NEW YORK: – Ja, svarer Kickstarters talsperson Justin Kazmark kontant, når vi spør om de har planer om å etablere seg i Skandinavia.
Han kan ikke si akkurat hvor eller når, men bekrefter at en første etablering bare er noen måneder unna.
Fra før har det amerikanske folkefinansieringsselskapet åpnet lokale kontorer i Storbritannia, Canada, Australia, New Zealand og Holland – og de ekspanderer hurtig videre.
– I begynnelsen var Kickstarter helamerikansk, og bare gründere med amerikansk bankkonto og amerikanske identifikasjonspapirer kunne søke finansiering til sine prosjekter. Ved å åpne kontorer i flere land utvider vi vårt marked, sier Kazmark.
Noen kreative utlendinger har klart å omgå reglene, for eksempel band som hyrer inn en amerikansk trommis og lar ham eie prosjektet, men lokale Kickstarter-kontorer vil gjøre alt enklere for ikke-amerikanske gründere.
Kickstarter-prosjekt: iPhone-pluggen som ikke forsvinner
Alt eller ingenting
Kickstarter har siden oppstarten i 2009 hentet inn 1,15 milliarder amerikanske dollar til sine prosjekter. Av disse kom hele 480 millioner i 2013.
Totalt er 150.561 prosjekter lansert via kickstarter.com. Med 63315 fullfinansierte, gir det en suksessrate på 42 prosent.
Modellen er enkel:
Alle som vil - i de landene Kickstarter har etablert seg - kan laste opp sine prosjekter på kickstarter.com, så lenge man holder seg innenfor retningslinjene for hva de støtter: Produktet eller tjenesten som produseres må kunne deles med andre og det man ønsker finansiert må være ærlig og tydelig presentert.
Prosjekteier setter selv et finansieringsmål og en deadline for innsamlingen.
Men det er folket som bestemmer hvilke prosjekter som blir iverksatt. Her er det full finansiering eller ingenting. Om ikke 100 prosent av etterspurt finansiering oppnås, belastes ikke de som har sagt ja til å være med på spleiselaget, og prosjekteier får ingen midler.
– Et kickstarter-prosjekt handler om mer enn å samle inn penger. Du bygger et community rundt ditt prosjekt, får feedback underveis og et publikum for ditt ferdige produkt, sier Kazmark.
Kickstarter-prosjekt: Bluetooth-dingsen for deg som vil ha kontroll
Tar 5 prosent
Tu.no skrev for noen dager siden at Kickstarter er i ferd med å sette opp en ny kategori for journalistikk, fordi det er stor etterspørsel etter finansiering av gravejournalistikk i en tid hvor store deler av mediebransjen tvinges til å kutte kostnader.
Fra før har de kategoriene teknologi, film, musikk, teater, design, kunst, tegneserier, dans, mote, mat, spill, foto og publishing.
– Vårt idealistiske mål er å bringe kreative prosjekter til live. 99 prosent av alle gode ideer er ikke kommersielt bærekraftige i et ordinært marked, men kan likevel finne finansiering i vår demokratiske modell. Mange fargerike initiativer kommer opp, sier Kazmark.
– Men Kickstarter er et kommersielt selskap, så dette handler ikke bare om idealisme?
– Vi ikke imot profitt, svarer Kazmark.
Kickstarter tar 5 prosent provisjon av alle pengene som samles inn. I tillegg krever Amazon eller andre transaksjonspartnere 3-4 prosent.
Teknisk Ukeblad besøker Justin Kazmark på det nye hovedkontoret i Greenpoint, i Brooklyn, New York. Med hjelp av arkitekt Ole Sondresen har de bygget om en gammel blyantfabrikk til et av de tøffeste kontorene på denne siden av East River - med råbetong, gjenbrukt treverk og industrielle detaljer. På et grønt tak sitter husets gartner og luker ugress rundt urter og grønnsaker, i kinosalen vises filmer som skal finansieres av folket.
Kickstarter-prosjekt: Her er metall-3D-printeren du kan lage selv
Ingen garanti
Kickstarter har nå 84 ansatte. Halvparten av disse jobber direkte med å pleie innsendte prosjekter.
– Vi har en kvalitetskontroll - sjekker at folkene bak prosjekter er dem de utgir seg for å være, henter inn protyper av gadgets og så videre. Resten handler om å tilrettelegge for at gode prosjekter skal lykkes, for eksempel ved å dele best practices og hjelpe dem til å tenke gjennom spørsmål som vil dukke opp fra brukerne.
