BRÅK I SIKTE: Arbeiderpartiet mot røkla, med et splittet Høyre på både gjerdet og vippen. Det er kort fortalt den parlamentariske situasjonen idet krangelen om datalagringsdirektivet og et mulig EØS-veto når Stortinget. (Bilde: Illustrasjon, Simen Håkonsen)

Slik blir DLD i Sverige

– Vårt forslag består i at opplysningene bare skal anvendes i kriminalitetsbekjempelse, sa justisminister Beatrice Ask på pressekonferansen der hun presenterte regjeringens forslag til datalagringslov i dag.

Bakgrunn: Det du trenger å vite om DLD

Etter planen skal loven tre i kraft 1. juli neste år.

Les også: Si hei til «iPhone-direktivet»

Kommentar: Er Stortinget på nett?

TU mener: Nei til EU-direktivet, ja til datalagring

I forslaget heter det at telefon- og bredbåndsoperatører skal lagre opplysninger i seks måneder. Teletrafikk, e-post og internettbruk blir tilgjengelig for myndighetene i etterforskningsarbeid.

Norge: Politiet krever tolv måneders datalagring

– Masseovervåking

Regjeringen innrømmer at datalagringsloven innebærer at den enkeltes personlige integritet blir innskrenket.

Forslaget møter som ventet kritikk.

Piratpartiets talsmann Rick Falkvinge mener innføringen av datalagringsdirektivet er likestilt med en form for masseovervåking man aldri tidligere har sett.

Hun stoppet FRA-loven: Spår nytt folkeopprør om overvåking

– I Tyskland, der direktivet er innført, har det vist seg at innbyggerne sluttet å ringe psykologer, narkotikahjelpelinjer og til og med ekteskapsrådgivere. Det er ikke et slikt samfunn vi ønsker å leve i, sier han til Svenska Dagbladet.

Les også: – Tysk dom må få konsekvenser for Norge

Direktivet er omstridt i mange land, og i Norge har regjeringspartiene SV og Senterpartiet skrevet inn sin motstand i regjeringserklæringen Soria Moria-II.

Les også: Kleppa vil ha DLD-kompromiss

Arbeiderpartiet trenger dermed Høyres støtte i Stortinget for å få vedtatt direktivet.

Les også:

Frykter bøter

Justisminister Ask hevder at Sverige ikke har et valg angående å innføre direktivet eller ikke.

– Sverige er dømt i EU-domstolen for ikke å ha innført direktivet i tide, sier hun, og frykter at konsekvensen kan bli høye bøter.

Falkvinge mener på sin side at direktivet bryter med menneskerettighetene, og at det er en feilslutning fra regjeringens side at Sverige er nødt til å innføre datalagringsdirektivet.

– Allianseregjeringen er feig og uhederlig som forsøker å gjemme seg bak EU. I Tyskland har grunnlovsdomstolen fastslått at direktivet ikke er forenlig med verken Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen eller landets egen grunnlov.

Revisjon varslet

Jens Holm i Vänsterpartiet er enig med Falkvinge. Han viser til at EU-kommisjonen har varslet at direktivet skal revideres allerede i mars neste år, og at irsk høyesterett har sendt direktivet inn til EUs egen domstol.

Holm mener Sverige ikke risikerer bøter dersom direktivet ikke innføres nå, ettersom Kommisjonen selv har sagt at det skal revideres.

Les også:

Refses av egne medlemmer

NITO sier nei til DLD

Dette bør du vite om DLD