Det bygges stadig flere bruer langs norske veier. De åtte største veibruene under bygging koster til sammen mer enn fem milliarder kroner. (Foto: Kjersti Magnussen/ Teknisk Ukeblad )

NORSKE BRUER

Her er de største bruprosjektene langs norske veier

Strengere krav gir flere og større bruer.

Det bygges stadig flere bruer langs norske veier. 

I løpet av de kommende årene skal bare de åtte største bruprosjektene koste mer enn fem milliarder kroner. 

– Moderne riksveianlegg forutsetter en stram veilinje og høye krav til trafikksikkerhet. Dette gir ofte flere og dermed større bruer, sier Børre Stensvold, brudirektør i Statens Vegvesen.

Åtte store utbygginger

Norge er per i dag det landet i Skandinavia med flest bruer. 

En gjennomgang av Statens Vegvesens prosjektoversikt viser at det for tiden    jobbes med åtte store bru-utbygginger på veinettet landet over. 

Den største utbyggingen er Hålogalandsbrua ved Narvik. En hengebru med hovedspenn på 1145 meter, som har en prislapp på 3,10 milliarder kroner. 

I tillegg til denne bygges Farrisbrua i Larvik, Tana bru i Finnmark, Loftesnesbrui ved Sogndal, Harpe bru og Kvalm bru i Oppland, Bøkfjordbrua ved Kirkenes og Forra bru i Stjørdalen. 

Norges største bruprosjekter

Hålogalandsbrua 3,10 milliarder kr.

Farrisbrua 719 millioner

Tana bru 578 millioner

Loftesnesbrui 319 millioner

Harpe bru 270 millioner

Kvam bru (tidligere Lågen bru) 190 millioner 

Bøkfjordbrua 117 millioner

Forra bru 65 millioner 

Ulike brutyper

Til tross for at det bygges en del ulike brutyper her i landet, består de aller fleste bruene av betong og stål. Det er også noen typer som går igjen mer enn andre.

Både Farrisbrua, Tana bru og Kvam bru bygges som skråstaggbruer i stål og betong. 

Loftesnesbrui blir en buebru med underbygging og Harpe bru en "extra dosed"-bru. 

Men både Bøkfjordbrua og Forra bru bygges som nettverksbuebruer. 

Landets første 

Selv om de fleste av brutypene er godt kjent, er det en av bruene som skiller seg vesentlig fra konvensjonelle norske bruer.

Harpe bru blir nemlig landets første "extra dosed"-bru.

En extradosed-bru er en bru med tårn og skråkabler, men i motsetning til en vanlig skråkabelbru har en extradosed-bru lavere tårn og slakere vinkel på kablene.

Mens skråkabelbruer kjennetegnes ved at kjørebanebjelken er opphengt i kablene som er festet til et eller flere tårn, blir kjørebanebjelken på en extradosed-bru holdt oppe både av kablene og selve bjelken.

Brubjelken er typisk stivere på en extradosed-bru enn den tradisjonelt er på en skråkabelbru, noe som gjør brua til en hybrid av skråkabelbru og spennarmert bjelkebru. 

Harpe bru er en 330 meter lang "extradosed" betongbru som skal krysse Lågen ved Harpefossen i Sør-Fron.
Harpe bru er en 330 meter lang "extradosed" betongbru som skal krysse Lågen ved Harpefossen i Sør-Fron. Foto: Statens Vegvesen

Helt mye løsninger

Stensvold forteller at Vegvesenet stadig ser på løsninger som ikke er vanlige å bruke langs norske veier. 

– Når vi ser på etableringen av Ferjefri E39 er det snakk om flere brutyper vi aldri har bygget her tidligere, sier han. 

Og viser til muligheten for å bygge verdens første rørbru over Bjørnafjorden eller andre fjordkrysninger. 

– Flere av løsningene det jobbes med tar i bruk teknologi fra offshorenæringen, det gir muligheten for helt andre løsninger enn vi har sett langs norske veier tidligere. Det er også veldig stor internasjonal interesse for dette store prosjektet, sier han. 

