NVE stilte strenge krav til sikring av BKKs dam Askjelldalsvatn, men vedtaket ble satt til side av Olje- og energidepartementet. Nå får NVE kritikk av Norconsult for saksbehandlingen. (Foto: Sveinung Klyve)

DAMSIKRING

Knusende kritikk for NVE: Risikerer å bruke milliarder på damsikring uten effekt

Synsing og udokumenterte påstander, svarer NVE.

DAMMER I NORGE

  • I NVEs database er det registrert 3649 dammer.
  • De eldste dammene i Norge ble bygget for å skaffe vann til blant annet isproduksjon, husholdning, sagbruk, mølledrift, jernverk, gruvedrift og tømmerfløtning. Disse dammene ble som regel bygd av tre (tømmerkistedammer) eller hogde steinblokker (murdammer).
  • De siste 100 årene har kraftproduksjon vært hovedformålet for bygging av norske dammer.
  • Frem til 1920-tallet var mur- og gravitasjonsdammer dominerende damtyper. På 1920- og 30-tallet ble platedammen introdusert. Platedammen optimaliserte bruken av betong, men forutsatte en stor arbeidsinnsats til forskalingsarbeid, armering etc.
  • I 1931 stod den første armerte hvelvdammen ferdig. Frem til midten av 1950-tallet ble det hovedsakelig bygget betongdammer.
  • Etter hvert begynte man å bygge fyllingsdammer da disse ble billigere å bygge enn betongdammer.
  • De fleste store dammer bygget etter 1970 er steinfyllingsdammer, der majoriteten av dammene har sentral tetningskjerne av morene. Asfaltbetong har imidlertid blitt benyttet som tetningskjerne i en del av de store dammene bygget fra 1980 og senere.
  • Halvparten av dammer i Norge er betongdammer, mens en femtedel er steinfyllingsdammer. Når det gjelder store dammer høyere enn 15 meter, er det imidlertid omtrent like mange fyllingsdammer som betongdammer, og 8 av 11 dammer over 90 m er steinfyllingsdammer.
  • Den største utbyggingsperioden for norske dammer var mellom 1950 og 1989. I denne perioden er også de høyeste dammene bygget.
  • Gjennomsnittsalderen for norske dammer er ca. 60 år noe som tilsier at kostnader for rehabilitering forventes å øke.

KIlde: Norconsult

Damtilsynet i Norge får hard kritikk i en evalueringsrapport som Norconsult har laget på oppdrag for Olje- og energidepartementet (OED).

I rapporten, som Teknisk Ukeblad har fått innsyn i, skriver Norconsult at NVE endrer regelverket uten at det foreligger samfunnsøkonomiske analyser og vurderinger.

«Det er gitt flere eksempler på at relativt små endringer i veiledere har store økonomiske konsekvenser uten at sikkerheten til allmennheten ble endret», skriver Norconsult.

Les også: Her er Norges farligste dammer

Dyrt

Små endringer kan øke kostnadene med flere milliarder kroner.

«Hvis det eksempelvis innføres nye krav til betongdammer som medfører en omfattende ombygging av 50 prosent av alle betongdammer, der kostnaden i snitt ligger på 30 prosent av gjenanskaffelsesverdien, så kan dette medføre en samlet kostnad i størrelsesorden 15 milliarder», heter det i rapporten.

Norconsult mener også det er unødvendig dyrt å benytte et regelverk utviklet for nye dammer på eksisterende anlegg, og kritiserer NVE for å ikke ta hensyn til at eksisterende dammer har vist seg å være sikre.

Dessuten peker de på at kostnader forbundet med å heve sikkerheten ved eksisterende anlegg er mye høyere sammenlignet med å bygge denne sikkerheten inn ved nybygging.

Stor oversikt: Stor oversikt: Her er rekkevidden til alle elbilene du kan kjøpe i Norge

Etterlyser ekstern ekspertise

Hvis NVEs damtilsyn hadde bedre budsjettmessige ressurser for å «hente inn nødvendig kompetanse», kunne det ifølge rapporten gjennomføres «grundigere vurderinger av hvordan tilfredsstillende sikkerhet kunne ivaretas innenfor en ramme som vurderes samfunnsøkonomisk forsvarlig».

Norconsult skriver at damtilsynet tidligere i større grad involverte bransjen ved rådgivere, dameiere og universitetsmiljøene når regelverket ble utviklet, men at dette ikke lenger er tilfelle.

«Dette er uheldig når man ser de store fagområdene som damtilsynet dekker, og det ville være fordelaktig om en større gruppe med fageksperter fikk være med utviklingen av den faglige delen av regelverket».

Les også: Bygger nye dammer i stedet for å oppgradere gamle

– Ubegrunnede krav

En spørreundersøkelse TNS Gallup har gjennomført i forbindelse med undersøkelsen viser dessuten at NVEs prosess med revisjon og høringer oppfattes som lite imøtekommende fra bransjen.

