DATAKAMP: Stortinget må ta stilling til om Norge skal implementere EU-direktivet eller lage eget lovverk, mener TU-redaktør Tormod Haugstad. (Bilde: Tove Breistein)

Nei til EU-direktivet, ja til datalagring

  • tumener

Striden om datalagringsdirektivet (DLD) gjenspeiler seg i leserkommentarene på tu.no. Uenigheten om Norge skal omfattes av dette EU-direktivet splitter ikke bare ingeniørene som yrkesgruppe, men også politikere og partier, bransjer og bedrifter.

Mens Tekna falt ned på ja, har NITO sagt nei. Begge har forståelse for at kriminalitet via elektroniske kommunikasjonsnett må bekjempes. Og begge er opptatt av at personvernet må ivaretas. Tekna ønsker en uavhengig kommisjon som overfor Stortinget skal være en garantist for at rettssikkerhet og personvern hensyntas ved datalagring. NITO ønsker subsidiært sentral lagring og en ombudsmannsordning.

Elektronisk kommunikasjon har ført med seg en ny og mer avansert form for kriminalitet. Vi legger igjen elektroniske spor overalt. Det er derfor ingen grunn til å mistro politiets argumenter om at de trenger lengre lagringstid for å kunne drive effektiv etterforskning.

Problemet med EU-direktivet er at det er altfor upresist og kan gi rom for det mange mennesker vil oppleve som overvåking i minst ett år. Det vil koste fryktelig mange penger, og ekom-tilbyderne som skal lagre våre data, vil garantert sende regningen til oss forbrukere.

Enda viktigere er det at mange kriminelle lett vil snike seg unna direktivet. Stadig mer av vår kommunikasjon lagres via nettskyer. Kommuniserer du via gmail eller hotmail, blir du heller ikke oppdaget.

Kombinasjonen av smarttelefoner og lagring av lokasjonsdata er eksplosiv. Om få år er virkeligheten at folk flest kan spores døgnkontinuerlig.

Et annet problem er at vi for lengst ser framveksten av det som blir kalt det tredje internettet eller tingenes internett. At bilen din er blitt et datasenter er solgt inn som et sikkerhetstiltak, men er også en form for overvåkingsteknologi. Og Telenor har allerede i dag flere millioner sauer på sin kundeliste fordi de går med sporingsbrikker.

Vår frykt er at et direktiv vil utløse kappløp mellom politi og kriminelle om hvilke teknologier som ikke lar seg spore. Dermed kan man reelt frykte at direktivet vil bli utvidet.

Etter vårt syn går det an å si nei til EU-direktivet, men ja til å møte politiets behov. I stedet for å kjøpe EUs unødvendig omfattende ferdigpakke, bør vi være modige nok til å lage vår egen lovgivning på et område som griper så direkte inn i våre liv.

Hvis vi ikke klarer å gjøre denne jobben selv – på en måte som samler nasjonen – skyldes det juridisk og politisk latskap.