På Johan Sverdrup (bildet) bores det mange brønner. Brønner på eldre felt kan imidlertid inneholde ukjente giftige kjemikalier som noen ganger må pumpes rett på sjøen. (Bilde: Statoil)

Opp mot 3000 brønner skal plugges. Hevder ingen har oversikt over miljørisiko

Etterlyser risikovurderinger.

I en ny rapport foreslår Miljødirektoratet å endre regelverket for plugging av brønner, for å bedre kartleggingen slik at brønner med størst risiko for utslipp kan plugges først.

«Det gjøres per i dag ingen risikovurdering av hvilke brønner som blir plugget, det vil si hvilke brønner som raskt må plugges på grunn av høy risiko for utblåsning og hvilke som kan utsettes til ny teknologi er på plass, slik at både dyre løsninger og unødvendig miljøbelastning unngås», skriver direktoratet i rapporten.

Miljøfarlige kjemikalier

2000-3000 brønner på norsk sokkel skal ifølge Petroleumstilsynet stenges og forlates for godt de neste 30-40 årene.

Brønnene inneholder gamle bore- og brønnvæsker med miljøfarlige kjemikalier, som kan tas opp og sendes til mottak på land.

I noen tilfeller dannes imidlertid den giftige gassen hydrogensulfid i brønnene, noe som gjør det for farlig å ta opp væskene på plattformdekket.

Praksis i dag er da ifølge Miljødirektoratet å pumpe væskene på sjøen, noe som

Plugging av brønner

  • Brønner som tas ut av produksjon skal ifølge regelverket plugges permanent for å sikre dem mot framtidige lekkasjer.
  • Det er boret om lag 6000 brønnbaner på norsk sokkel og bare et fåtall av disse er foreløpig permanent plugget og avsluttet.
  • Brønner som er boret fra faste innretninger vil i de fleste tilfeller ikke bli permanent plugget før produksjonen på disse innretningene blir nedstengt.
  • For brønner som er operert via havbunnsinnretninger må det brukes egne rigger eller fartøyer for å gjennomføre pluggeoperasjonene. Antall slike operasjoner har økt de siste par årene som en følge av at Petroleumstilsynet har fastsatt tidfestede krav til permanent plugging.
  • Lavere riggrater på grunn av avtagende letevirksomhet har sannsynligvis bidratt til å framskynde noen av disse pluggeoperasjonene.

Kilde: Miljødirektoratet 

kan føre til utslipp av miljøfarlige kjemikalier.

Les også: Statoil vil slippe ut 82 tonn olje i sjøen med omstridt rensemetode

Mangelfull kunnskap

Direktoratet viser i rapporten til at man ofte har mangelfull kunnskap om den kjemiske sammensetningen av de gamle brønnvæskene, og mener dette gir betydelige utfordringer i arbeidet med å vurdere de miljømessige konsekvensene av eventuelle utslipp..

I noen tilfeller kan brønnvæsken også inneholde giftige flyktige hydrokarboner, som kan gi eksplosjonsfare. Også da kan det bli aktuelt å slippe ut brønnvæskene direkte på sjøen.

– Vi bør kartlegge bedre hvilke brønner det haster med å plugge, og hvilke som kan stå til man har fått en bedre teknologi til å gjøre det på en miljømessig bedre måte. Den vurderingen ser vi ikke gjøres nå, sier senioringeniør Ann Mari Vik Green i Miljødirektoratet til Teknisk Ukeblad.

Norge havner langt ned i kåring: - Jeg nekter å tro at Norge er bak Nigeria

Kan redusere kostnadene

Endringene i regelverket kan ifølge direktoratet redusere både kostnadene og miljøbelastningen.

Standarden som brukes for hvordan brønner skal plugges i dag, er ifølge Green streng. Hun åpner for at regelverket i større grad kan innrettes slik at man tar hensyn til risikoen for utslipp ved hver enkelt brønn.

 – Vi bør unngå situasjoner der miljøfaren knyttet til selve pluggeoperasjonen er større enn faren knyttet til en mulig fremtidig lekkasje fra brønnen, sier Vik Green.

Foreløpig har Miljødirektoratet fått innrapportert få erfaringer fra pluggeoperasjoner, og direktoratet vet derfor ikke i hvilken grad hydrogensulfid fører til at gamle brønnkjemikalier må slippes over bord, eller hvilke alternative tiltak som har blitt tatt i bruk for å unngå slike utslipp.

Les også: Slik støpes alle 13 etasjer av det nye Munchmuseet på 30 dager

Sikkerheten vurderes

Petroleumstilsynet understreker at det innenfor deres myndighetsområde, sikkerhet, beredskap og arbeidsmiljø, gjøres risikovurderinger av hvilke brønner som må plugges for å hindre utblåsning.

– Det blir selvsagt gjort risikovurderinger. Regelverket har krav om at operatørselskapene må gjøre risikovurderinger av alle brønner, både de som er i produksjon, de som er midlertidig forlatte og de som er innestengte, sier pressetalsmann Øyvind Midttun i Petroleumstilsynet til Teknisk Ukeblad.

Miljøhensynet ser imidlertid ikke ut til å bli ivaretatt på samme måte.

– Så vidt meg bekjent gjøres det vurderinger av hvor god barriere midlertidige plugger utgjør, men det gjøres ikke vurderinger av risikoen for lekkasje, av hva og hvor mye som kan slippe ut, og hvilken miljøfare dette utgjør sett i forhold til miljøfaren ved utslipp fra pluggeoperasjonen, sier Vik Green i Miljødirektoratet.

Les også: Mener å ha teknologien til å temme fusjonskreftene

– Plugges fortløpende

Informasjonssjef Øyvind Knoph Askeland i bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass understreker at de fleste brønnene på norsk sokkel i dag er en del av et olje- eller gassfelts produksjonssystem.

– En viktig del av et slikt system er at det er fleksibilitet til å på ny å ta i bruk brønner som ikke har vært i aktiv produksjon en tid, for å få til effektiv og god utvinning og ressursutnyttelse. På feltene i dag er det derfor bare et lite antall brønner som er klar til å avsluttes og plugges permanent. Brønner som ikke lenger kan brukes eller som ikke lenger er del av feltets produksjonsplaner, plugges i hovedsak fortløpende, skriver han i en epost til Teknisk Ukeblad.

Permanent plugging av brønner utføres enten på faste installasjoner eller fra flyttbare innretninger.

– Teknologiutvikling, og ikke minst nytenking knyttet til organisering av disse operasjonene, vil være nødvendig for å kunne plugge brønnene mer kostnadseffektivt i tiden fremover, skriver Askeland.

Les også: - Biodrivstoffkrav kan utløse milliardinvesteringer i Norge

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)