(Foto: Øyvind Buljo, NTNU)

Ferjefri E39

Eksplosjonene i det 25 meter lange stålrøret blir viktige hvis Norge skal bygge verdens første rørbru

For å lære mer om hvordan man kan beskytte bygg og konstruksjoner mot bomber og terrorangrep, har forskere og studenter ved SIMLab på NTNU bygget ett 25 meter langt stålrør.

Nå er forsøkene i full gang, og forskerne i full gang med å teste hvordan glass, metall, betong og andre materialer reagerer på eksplosjoner, skriver Gemini.no.

Eksplosjonsartet brann

Sjokktuben, som røret kalles, påfører høye trykk for å gi forskerne bedre forståelse av hvordan ulike objekter reagerer på fysiske påkjenninger.

For tiden jobber en gruppe forskere med å teste hvordan en potensiell rørbru langs Ferjefri E39 vil reagere om den utsettes for en eksplosjon. 

– En slik konstruksjon vil måtte utføres i betong, og testene vi har gjort i sjokkrøret hjelper oss å forstå hvordan betong oppfører seg under ekstrem belastning. Et mulig scenario er et liknende det som skjedde i Skatestraumtunnelen i fjor, der en trailer med brennbart gods mistet hengeren og forårsaket en eksplosjonsartet brann. En slik hendelse i en rørbru har potensielt katastrofale følger, og da må vi vite at betongen tåler det den skal, forklarer postdoktor Martin Kristoffersen er engasjert i Ferjefri E39, til Teknisk Ukeblad. 

Filmes og måles

Siden det aldri er bygget noen rørbru noe sted i verden tidligere, er forsøkene som gjennomføres i sjokktuben essensielle dersom løsningen skal bli valgt. 

– Vi kan naturlig nok ikke teste en fullskala konstruksjon i sjokkrøret. Derfor må vi gå ned i skala, og teste betongplater for å kunne si noe om betongens oppførsel under sjokklasten, forteller Kristoffersen.

Platen filmes av et høyhastighetskamera, og synkroniseres med trykkmålinger rundt platen.

– Dette er informasjon som kan brukes til å validere datasimuleringer av det samme forsøket. Når modellene er validert og gir gode prediksjoner kan de brukes i større skala, utdyper han. 

Gode resultater

Testene med sjokktuben utføres ved at trykk blir bygd opp i den ene enden av røret. Når valgt trykk er oppnådd, frigjøres trykkbølgen ved at en membran gir etter.

Den påfølgende sjokkbølgen treffer testobjektet av metall, betong, glass, polymerer eller kombinasjoner av disse. Påvirkningen blir filmet med høyhastighetskamera og synkronisert med trykkmålinger. 

Så langt er forsøkene lovende. 

– Slik det ser ut for øyeblikket kommer konstruksjonen til å holde for de gitte belastningene, sier Kristoffersen. 

Sjokktuben vil benyttes til både forskning og undervisning på skolen i tiden fremover.

Lav kompetanse 

Professor Magnus Langseth, ved SIMLab på NTNU jobber til daglig med konstruksjonsteknikk, og mener fokuset på sikkerhet i Norge er for lavt.

– Vi har alt for lite kompetanse om hva konsekvensen av eksplosjoner og terrorhandinger er for bygg og konstruksjoner, sier han. 

Langseth er svært fornøyd med sjokktuben så langt.

– Sjokkrøret har innfridd forventningene med god margin. Det har vist seg å være et svært nyttig og pålitelig verktøy for å teste og måle hvordan metall, betong, glass og polymerer reagerer på eksplosjoner. Røret har også vist seg nyttig på områder som ikke var forutsett da anskaffelsen ble vedtatt, sier han. 

Flere bruksområder

Langseth sier testene med sjokktuben foreløpig ser såpass gode ut at de kan få betydning for valg av en eventuell rørbru langs Ferjefri E39. 

– De foreløpige resultatene indikerer at en rørbru i Sognefjorden vil kunne konstrueres for å tåle indre eksplosjoner, sier han. 

Og legger til at de trolig vil finne enda flere bruksområder for sjokktuben i tiden fremover. 

– Flere nye bruksområder vil helt sikkert komme til, sier han. 

Og viser til at røret i utgangspunktet ble bygget med tanke på 22. juli og nytt regjeringskvartal, ikke til testing av rørbru langs Ferjefri E39. 

Nytt forskningssenter

Prosjektet finansieres i samarbeid mellom NTNU, SFI-SIMLab og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM).

Sjokkrøret, som er 25 meter og veier seks tonn, har så langt kostet seks millioner kroner.

Prisen ble langt høyere enn forventet, ettersom røret ble mer og mer avansert i løpet av byggeprosessen. 

– Etter 22. juli ser man behovet for denne type forskning på en helt annen måte enn før. Så langt ser det absolutt ut som om sjokkrøret er verdt investeringen, sier Langseth. 

Kommentarer (12)

Kommentarer (12)