Flyet etter at det ble snudd. Motordekselet ble skrudd av etter ulykken. Skadene i bakkant av vingerota stammer fra bergingsarbeid. (Bilde: SHT)

Ingen klare svar etter Spitfire-havari

Havarikommisjonen avslutter granskningen av Spitfire-ulykken uten noen soleklar konklusjon.

«Det har ikke lyktes havarikommisjonen å finne en entydig forklaring på hvorfor ulykken skjedde».

Det skriver Statens havarikommisjon for transport (SHT) som mandag offentliggjorde den endelige rapporten etter havariet med en Spitfire på Tynset i 2010, der den svenske flygeren omkom.

Lite sikt og forberedelser

Sjelden har Statens havarikommisjon for transport (SHT) hatt et bredere utvalg av vitneobservasjoner, foto og videoopptak av en flyulykke, i tillegg til tilgang til selve vraket.

Derfor vet SHT mye om hva som skjedde, men ikke fullt så mye om hvorfor - annet enn at det neppe skyldes teknisk svikt.

Det er i tråd med den foreløpige rapporten fra 2011 som ikke avdekket noen tekniske feil på veteranflyet, verken på styringsmekanismer, bremser eller landingsstell. Det eneste er at fartsmåleren viste åtte knop for lite, og kan ha bidratt til for høy hastighet inn mot landing.

Rapporten peker på at flygeren hadde lite informasjon om flyplassen før landing, og kun gjennomførte en overflyging i relativt stor høyde.

– Dette kan, i kombinasjon med den begrensede utsikten fra cockpit i en Spitfire, ha ført til at fartøysjefen mistet oversikten over hvor han befant seg på rullebanen under landingen. Det kan ikke utelukkes at fartøysjefen i en periode ble satt ut av spill eller hadde nedsatt yteevne. Undersøkelsen og obduksjonen har imidlertid ikke avdekket forhold som kan dokumentere en slik forklaring, heter det i rapporten.

Les også: Brøyting kunne hindret dødsulykke

Flyet etter at det ble snudd. Motordekselet ble skrudd av etter ulykken. Skadene i bakkant av vingerota stammer fra bergingsarbeid.
Flyet etter at det ble snudd. Motordekselet ble skrudd av etter ulykken. Skadene i bakkant av vingerota stammer fra bergingsarbeid. SHT

31 589 flytimer

Det var litt etter klokka 18.30 lørdag 21. august 2010 at den uvanlig erfarne flygeren, en 68 år gammel mann fra Sverige, omkom da han skulle lande på Tynset flyplass. Flyet skar av landingsstripa og slo rundt på ryggen i en kornåker.

Piloten hadde hele 31 589 loggførte flytimer, hvorav 165 var i kampflyet Spitfire.

Ifølge havarirapporten kom flyet kom inn over den såkalte baneterskelen i for stor høyde og for stor hastighet. Først 380 meter inne på den 900 meter lange gressbanen var landingshjulene første gang i berøring med bakken. Alle tre hjul var først nede 580 meter etter terskelen.

I analysedelen av rapporten brukes det en del plass på å vurdere forhold som taler for og imot at flygeren ble utsatt for et illebefinnende under landing.

SHT peker på at flygeren kommuniserte rolig på radio like før landing. Inn mot rullebanen kom Spitfiren stabil og kontrollert, flygeren dro i stikka etter at flyet hadde landet og benyttet bremsene etter at flyet skar ut i kornåkeren.

Imidlertid ble det ikke foretatt noen korrigeringer med sideroret. Det forble i nøytral posisjon selv da flyet var på vei ut av rullebanen.

– Mangelen på respons blir særlig uforståelig etter at flyet kjørte over en banemarkør, noe som må ha vært merkbart i flyet, skriver SHT.

Les også: Derfor bruker Havarikommisjonen så lang tid

Fra 1945

Ulykkesflyet, SE-BIN, var et Spitfire FR Mk. XVIII med en 1 930 hk Rolls-Royce Griffon 65-motor.

Det var produsert i 1945 og var en kort tid i RAF før det ble overført til det indiske luftforsvaret.

Det gikk over i privat eie i 1977. I 2000 fløy det igjen etter å ha blitt restaurert. Biltema kjøpte flyet i 2009.

På ulykkestidspunktet hadde flyet 178 flytimer etter restaureringen.

Les også:

Hun reddet fire liv da propellen falt av

Satte motorene i revers i lufta

Én fallskjerm reddet fire liv