Regjeringen vil innlemme det omstridte datalagringsdirektivet i norsk lovverk. (Bilde: Illustrasjon, Simen Håkonsen)

Ja til DLD

  • IT

– Vi ønsker å bekjempe alvorlig kriminalitet samtidig som vi styrker personvernet.

Slik lyder justisminister Knut Storbergets (Ap) argumentasjon for at regjeringen nå foreslår for Stortinget at datalagringsdirektivet (DLD) innlemmes i norsk lovverk.

Datatilsynet: – En trist dag for personvernet

IKT-Norge: – Må utsette direktivet

Høyre: Høyre: Krever bedre svar om DLD

Lyttet ikke

– Det er i Norges interesse å delta i det europeiske samarbeidet om kriminalitetsbekjempelse, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre.

Dermed har regjeringen ikke lyttet til torsdagens protester fra opposisjonen om å drøye med forslaget til over nyttår.

Flere ønsker å vente på EUs egen evaluering av direktivet etter en tids bruk.

Bakgrunn: Dette bør du vite om DLD

Ett års lagring

Storberget vil ha lagring av trafikkdata i 12 måneder.

Det er en dobling fra dagens lagringkrav på seks måneder.

– Datalagringsdirektivet vil sikre at politiet fortsatt har verktøy for å bekjempe alvorlig kriminalitet i en tid der den teknologiske utviklingen går raskt, sier Storberget.

Han understreker at det kun er trafikkdata og ikke innhold som skal lagres og at domstolene vil avgjøre tilgang til trafikkdata i hvert enkelt tilfelle.

Les også: Refser Aps DLD-hastverk

Strafferammen

Det har vært knyttet spenning til hvor "enkelt" det skal være for politiet å få tilgang til denne informasjonen.

Grensen går ved en strafferamme på fire år.

– For å styrke personvernet skjerpes reglene for utlevering av data til politi og påtalemyndighet betydelig. Utlevering av data skal etter hovedregelen skje etter rettens kjennelse, og det må foreligge skjellig grunn til mistanke om en straffbar handling som kan straffes med fengsel i fire år eller mer. Utlevering av data etter basestasjonssøk – data som sier noe om hvor den som kommuniserer befinner seg – krever en strafferamme på minst fem års fengsel. Data skal bare utleveres dersom retten antar at opplysningene vil være av vesentlig betydning for etterforskningen, uttaler justisministeren i en pressemelding.

Les også: Direktivmotstandere krever svar

Overvåking

Regjeringen er splittet i DLD-saken

– Datalagringsdirektivet legger opp til omfattende overvåking og er en betydelig krenkelse av den enkelte borgers personvern. Vi ønsker ikke et samfunn der staten pålegger lagring av detaljert informasjon om folks hverdagslige gjøremål, sier SV-leder Kristin Halvorsen og Sp-leder Liv Signe Navarsete til NTB.

– Den nytten politiet vil få står ikke i forhold til den belastningen dette vil være for folk flest. Derfor har SV og Sps statsråder i dag tatt dissens i spørsmålet om implementering av datalagringsdirektivet, sier de to partilederne.

TU mener: Nei til EU-direktivet, ja til datalagring

Høyre avgjør

Alle de øvrige partiene på Stortinget, bortsett fra Høyre, er klare motstandere av DLD, så Ap må ha stemmene fra Høyre for å få flertall.

DLD gir rom for stor grad av nasjonal tilpasning, men pålegget om å lagre trafikkdata om bruk av mobiltelefon, e-post og internett er ufravikelig. Landene kan imidlertid velge å legge seg på minimumskravene, som for eksempel en lagringstid på seks måneder.

Mer om saken:

Refses av egne medlemmer

NITO sier nei til DLD

Slik blir DLD i Sverige

LO sier nei til datalagringsdirektivet

Advarer mot datalagrings-nei

– DLD mistenkeliggjør uskyldige

Halvparten er for DLD