Noen få prosjekter i Kickstarters historie er blitt avsluttet på grunn av mistanke om uærlige hensikter hos opphavsmennene. Da blir ikke brukerne belastet for sine donasjoner.
– Men har de noen garanti for at prosjektene de støtter blir gode?
– Nei, det er opp til brukerne å avgjøre hva de har tro på. Vårt ansvar er å gjøre prosjektene så transparente som mulig, og å forklare hvordan ting virker, for å gi brukerne et best mulig grunnlag for å fatte sine beslutninger. De åpne diskusjonene i nettsamfunnet underveis i prosessen er avgjørende for hva folk får troen på.
Kickstarters egen statistikk avslører at nesten 90 prosent av prosjektene som ikke lykkes, har mindre enn 20 prosents måloppnåelse før de avsluttes.
Kickstarter-prosjekt: Denne pæra fortsetter å lyse ved strømbrudd
Romteknologi tar av
– Hva er typisk for teknologiprosjekter som blir fullfinansiert i 2014? Hva er trendene?
– Internet of things, wearables, space-/satellitt-prosjekter. Siden vi bidro til å finansiere den første folkestyrte satellitten - SkyCube - har dette området tatt av.
Smartklokka Pebble er Kickstarters hittil største prosjekt. Opphavsmennene samlet inn mer enn 10 millioner dollar.
– Pebble-gründerne søkte først vanlig venture-finansiering, men fikk ikke napp, sier Kazmark.
Da klokka nådde markedet, var ikke andre lignende produkter langt unna. Mange mener også at flere av konkurrentene er bedre.
– Er det et problem for dem som søker finansiering at de må blottlegge såpass mye av sine planer for å overbevise folkemengden som skal investere, at de samtidig forer konkurrenter med gode ideer?
– Sånn tror jeg det er overalt. Konkurrenter skuler til hverandre og plukker opp de beste ideene. Vi kan rådgi prosjekteiere i forhold til patentering og risikovurderinger rundt «time to market», men forretningsplanen må de legge selv. Kickstarter blander seg aldri inn i utvikling og drift, sier Kazmar.
Kickstarter-prosjekt: Klar for å gi verden bedre lyd
Oppskriften på suksess
De har startet en Kickstarter-skole for prosjekteiere, hvor de deler av sine erfaringer rundt hvilke typer prosjekter som lykkes.
For eksempel anbefaler de på det sterkeste å presentere produktet i en video, da det generelt gir mye høyere uttelling.
I juli 2012 utførte professorene Ethan Mollick og Jeanne Pi ved Wharton en undersøkelse om hva som bidrar til suksess på Kickstarter.
Ikke overraskende fant de at økt målbeløp er negativt forbundet med suksess. Prosjekter som får omtale, for eksempel gjennom Kickstarters «Staff picks», har 89 prosent sjanse for suksess, sammenlignet med 30 prosent for dem som ikke får det.
Flest prosjekter er finansiert i størrelsesordenen 1000 til 9999 dollar, mens 66 prosjekter har hentet inn mer enn en million. I denne klassen finner vi blant annet Oculus Rift, som hentet inn nesten 2,5 milliarder dollar, før de realiserte og solgte konseptet til Facebook.
Video: Se hæren kjøre stridsvogn med Oculus Rift
Gir kred
– Hva får folk igjen for å donere penger til Kickstarter-prosjekter?
– For de fleste er det nok å få følelsen av å bidra til noe nyttig. Noen gir 1, 2 eller 5 dollar og da er sjelden kravene til gjenytelse store. Kanskje får man navnet sitt i en takkeliste i rulleteksten eller noe sånt. Gir man 25 dollar og oppover er det vanlig å få en fysisk enhet av det som produseres, gir man 200 kan du kanskje få en middag med initiativtakerne og diskutere prosjektet med dem, sier Kazmark.
Det pågående lær å lese-prosjektet Reading Rainbow er et godt eksempel på hvordan idealismen står sterkt: 12 prosent av dem som donerer har valgt «ingen belønning». Andre får en måneds gratis tilgang til en app, en t-skjorte, en kopp eller en takkemelding på Twitter.
– Folk støtter det de har tro på, og får litt kred i retur. I et tilfelle som Pebbles vil de også være blant de første i verden til å disponere et banebrytende produkt, sier Kazmark.
Les også:
