Dobbeltkrum: Det er ikke ofte så store dammer med dobbeltkrumme flater bygges i Norge. (Bilde: Øyvind Lie)
Tar tid: Otra Kraft må ta vinteren til hjelp for å få ferdig Sarvsfossen dam. (Bilde: Øyvind Lie)
Framdriftsprat: Byggeleder Einar Skarveland i Otra Kraft og driftsleder Thoma Odde i Kruse Smith slår av en prat om framdriften i arbeidet. Foto: Øyvind Lie (Bilde: Øyvind Lie)
(Bilde: Øyvind Lie)
(Bilde: Øyvind Lie)

SARVSFOSSEN DAM

20 km nye tunneler og 50 meter høy dam gir 175 GWh i Brokke

Brokke Nord og Sør

  • Planene for Brokke Nord går ut på å føre Bjørnarå, Blautgrjotbekken, Løyningsbekken, Optestøylbekken, Bjorbekken og Stemtjørnbekken over til Sarvsfossen gjennom en 10,8 km lang tunnel. Den 50 meter høye dam Sarvsfossen vil demme opp for inntaksmagasinet til Skarg kraftverk. Kraftverket skal bygges i østenden av Botsvatn, med den eksisterende overføringstunnelen som driftstunnel.
  • Utbyggingen i Brokke Sør omfatter overføring av Bestelandså, Fjellskarå og Strendetjørnbekken via en ny overføringstunnel på 7,8 kilometer. Den nye overføringstunnelen skal så kobles på den eksisterende tilløpstunnelen til Brokke kraftverk. Inntaket til tilløpstunnelen ligger ved Farå.
  • Utbyggingen vil til sammen øke kraftproduksjonen i Otravassdraget med 175 GWh,
  • Byggherre er Otra Kraft. Konsesjonen for tunnelene er gitt til Otteraaens Brugseierforening. Otra Kraft har konsesjonen for Skarg kraftverk og inntaksdammen i Sarvsfossen.
  • Multiconsult har vært konsulent for utbyggingen.
  • Otra Kraft er et produksjonsselskap som eies av Skagerak Kraft (31,4%) og Agder Energi Produksjon (68,6%). Statkraft eier 66 prosent av Skagerak kraft og 45 prosent av Agder Energi, og eier dermed indirekte over halvparten av Otra Kraft.

De store kraftutbyggingenes tid er over, sa Jens Stoltenberg i sin nyttårstale i 2001.

Men den var ikke helt over. For tiden er nemlig Otra Kraft i ferd med å bygge en 50 meter høy dam i Bykle kommune i Aust-Agder.

Mer trykk

Poenget med inntaksdammen Sarvsfossen er at den skal øke trykket på vannet, slik at kraftproduksjonen øker sammenlignet med om dammen ikke var der.

Det er ca. 30 meter med fall i den eksisterende tunnelen ned til det som skal bli Skarg kraftverk. Dammen gir ytterligere femti, slik at det samlede fallet blir 80 meter.

Skarg kraftverk skal ha to turbiner på 12,3 MW hver, og disse skal produsere 70 GWh i året. Det blir ikke mye ny fleksibel produksjon. Den kan kun reguleres med tre meter, og har dermed kun mulighet til å holde tilbake vann i noen timer før det må produseres.

Prosjektet omfatter også bygging av 20 kilometer nye tunneler i et intrikat system mellom magasiner på fjellet for å få optimalisert utnyttelsen av vannet.

Les også: Småskala pumpekraftverk kan bli mer lønnsomme enn store

Lang historie

Likevel medgir kraftverksdirektør Reidar Ove Mork i Otra Kraft at prosjektet var marginalt. Etter at konsesjonen kom i 2003, er utbyggingen stadig blitt utsatt.

Prosjektet var ute på anbud i 2007, men eierne fant ikke lønnsomhet i det. I 2011 ble prosjektet noe modifisert. Blant annet gikk anslaget på sikringsmengdene i tunnelene noe ned, og Skarg kraftverk ble flyttet ut i dagen istedenfor å skulle bygges inne i fjellet.

Samtidig var det felles norsk-svenske elsertifikatmarkedet vedtatt. Da var det nå eller aldri, fordi det klare signalet fra NVE var at de ikke kunne forvente å få en ny femårig utsettelse for byggingen av kraftverket. Våren 2012 ble utbyggingsvedtaket fattet.

Prosjektet gir til sammen nye 175 GWh, og dette skal koste 900 millioner. Til storskala vannkraft å være er prisen per nye GWh ikke spesielt lav.

– Det er en relativt kostbar utbygging, sier prosjektleder Harald Kjetil Glendrange i Otra Kraft.

Det var elsertifikatene som gjorde at eierne kunne regne prosjektet hjem.

– Uten elsertifikater hadde det ikke vært lønnsomt, bekrefter Mork.

