TRANGT OM PLASSEN: NSB-sjef Geir Isaksen mener at bilen i fremtiden vil forsvinne fra rushtrafikken. Her fra Majorstuen i Oslo. (Bilde: Fredrik Drevon)
KONSENTRERT KOLLEKTIVDEBATT: Lars Aksnes, assisterende direktør i Vegdirektoratet; Bernt Reitan Jenssen, administrerende direktør i Ruter, og Geir Isaksen, konsernsjef i NSB. (Bilde: Fredrik Drevon)
SKAL BRUKE 250 MILLIARDER: Lars Aksnes, assisterende direktør i Vegdirektoratet; Bernt Reitan Jenssen, administrerende direktør i Ruter, og Geir Isaksen, konsernsjef i NSB (Bilde: Fredrik Drevon)
ENIGE OM AT BILISMEN IKKE KAN VOKSE: Lars Aksnes, assisterende direktør i Vegdirektoratet og Bernt Reitan Jenssen, administrerende direktør i Ruter. (Bilde: Fredrik Drevon)
VEI VIKTIGST: - Veinettet vil alltid være den viktigste infrastrukturen i en by og i landet for øvrig, sier Lars Aksnes, assisterende direktør i Vegdirektoratet. (Bilde: Fredrik Drevon)

FREMTIDENS KOLLEKTIVTRANSPORT I OSLO

– Bilen blir ubrukelig til og fra jobb

 

– 85 prosent av transportarbeidet i dag er med bil. I husholdningene bruker vi i snitt 65.000 på bil i året, og 1400 på tog. Fremtidens transport blir kollektiv og vi må sette inn kreftene der, sa konsernsjef i NSB, Geir Isaksen, i en debatt på ROM-konferansen i Oslo torsdag.

I panelet satt også Lars Aksnes, assisterende direktør i Vegdirektoratet, og Bernt Reitan Jenssen, administrerende direktør i Ruter.

Temaet for debatten var hvordan kollektivnettet skal utbygges for å møte befolkningsveksten.

Les også:

Oslo får 100 nye t-banevogner

Slik blir fremtidens buss

Sykkel og skinner

– Bilen har ingen rolle inn og ut av de store byene i rushtiden. Vi må ikke bygge byer der bilen stjeler byen fra oss. Bilen vil være vår beste venn i mange sammenhenger, men ikke når vi skal til og fra jobb, sa Isaksen.

– Veinettet vil alltid være den viktigste infrastrukturen i en by og i landet for øvrig, svarte Vegdirektoratets utsendte, Lars Aksnes, uten å underbygge påstanden.

Derimot trakk Aksnes frem Klimameldingens krav om at persontrafikk med bil ikke skal øke, men at veksten skal kanaliseres i kollektivtransport, sykkel og gange.

– Med så stor vekst som vi får i Oslo-regionen blir det ingen lett oppgave å både bygge ut kollektivtrafikken og et sammenhengende sykkelnett. I dag er det bare fire prosent som sykler. Målet er åtte prosent. Dessuten må vi bygge tettere for at reisene skal bli kortere, sa Aksnes, og hyllet den planlagte sykkelveien mellom Stavanger og Sandnes som et forbilde for Oslo.

Les også:

Norge bruker hundretalls millioner på "ubrukelige" sykkelfelt

Disse løsningene skal få folk til å sykle enda mer  

 Mangler helhetlig plan

– Hvordan skal NSB, Ruter og Vegdirektoratet samarbeide på tvers av territoriene sine? spurte møtelederen.

Aksnes sa seg fornøyd med at man har en styringsgruppe som utvikler Transportetatenes forslag.

– Jernbaneverket, Vegvesenet, Kystverket og Avinor sitter sammen. Slik får vi frem en felles politikk. I tillegg jobber Ruter, Jernbaneverket og Vegvesenet i Oslo med en felles kvalitetsutredning for kapasitetsutfordringene i Oslo-regionen, sa Aksnes.

Les også: Tysk teknologi skal hjelpe norsk jernbane

Isaksen mener at mye gjenstår, selv om han beskriver NSBs samarbeid med Ruter som vellykket.