Enorme dimensjoner

Det jobbes på spreng med ulike løsninger til nettopp Ferjefri E39, og bare til kryssingen over Bjørnafjorden er det satt opp tre ulike arbeidsgrupper som ser på forskjellige løsninger for kryssing av den brede fjorden. 

– Det er kun flytebruer og neddykkede rørbruer som er aktuelle når man skal lage en veiforbindelse over en så bred fjord, sier prosjektleder Mathias Eidem, i Statens vegvesen.  

Eidem forteller at prosjekteringsarbeidet er i full gang.

– De tre arbeidgruppene prosjekterer helt ulike løsninger. Vi har ikke besluttet når vi skal avgjøre hvilken type teknologi vi kommer til å velge, sier han.

De tre gruppene jobber henholdsvis med flytebrukonsepter over fjorden, rørbru i fjorden og hengebru på flytende fundamenter over fjorden. 

Det har aldri før blitt bygget hverken flytebru eller rørbru med dimensjonene som kreves over Bjørnafjorden noe sted i verden.

Bøkfjordbrua er en 284 meter lang buebru av stål, som skal bygges 200 meter nedenfor den eksisterende brua ved Elvenes. Brua er foreløpig forsinket, men skal om alt går etter planen være ferdig i løpet av 2017.
Bøkfjordbrua er en 284 meter lang buebru av stål, som skal bygges 200 meter nedenfor den eksisterende brua ved Elvenes. Brua er foreløpig forsinket, men skal om alt går etter planen være ferdig i løpet av 2017. Foto: Statens Vegvesen

Slår dagens rekord

Utviklingen av nye løsninger kan gi helt andre muligheter for veibygging i Norge enn tidligere. 

Per i dag er fremdeles Drammensbrua, med sine 1892 meter landets lengste. Brua, som er en kassebru, ble åpnet for biltrafikk i 1975. 

Landets nest lengste bru er Nordhordalandsbrua på 1610 meter som ble åpnet i 1994. Og på tredje plass per i dag kommer Sandesundbrua i Østfold på 1528 meter. 

Dersom brua over Bjørnafjorden blir en realitet vil den blir på rundt fem kilometer, og dermed gå langt forbi dagens rekord. 

 

De største bruprosjektene langs norske veier

Farrisbrua er 570 meter lang og 28 meter bred. Den blir hovedsakelig en betongbru, men med midtre del som skråstagbru i stål, med 70 meter høye betongtårn. Brua skal være åpen for trafikk i 2017. (Bilde: Statens Vegvesen)
Nye Tana bru blir den største brua i Øst-Finnmark, og får et spenn på 234 meter og brutårn på 95 meter. Brua skal være åpen for trafikk høsten 2019. (Bilde: Statens Vegvesen)
Loftesnesbrui er en 195 meter lang nettverksbuebru som fundamenteres på peler. Brua skal være åpen for trafikk våren 2018. (Bilde: Statens Vegvesen)
Harpe bru er en 330 meter lang "extradosed" betongbru som skal krysse Lågen ved Harpefossen i Sør-Fron. (Bilde: Statens Vegvesen)
Kvam bru (tidligere Lågen bru) er en skråstaggbru som skal stå ferdig mot slutten av 2016. (Bilde: Statens Vegvesen)
Bøkfjordbrua er en 284 meter lang buebru av stål, som skal bygges 200 meter nedenfor den eksisterende brua ved Elvenes. Brua er foreløpig forsinket, men skal om alt går etter planen være ferdig i løpet av 2017. (Bilde: Statens Vegvesen)
Forra bru er en nettverksbruebru på 75 meter. (Bilde: Statens Vegvesen)
Hålogalandsbrua blir Norges nest lengste hengebru, med et hovedspenn på 1145 meter. Brua er landets dyreste pågående bruprosjekt, og skal etter planens tå ferdig i 2017. (Bilde: Statens Vegvesen)

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)