Les også: – Elsertifikatsystemet vil bryte sammen

Tar tid: Otra Kraft må ta vinteren til hjelp for å få ferdig Sarvsfossen dam. Øyvind Lie

Rask utbygging

Anleggsarbeidene startet i april 2012.

– Målet var å bygge på to år og få inn vårflommen i 2014. Det er ganske heftig det, sier Mork.

Dammen bygges med dobbeltkrumme flater. Kurvene er laget slik at dammen skal treffe fjellet nitti grader for å få god kraftoverføring.

Den er ikke forankret til fjell, dammen har ikke en eneste fjellbolt og står kun på egenvekten og formen sin. Dermed føres kreftene ut og inn i fjellet. Dobbeltkrummingen gjør at det ikke finnes to like kvadrater på hele dammen.

– Anleggsteknisk er det vel ikke mer komplisert enn å bygge et bygg eller en offshoreinstallasjon, sier Glendrange.

Mork synes likevel selve konstruksjonen er fascinerende.

– Om vi skal bruke ordet ingeniørkunst om noe, må det være dette, sier han.

19.500 kubikkmeter betong

Damkrona er 145 meter lang. Dammen er 6,5 meter tykk på bunnen og smalner gradvis inn til den er 2,5 meter bred på toppen.

19.500 kubikkmeter betong vil trenges for å fullføre den. Det kan komme veldig mye vann til magasinet i en ekstremsituasjon, og den valgte løsningen gir god mulighet for flomavledning.

– Da er det hensiktsmessig å ha betong, som tåler å få vann over seg. Det ville ikke vært plass til en fyllingsdam, den ville blitt for bred i bunnen. Det er ikke plass mellom den eksisterende tunnelen til kraftstasjonen og til fossen nedstrøms. Flomavledningen hadde også blitt komplisert. Enkeltkrumdam og RCC-dam ble også vurdert, men kostnadene hadde blitt for høye, sier Mork.

Les også: Norge kan miste 3,6 TWh vannkraft

Forsinket

Dobbeltkrummingen har imidlertid skapt litt mer problemer enn beregnet for entreprenør Kruse Smith. De får ikke dammen klar innen 1. november for å slippe å jobbe om vinteren, slik planen var. Nå er planen ifølge Odde å få ferdig dammen i februar.

– Vi har brukt litt mer tid enn planlagt. I vinter hadde vi fire måneder på rad med minus tolv grader i snitt. Det er dobbelt så mye som normalen, sier driftsleder Thomas Odde i Kruse Smith.

Likevel vil han ikke utelukkende skylde på været.

– Vi har nok også bommet litt på tilpasning mot fjell og geometrien. Det var nok litt mer utfordrende enn ønsket. Hver eneste tilpasning til fjell er det ingen gjenbruk på. Vi må formskjære og justere, og støpe små fundamenter for å takle vekten av selve forskalingen. Flytter man seg en meter, får man en ny grad uansett. Det er lite gjenbruk. Dette er både tidkrevende og utfordrende, men det er et veldig spennende prosjekt. Det har vel ikke vært bygget en tilsvarende dam i Norge siden Alta-utbyggingen, sier Odde.

Tilpasningen mot fjellet tar mest tid

– Arbeidet skjer i bratt lende, opp mot femti, seksti grader. Vi må bruke mye tid på sikringsarbeid, for det viktigste vi gjør her er å sørge for at folk jobber sikkert, sier Odde.

Opprinnelig var planen å dele dammen i tre høydemessig og støpe 17 meter av gangen. Det viste seg imidlertid å bli for vanskelig.

– Vi måtte vi velge et system hvor vi har klart å justere radien, et stagfritt system med fem meters høyde, sier Odde.

Les også: Her er bølgekraftverket som virker som en radio

Framdriftsprat: Byggeleder Einar Skarveland i Otra Kraft og driftsleder Thoma Odde i Kruse Smith slår av en prat om framdriften i arbeidet. Foto: Øyvind Lie Øyvind Lie

Rekker vårflommen

Planen har hele tiden vært å fylle magasinet i april, og det målet ligger de fremdeles an til å nå. Prøvedriften av kraftverket skal starte i juni.

– Det er ikke noe som tyder på at vi vil overskride totalplanen, men vi hadde håpet at vi skulle være ferdig før, sier Odde.

– Fører forsinkelsen og vinterjobbingen til at det blir dyrere?

– Da blir det som regel litt dyrere, ja.

– Hvem skal betale for det?

– Det er vi ikke ferdig med, sier Odde.

– Da blir det nok entreprenøren, da, sier byggeleder Einar Skarveland i Otra kraft og ler.

– Det er alltid slik at jo kortere byggetiden er, jo bedre går prosjektet. Men jeg tror ikke vi skal utdype det i Teknisk Ukeblad, smiler Odde.

Les også:

Vil bygge verdens største vannkraftverk

Tror på 15 TWh ny norsk vannkraft

Det skal bli enklere å få betalt for å produsere solkraft hjemme