IVELAND KRAFTVERK

Ny betongtype hindret sprekker i Iveland kraftstasjon

Og reduserte CO2-utslippene.

IVELAND 2

  • Utvidelsen av Iveland kraftverk, Iveland 2, vil gi en bedre utnyttelse av vannressursen i Otravassdraget.
  • Dagens Iveland kraftverk sto ferdig i 1955. Kraftverket utnytter et fall på 50 meter i Otra via en 2,7 km lang tunnel.
  • Middelvannføringen ved Iveland er 130 kubikkmeter per sekund, mens anleggets slukeevne kun er 116 kubikkmeter per sekund. Derfor er det hvert år et betydelig flomtap ved Iveland. Utvidelsen av anlegget skal samkjøres med det gamle, slik at den totale slukeevnen økes til 216 kubikkmeter per sekund.
  • Iveland 2 bygges som en ny kraftstasjon inne i fjellet. Den får en francisturbin med installert effekt på 44 MW. Utvidelsen vil øke den totale produksjonen ved Iveland med 150 GWh, tilsvarende forbruket til 7 500 eneboliger. Total strømproduksjon fra Iveland blir dermed 500 GWh.
  • Det nye anlegget blir liggende med inngang i fjellet rett nordøst for dagens kraftstasjon. Det skal bygges separat vanninntak innerst i Dalanekilen. Utløpet blir like nedenfor dagens kraftverk.
  • Anlegget skal etter planen stå ferdig i 2016, og skal koste rundt 750 millioner kroner.

Kilde. Agder Energi

 

Da Agder Energi skulle bygge ny kraftstasjon på Iveland, støtte de på en utfordring i forbindelse med de massive betongstøpene rundt trykkrøret, turbintrommen og sugerøret.

Trykkrøret er en del av innløpet, mens sugerøret ligger i bunnen av kraftstasjonen, under turbinen, og er en del av utløpet. Både trykkrøret, turbintrommen og sugerøret støpes inn i betong etter at de er montert.

Les også: Enova advarer: Slik må du ikke installere varmepumpen

Betongen sprekker

Men betongen kunne ikke være for varm. Når vann og sement i betong reagerer kjemisk, dannes det varme. Varmen gjør at betongen utvider seg. Og når den deretter blir kald igjen trekker den seg sammen. Store temperaturforskjeller fører til store volumendringer og større risiko for at betongen sprekker.

For å unngå dette, foreslo derfor entreprenøren Veidekke å bruke en sement av typen CEM III/B.

Det spesielle med denne sementen er at den inneholder store deler granulert råjernsslagg. Råjernsslagg er et avfallsprodukt fra jernproduksjon. Hele 75 prosent av det tradisjonelle virkestoffet i sement, portlandklinker, er erstattet med råjernsslagg.

– Dette har hatt en veldig positiv effekt. Betongen utviklet mye mindre varme i herdeprosessen enn normalt, sier prosjektingeniør Lars Gunnar Jansen i Agder Energi Vannkraft til Teknisk Ukeblad.

Les også: Nå kan du få solceller på taket - uten at det synes

Gode resultater

Veidekke, sementleverandøren Cemex, betongleverandøren Ribe Betong og Agder Energi gjennomførte flere prøveblandinger for å finne riktig sammensetning av de ulike bestanddelene i betongen, som er sement, tilslag (sand og stein), vann og tilsetningsstoffer.

De undersøkte konsistensen i fersk form, og tok ut prøvelegemer for å finne fastheten til betongen etter ett døgn, to døgn, en uke, en måned og to måneder. Resultatene var gode, trykkfastheten ligger ifølge Jansen godt over kravet og Jansen forventer ytterligere stigning.

Denne typen betong har lenge vært i bruk i Nederland, blant annet i infrastruktur og marine konstruksjoner, men er ikke vanlig i Norge.

– Sementen har vært brukt i Norge i senere tid, men er fremdeles relativt ny på det norske markedet, sier Jansen.

Les også: Her fryser de flytende solcellene fast i isen

Bra for miljøet

I tillegg til å redusere risikoen for riss og sprekker, er betongen også positiv for miljøet. Den bidrar til at man blir kvitt et avfallsstoff fra annen industri og har et betydelig lavere CO-avtrykk enn tradisjonelle sementer.

Klimagassutslipp fra produksjon av portlandklinker stammer i hovedsak fra spalting av kalkstein og fra energibehov. Når andelen portlandklinker i sementen går ned, reduseres derfor CO-avtrykket.

– De vanlige sementene i Norge har et CO-avtrykk på 600-640 kg CO per tonn sement. CEM III/B har 293 kg CO per tonn sement. Ved store betongvolum blir derfor miljøeffekten stor, sier Jensen.

Agder Energi anslår at prosjektet har spart miljøet for ca. 275 tonn CO på grunn av bruken av slaggsementen CEM III/B.

Les også:

NTNU skroter flytende havvindmølle

Luftfartstilsynet krever merking. – Bortkastet, mener selskapet

Slår siste spiker i kista for norske gasskraftplaner