– Det som gjenstår er en helhetlig plan for hvordan vi skal møte den store veksten som kommer. Hva er det man skal levere? Hvordan skal vi bygge for å ta imot denne store veksten. Vi må planlegge helt konkret hvilken kapasitet vi skal ha på de forskjellige korridorene i Norge.

NSB mener man må ha 3,5 prosent vekst i kollektivkapasiteten i rushtiden hvert år fremover for at man skal kunne møte befolkningsveksten.

– Til nå er det gjort for mye fordelingsspill. Jeg blir betutta når statssekretæren i samferdselsdepartementet sier at jernbane er like viktig over alt. Det er åpenbart at jernbane er mye viktigere i en by der alle skal inn og ut i rushtiden, enn i tynt befolkede områder, sa Isaksen.

Les også:

Disse tunnelene skal redde Oslo  

Slik skal Sandvika bli kvitt motorveien  

22 innsigelsesmyndigheter

Ruter-sjef Jenssen understreket at selskapet hans langt på vei er en statlig oppgave.

– I løpet av de neste 10-20 årene skal vi slå kapasiteten vi har bygget på de siste hundre årene. Ruters omsetning er i ferd med å ta igjen Akershus fylkeskommune. Det er fylkeskommunene som skal betale for drift. Over dette ligger et nettverk av 22 innsigelsesmyndigheter. Iblant er det veldig stor avstand mellom de som bevilger og de som skal ta konsekvensene og betale. Det gjør at kollektivprosjektene tar altfor lang tid, sa Jenssen.

Aksnes fra Vegdirektoratet minnet forsamlingen om bilistenes finansiering av kollektivtrafikken:

– Jeg tror det ikke bare hjelper å bygge ut. Vi må også ha virkemidler som gjør det vanskeligere å kjøre. Vi kommer ikke unna å snakke om brukerbetaling i byområder, sa Aksnes, med henvisning til at både trikk og t-banevedlikehold i dag finansieres av biltrafikken.

Les også:

– Staten må ta ansvar for kollektivtrafikken  

Er det greit at bompengene dine går til jernbane?

Blir sikkert enda dyrere

– Hvor mye koster kollektivsatsningen i Oslo-området og hvor tar vi pengene fra? lød et spørsmål fra salen.

– På de neste 50 årene har vi regnet ut at det vil koste 180 milliarder å dekke kapasiteten til kollektivtrafikken. Det kommer sikkert ting underveis som gjør at det blir enda dyrere, sa Jenssen.

Han la til at det er «fryktelig mange penger, men i takt med dagens investeringer.»

Les også: Tror ikke mer penger gir samferdselsløft

Ifølge Jensen er problemet at vi starter å bruke pengene for sent.

– Vi har noen store tunnel-oppgaver foran oss. Dersom vi ikke får denne kapasiteten inn, vil det gå sånn som det gikk på Fornebu. Da vil vi stå midt i problemene før vi begynner å løse dem. Fornebu er en veldig dyr erfaring.

Aksnes sier at det i Oslopakke 3 er plukket ut prosjekter for en 20-års periode med en prislapp på 30-40 milliarder.

– Persontrafikken på veien skal ikke øke, men det kan hende næringstrafikken øker hvis den ikke blir mer rasjonell, sa Aksnes.

Les også: – Nytten av veiprosjekter undervurdert

NSB-sjef Isaksen fortalte at planen for den indre intercityutbyggingen ligger på 45 milliarder kroner, og at utbyggingen skal følge den forventede veksten i transportbehovet i rushtid.

– Det som gjør meg urolig er at det er veldig trangt allerede. Det er lite å gå på, spesielt sørover. Med Follobanen får vi en kapasitetsøkning på 100 prosent. Vi må også jobbe med å få Oslo S oppgradert til fremtidens behov.

– Jeg er optimist, men vi må handle nå for at det skal bli bra om ti år, sa Geir Isaksen.

Les også:

Bilfellene er kommet for å bli  

Denne trikken kan kjøre uten en tråd  

'Tidenes sykkelsatsing' gir 10 kilometer sykkelvei

Her kommer verdens lengste tunnel under sjøen

Denne blir snart historie

Dette er verdens lengste buss