«Bransjen gir uttrykk for at høringsprosesser ikke oppleves som reelle, samt at nye krav ikke begrunnes fra myndighetenes side», ifølge Norconsults rapport.

NVE har i dag ifølge Norconsult ingen overordnet filosofi, målsetting eller plan som gir føringer for hvordan regelverket for dammer med tilhørende konstruksjoner skal utvikles.

«Utviklingen av regelverket kan derfor synes tilfeldig og uten langsiktige visjoner».

Les også: Ny betongtype hindret sprekker i Iveland kraftstasjon

– For mye skjønn

Norconsult hevder at andre europeiske land generelt har et enklere system for klassifisering med mindre rom for skjønn. Det norske regelverket er til sammenligning svært detaljert med rom for skjønnsmessige vurderinger, noe som bidrar til at «en uforutsigbar forvaltning som er ressurskrevende».

«Eventuelle dispensasjoner gis etter vurdering fra saksbehandler i enkelttilfeller, noe som åpner for en ulik og lite forutsigbar forvaltningspraksis», heter det i rapporten.

Norconsult gir NVE kraftig kritikk for behandlingen av saken om BKKs dam Askjelldalsvatn. I saken satte OED NVEs avgjørelse til side, og valgte å tolke kravene til sikring mindre strengt.

«Saken må anses som en sterk korreks til NVEs vurdering av regelverket for klassifisering, samt NVEs evne til begrunne vedtaket i samsvar med forvaltningsloven», konkluderer Norconsult.

Les også: 12 karbonfangstanlegg er i drift. 9 nye er under bygging, 39 under planlegging

– Synsing

NVE er ikke fornøyd med rapporten fra Norconsult.

«Etter vårt syn er evalueringsrapporten svekket av at enkelte funn, vurderinger og konklusjoner er preget av synsing og udokumenterte påstander», skriver direktoratet i et svarbrev til OED, som Teknisk Ukeblad har sett.

Flere funn og konklusjoner er dessuten ifølge NVE helt eller delvis basert på feil fakta.

NVE stiller spørsmål ved «om de som har gjennomført evalueringen har vært tilstrekkelig nøytrale i forhold til evalueringstemaet og følgelig objektiviteten i framstillingen».

De viser blant annet til at Norconsult i et kapittel om vurdering av enkeltsaker har tatt utgangspunkt i fire saker hvor de selv har vært direkte involvert eller bistått i saksbehandlingen, og vurdert disse som representative.

NVE mener derimot at Norconsults direkte involvering i sakene burde ekskludert sakene som representative.

Direktoratet viser også til at de fire sakene er kontroversielle, og ikke gir et representativt bilde av saksbehandlingen i NVE. Vurderingene av de fire enkeltsakene er ifølge NVE «preget av synsing og til dels omkamp om enkeltsaker som er endelig avgjort».

Les også: Nytt vannkraftsenter skal lokke ungdom vekk fra oljebransjen

Samfunnsansvar

NVE understreker også at dameierne ikke selv skal kunne sette nivået på kravene til sikring av dammene.

«Vårt samfunnssikkerhetsansvar faller ikke alltid sammen med bransjens ønsker. Dette hindrer ikke samhandling rundt regelverksutvikling. Det har NVE tradisjon for, og det ønsker vi å fortsette med», skriver NVE.

Direktoratet stiller seg også «noe undrende til at det indikeres at samfunnsøkonomiske analyser og regelverksutvikling, samt mulighet til kjøp av rådgivertjenester (innhente nødvendig kompetanse) er løsningen på eventuell feil prioritering og ressursbruk».

NVE avviser at det pålegges unødvendige sikringstiltak.

«Pålagte sikringstiltak har hjemmel i damsikkerhetsforskriften som er utviklet over lang tid og basert på mange og store forarbeid med deltakelse fra bransjen», skriver direktoratet.

De avviser også at endringene i regelverket er «planløse», og viser til flere rapporter og utredninger som endringene bygger på.

Få klager

NVE er dessuten uenig i at damsikkerhetsforskriften fra 2010 legger opp til mer bruk av skjønn enn klassifiseringsforskriften fra 2001.

Direktoratet understreker også at det er nødvendig å bruke skjønn, og at «mer firkantede kriterier» ville gi urimelige utslag.

De viser også til at de fra 2010 har fattet vedtak om såkalt konsekvensklasse for 2138 anlegg, og at det kun har vært fire klager på disse vedtakene.

«Dette mener vi er en indikasjon på at skjønnsutøvelsen er håndtert tilfredsstillende», skriver NVE.

Direktoratet viser også til at damsikkerhetsforskriften allerede gir anledning til å skille mellom eksisterende og nye dammer og de ikke ser at det er behov for å endre på regelverk eller forvaltningspraksis.

Les også:

20 km nye tunneler og 50 meter høy dam gir 175 GWh i Brokke

Sverige har doblet solcelle-kapasiteten - for fjerde år på rad

Nå kan du få solceller på taket - uten at det synes