Er dette en buss? Den ser kanskje mer ut som en trikk på gummihjul, denne varianten av fremtidsbuss­en. (Bilde: ESBF)
Enkel adkomst: Det blir lett å komme inn og ut av bussene om noen år.
Glad i buss: Umberto Guida har ledet prosjektet som har utviklet fremtidens europeiske buss.

EUROPEAN BUS SYSTEM OF THE FUTURE

Slik blir fremtidens buss

400 eksperter har sammen funnet fremtidens løsninger.

 

Fire års forskning og 26 millioner euro, drøyt 178 millioner kroner, har lagt grunnlaget for en ny generasjon europeiske bybusser.

400 europeiske eksperter fra fem ulike bussprodusenter har deltatt i prosjektet.

Vil doble trafikken

Busser står for hele 80 prosent av all kollektivtransport i verden.

– Både skalaen og ambisjonene på dette prosjektet er unikt i måten vi håndterer utvikling innen kollektivtransport. De første resultatene er allerede tatt i bruk i fjorårsmodellene hos noen av produsentene, sier prosjektdirektør for European Bus System of the Future (EBSF), Umberto Guida, til Teknisk Ukeblad.

Det er Den internasjonale organisasjonen for kollektivtransport som står bak prosjektet. De vil doble kollektivtransportens andel av persontransport innen 2025.

EBSF har ikke bare tatt for seg selve kjøretøyet, men sett på hele systemet rundt busstransport.

Deltakerne har sett på både it-systemer og bussholdeplasser i tillegg til design av selve kjøretøyet og førermiljøet. Alt er blitt testet ut i flere europeiske byer.

Les også:

Dette skal få slutt på glatte veier

Dette er verdens lengste buss  

Enkel adkomst: Det blir lett å komme inn og ut av bussene om noen år.

Bussen blir en it-node

Moderne busser vil også fungere som noder i et it-system som har fått navnet Smart Bus. It er ikke bare for operatørene.

Passasjerene skal også få glede av digitaliseringen. Bedre sanntids­informasjon på mange nivåer skal gi dem bedre tilgjengelighet og et bedre beslutningsgrunnlag når de velger transport.

Fjernovervåkning skal passe på alle komponentene i sanntid og sørge for at de vedlike­holdes i god tid før de bryter sammen.

Energikontroll

Prosjektet har ikke gått inn på selve motoren i bussen, men sett på alt det andre som bruker energi, fra klimakontroll til servostyring og døråpnere.

I ekstreme tilfeller kan energiforbruket utenom fremdriften komme opp i 50 prosent av totalforbruket.

Bare det å ha et tak over bussholdeplassen kan senke drivstofforbruket med et par prosent fordi det påvirker luftstrømmene inn og ut av bussen når dørene åpnes.

Prosjektet har også sett på ulike teknologier for å gjenvinne energi som ellers går tapt i bremsing.

Bussene designes for å kunne ta med seg flest mulig passasjerer uten at det går ut over komforten. Det skal bli vesentlig lettere enn før å hoppe av og på og designet av selve bussholdeplassen er en integrert del av denne opplevelsen.

Les også:

Oslo får 100 nye t-banevogner

Her svever trikken over byen  

Glad i buss: Umberto Guida har ledet prosjektet som har utviklet fremtidens europeiske buss.

Fornøyd med buss-it

EBSF har 46 deltakere, men ingen fra Norge.

Norgesbuss har likevel tatt it i bruk som en del av bussdriften og har nå installert systemet i 170 busser.

– Systemet vi bruker er en del av en åpen euro­peisk standard og gjør at vi kan hente inn veldig mye sanntidsdata fra bussene. Vi kan se med 30 sekunders nøyaktighet hvor bussen er, hvordan dørene åpner og lukker seg og en rekke andre data. Det gjør at vi kan overvåke tilstanden i bussen og optimalisere kjøringen med tanke på miljø og drivstofforbruk, sier teknisk direktør i Norgesbuss, Ole Martin Sanne.

Les også:

Denne blir snart historie  

Monorailen kommer tilbake

Denne trikken kan kjøre uten en tråd

Her kjører landets første hydrogenbuss