at østfoldkommunen måtte nedprioriteres.

– Vi kan ikke vente i det lange og brede på at NVE får undersøkt dette, sier rektor Trond Andreas Enger ved Skjønhaug skole.

Også kommunens renseanlegg er modent for rehabilitering. Siden anlegget i dag ligger midt i det skredfarlige området, må kommunen derfor enten bygge nytt et annet sted eller inngå samarbeid med nabokommuner.

Les også: Derfor blir det flom

Kommer snart

Teknikk- og næringssjef Dag Arne Lier er nå mer optimistisk. Den siste beskjeden fra NVE er at oppdraget med å undersøke grunnforholdene i Trøgstad skal ut på anbud før jul.

– Vi forventer at det skjer noe neste år, sier Lier.

Så gjenstår det å se hvor stor sikringsregningen blir hvis den nye kartleggingen skulle slå ille ut.

– Det høyeste tallet jeg har hørt, er 250 millioner kroner for å sikre hele området, sier Lier.

Kommunen må i så fall nok en gang stille seg i køen hos NVE, der den kan søke om å få dekket 80 prosent av en slik kostnad.

Les også:

Ekstremvær kan lamme Helse-Norge  

Her har de både solfangere og geobrønner. Likevel må de ha fjernvarme

På ti år klarte Samsø å bli selvforsynt med energi og varme. Nå skal øya bli fossilfri

Nå blir det enklere å bygge hus  

København sikrer seg mot oversvømmelser