UNØDVENDIG DIREKTIV: NITO-president Marit Stykket mener det er stor sannsynlighet for at de kriminelle Datalagringsdirektivet skal ta, enkelt vil benytte andre kommunikasjonskanaler. (Bilde: Dag Yngve Dahle)

NITO sier nei til DLD

  • IT

EUs datalagringsdirektiv

  • EU vedtok i februar 2006 at informasjon om all e-post, SMS- og telefonaktivitet skal innsamles og lagres av nett- og teleoperatører i minimum 6 måneder, maksimum 24.


  • Direktivet ventes å bli implementert i Norge, til tross for at alle partier på Stortinget minus Arbeiderpartiet og Høyre har flagget sin motstand.


  • Innholdet i e-postene, samtalene eller meldingene forblir privat. Tid, sted, varighet, avsender og mottaker skal derimot lagres. Det gjelder også for hvor lenge en gitt IP-adresse er tilkoblet internett.


  • 8. januar la regjeringen fram sitt høringsnotat om saken, med svarfrist 12. april. Hele 187 høringsinstanser er invitert til å svare.


  • Justisminister Knut Storberget opplyste at dataloggene tenkes som verktøy for politiet i saker med strafferamme på 3 års fengsel eller mer.


  • Det vil måtte foreligge rettskjennelse og skjellig grunn til mistanke mot konkrete personer før data blir utlevert.

Regjeringens forslag

Selv om regjeringen i det 60 sider lange dokumentet ikke tar stilling til om direktivet skal bli en del av norsk lov, ble enkelte premisser gjort klare i høringsnotatet fra 8. januar:

  • Alle kommersielle aktører omfattes, og får selv ansvar for å velge – og finansiere – sin lagringsløsning.
  • Lokaliseringsdata fra mobile bakkestasjoner skal med.
  • Alle data lagres like lenge (mellom 6 og 24 måneder).

– Lagring av informasjon i påvente av eventuell kriminell aktivitet er en alvorlig mistenkeliggjøring av en hel befolkning, uttaler Marit Stykket, president i NITO.

Som ventet, har organisasjonen i sin høringsuttalelse anbefalt politikerne å si nei til innføring av Datalagringsdirektivet (se fakta) i Norge.

Les hele høringsuttalelsen her.

Virker ikke etter hensikten

Hun sier at formålet med innføringen av lagringsplikt, kriminalitetsbekjempelse, er godt – men at dette ikke vil oppnås.

Etter NITOs syn er det stor sannsynlighet for at de kriminelle man søker å avdekke gjennom lagringsplikten, vil benytte kommunikasjonskanaler som ikke omfattes av direktivet.

– Jeg er også svært engstelig for at de lagrede dataene vil bli misbrukt. Flere hundre tjenestetilbydere vil lagre opplysningene og et ukjent antall personer og virksomheter ønsker tilgang til disse dataene, på lovlig eller ulovlig måte. Det blir helt feil å ha grenseløs tillit til at systemene er tilstrekkelig sikre, og at ulovlige utleveringer ikke vil skje, sier Stykket.

Ulike standpunkt

Det vakte sterke reaksjoner blant mange TU-lesere da det ble kjent at Tekna landet på motsatt ståsted – et ja til implementering av direktivet.

Les sakene her:

Refses av egne medlemmer

I kommentarfeltet på tu.no, og ikke minst på nettsamfunnene Twitter og Facebook, gir mange Tekna-medlemmer uttrykk for at denne saken har en slik betydning at de vil bytte fagforening til NITO, dersom denne sier nei til direktivet. Det siste er nå altså offisielt.

Tekna-president Marianne Harg svarte følgende da hun i går ble spurt om man hadde undervurdert i hvor stor grad saken engasjerer medlemmene på begge sider av ja/nei-aksen:

– Det tror jeg ikke – fordi det engasjerte oss også sterkt internt. Vi kan kanskje ha undervurdert det at reaksjonene går i retning av å melde seg ut, sa Harg.

Kommenterer ikke tall

Teknas direktør for samfunnspolitikk, Erik Strøm, vil ikke opplyse om omfanget av eventuelle utmeldelser.

– Tall for utmeldinger gir vi ikke ut – verken når det gjelder denne saken, olje i nord eller klima. Vi har en forpliktelse overfor alle våre 53 000 medlemmer, og for de demokratiske beslutningsorganene i Tekna, sier Strøm.

Hos NITO får tu.no opplyst at medlemsmassen har økt den siste tiden, men at dette like gjerne kan skyldes at lønnsoppgjøret nærmer seg.

– Vi kan ikke se fra våre systemer om nye medlemmer kommer fra Tekna eller ikke. Det vi kan se, er at vi den siste tiden har sett en liten økning av innmeldinger fra folk med et utdanningsnivå som kvalifiserer til Tekna-medlemskap, og som oppgir at de har vært medlem av NITO på et tidligere tidspunkt, sier spesialrådgiver Ann Elseth i NITO.

Stille i Telenor

Telenor er blant aktørene som tidlig har markert seg med noe av den kraftigste retorikken mot å innføre Datalagringsdirektivet i Norge.

Teknas hovedtillitsvalgte i Telenor, Jan Riddervold, har likevel ikke opplevd reaksjoner etter at Teknas høringssvar ble kjent.

– Jeg er tillitsvalgt for omtrent 800 medlemmer, men det er hittil ikke mange som har reagert på det. Det er forbausende stille, sier han.

Riddervold opplyser at han selv sitter i etisk råd i Tekna, og har slik sett vært på kommentarsiden i prosessen som ledet fram til Teknas høringsuttalelse.

Er det da å forstå slik at du stiller deg bak konklusjonen?

– Det er mange momenter for og imot, men jeg vil ikke si noe mer konkret enn det, sier Riddervold.





NITO eier 47,5 prosent av aksjene i Teknisk Ukeblad Media AS, som blant annet utgir publikasjonene Teknisk Ukeblad og www.tu.no.





Mer om datalagringsdirektivet:

Høyre skyver på omstridt datadirektiv

Vurderer partipisk for datalagring

– Tysk dom må få konsekvenser for Norge

– Dette er vendepunktet

Spår nytt folkeopprør om overvåking

Statlig gigantlager for elektroniske spor

Datalogger: En honningkrukke for kriminelle

Store bror er lettlurt

Nettkamp mot EUs lagringsdirektiv