Statoil søker om å få rense avfall fra boringen ute på Johan Sverdrup-feltet og slippe det ut i sjøen istedenfor å transportere det til land. (Bilde: Statoil)

Utslipp fra Johan Sverdrup

Vil slippe ut 82 tonn olje i sjøen på Johan Sverdrup

Samme teknologi tidoblet utslippene fra Martin Linge.

16 nye brønner skal bores på Johan Sverdrup-feltet, når boreplattformen kommer på plass. Avfallet fra denne boringen vil Statoil nå slippe ut i sjøen, etter at det er renset.

Oljeselskapet ber om lov til å slippe ut 16.000 tonn finknuste steinmasser blandet med 82 tonn olje.

Selskapet vil rense dette med norskutviklet teknologi kalt TCC (Thermomechanical Cuttings Cleaner).

Utslippene vil bli fordelt over boreperioden over to-tre år.

Det er bare et knapt år siden Miljødirektoratet nektet Total å slippe ut boreavfall renset med denne teknologien på Martin Linge-feltet. Årsaken var at utslippene av olje fra borevæsken var opp til ti ganger høyere enn tillatt etter at metoden ble tatt i bruk.

Kjøres i kvern

TCC-teknologien går ut på å kjøre den oljeholdige kaksen i en slags kvern. Friksjonen som oppstår i kaksen inne i kvernen, gjør at blant annet oljen fordamper og skilles ut.

Hver kilo renset masse vil inneholde opp til 5 gram olje, altså 0,5 prosent, anslår Statoil i søknaden.

Teknisk Ukeblad har tidligere omtalt den bitre striden om den norskutviklede TCC-teknologien mellom to gamle forretningskompanjonger.

I dag har TCC-teknologien kun blitt testet offshore i Norge på nevnte Martin Linge. Vanligvis blir oljeholdig borekaks enten brakt til land for rensing og påfølgende deponering, eller injisert ned i grunnen under havbunnen.

TCC-teknologien brukes imidlertid ved en rekke anlegg på land i Norge for rensing av borekaks. TCC brukes også offshore på britisk sokkel.

«Høy dødelighet»

Flere er skeptiske til Statoils søknad. Blant dem er Havforskningsinstituttet. De fraråder utslipp av kaks behandlet med denne teknologien.

De peker blant annet på laboratorieforsøk og et forsøk der sediment ble utsatt for TCC-behandlet borekaks i tre måneder.

Dette langtidsforsøket viste «høy dødelighet og kraftig nedgang i biomasse», ifølge Havforskningsinstituttets høringsuttalelse. .

- Vi så i forsøkene at det har en giftig effekt på flere marine arter. Dødeligheten blir høyere og artsrikheten går ned, forteller forsker Bjørn Einar Grøsvik ved Havforskningsinstituttet.

- Vi er redde for at det samme skal skje i miljøet, dersom teknologien blir tatt i bruk i Nordsjøen, sier han.

De kjenner ikke årsakene til hvorfor flere bunndyrene dør etter å ha blitt utsatt for TCC-behandlet kaks.

- Det kan være en kombinasjon av effekter, både fra kaksen og kjemikaliene som finnes i den, sier han.

Statoil er uenig at forsøkene gir tilstrekkelig grunnlag for å fraråde utslippet. heter det i et tilsvar til uttalelsen.

Frykter signaleffekt

I TCC-kaks finner man svært man betydelige mengder barium, zinc, kvikksølv, krom, arsenikk og kadmium, sammenlignet med sigevann, hevder Bellona og viser til en undersøkelse fra Total.

- Det går på tvers av erfaringen og kunnskapen vi har om denne typen utslipp, sier Sigurd Enge, rådgiver i Bellona.

- Hvis de får tillatelse til å slippe ut oljeholdig kaks der, så vil det skape presedens. Vedtaket vil omfatte mye mer enn denne spesifikke søknaden, sier han.

Oljeselskapet mener imidlertid at løsningen er mer miljøvennlig enn å transportere det oljeholdige borekakset til land. Der vil det uansett bli renset med samme teknologi, men deponert.

«Statoil mener prinsipielt at godkjente utslipp i åpne havområder er å foretrekke fremfor transport til land med påfølgende rensing, og utslipp i fjorder og kystfarvann, og bruk av nasjonale deponiressurser for håndtering av restavfallet», skriver oljeselskapet i et svar til myndighetene.

- Vi har som kjent sendt en søknad til Miljødirektoratet med vår begrunnelse og avventer nå deres behandling, skriver pressetalsmann Ola Anders Skauby i en e-post til Teknisk Ukeblad.

Miljødirektoratet opplyser at saken fortsatt er til behandling og at det trolig blir gjort et vedtak ved årsskiftet.

Kommentarer (7)

Kommentarer (7)