HAR GITT SINE INNSPILL: Fredric Hauge i Bellona er svært fornøyd med at EU-kommisjonen har interesse av å høre på deres innspill. (Bilde: Ståle Andersen)
SER SKYER I HORISONTEN: Norsk oljebransje er tatt på sengen av det nye EU-regelverket. Nå frykter de for fagforeningenes posisjon, og for at EU skal overstyre det hele. (Bilde: Håkon Jacobsen)

Hauges hevn: Oljeindustrien tatt på senga av EU-regler

Etter en ordkrig mot olje- og energiminister Ola Borten Moe og lite gehør fra norsk oljeindustri tok den aktive Bellona-lederen Frederic Hauge en pause fra debatten på norsk jord.

Lobbyist

I mellomtiden har Hauge drevet aktiv lobbyvirksomhet i Brussel, og ifølge bransjeorganisasjonen Oljeindustrien Landsforening (OLF) står Hauge på lønningslistene til EU-kommisjonen.

Han har også hatt en finger eller fem med i spillet i utformingen av et nytt EU-regelverk, som kan snu opp ned på norsk petroleumsindustri.

Les også: Oljeindustrien kjemper mot EU-lov

Bakgrunnen for dannelsen av det nye regelverket startet sommeren 2010, da riggen Deepwater Horizon eksploderte og sank i Mexicogolfen. 60.000 fat olje lakk ut fra Macondo-brønnen hver dag, og en hel verden rettet fokuset mot sikkerheten i petroleumsindustrien.

Borten Moe: – EU-regelverket skal ikke gjelde i Norge

Forordning

Også EU engasjerte seg i debatten, og satte i gang arbeidet med å utforme et nytt regelverk som nå også ser ut til å bli gjeldende for norsk sokkel.

EU-kommisjonen forsøker å innføre de nye sikkerhetsreglene som en forordning. Det betyr at de må innføres i sin helhet i det eksisterende lovverket.

Samtidig som Macondo-brønnen lakk enorme mengder olje, var det nære på for Statoil.

I mai 2010 mistet selskapet kontroll over en brønn på Gullfaks C, og ulykken kunne under marginalt endrede omstendigheter ha blitt en storulykke.

Frederic Hauge: – Gullfaks-problemer ødelegger for Norge

Fredric Hauge på EU-kommisjonsmøte om ny HMS-lov
FÅR KOMMISJONSGEHØR: Fredric Hauge på høringsmøte i Brussel, 31. januar. FOTO: Bellona Europa. Bellona Europa

Bellona ble engasjert

Bellona var sterkt engasjert i Gullfaks C-hendelsen, og påpekte at – Nærmere katastrofe enn Statoil hevder .

Bellona-leder Fredric Hauge har siden Macondo- og Gullfaks-hendelsene jobbet aktivt inn mot EU-kommisjonen i Brussel.

– Vi har gitt våre innspill på bakgrunn fra internasjonal og norsk erfaring, og vi opplever at kommisjonen har stor interesse av å høre hva vi har å si, sier Hauge på telefon fra Brussel.

Etter Macondo: Kongressen vil ha norsk regelverk

– Sutrete

Han var med på høringen av det nye regelverket som fant sted 31. januar. Der får ikke norsk oljeindustri automatisk innpass.

– Jeg tror norsk olje- og gassindustri har satt seg i en posisjon hvor de blir oppfattet som særdeles sutrete. De har vist en bedreviterholdning overfor kommisjonen, sier Hauge.

Petroleumstilsynet: Tilbakeviser Bellona-innflytelse

– Forordningen er ikke ferdig ennå, men det er ikke tvil om at dette er en effektiv måte for Bellona å jobbe på. Jeg får gehør i kommisjonen, og vi er i en situasjon hvor ministeren inviterer oss, sier Hauge.

Hauge: – Politikerne stoler blindt på oljeindustrien

– Overstyrende EU

Til stede i Brussel var også norsk oljenæring, og både fagforeninger og arbeidstakerorganisasjoner gikk samlet imot den nye forordningen.

– Vi får så vidt lov til å være med på dette, det er vanskelig å slippe til av kommisjonen. Tidligere fikk vi lov til å være med i møter med kommisjonen og regulatorene, sier direktør for næringspolitikk i Oljeindustriens Landsforening (OLF), Alfred Nordgård.

Partene mener regelverket vil svekke sikkerheten på norsk sokkel.

EU-møte Brussel, Frode Alfheim, Hilde-Marit Rysst, Alfred Nordgård
Særnorsk system SAMMEN MOT LOVFORSLAGET: Frode Alfheim fra Industri Energy, Hilde-Marit Rysst fra Safe og Alfred Nordgård fra OLF var sammen i Brussel for å protestere mot det nye regelverksforslaget. De mener det vil svekke sikkerheten på sokkelen. FOTO: Kjetil Hjertvik, OLF. Kjetil Hjertvik (OLF)

Særnorsk system

Ifølge fagforeningen Industri Energi (IE) og OLF er det nye regelverket utformet til å være et preskriptivt regelverk. Det vil si at lovverket er utformet og styrt fra myndighetenes side.

Norsk oljeindustri har i dag et funksjonelt regelverk, hvor operatørene selv får et ansvar for å kontinuerlig redusere risikoen for helse, miljø og sikkerhet.

I tillegg har Norge et trepartssamarbeid, hvor fagforeninger, myndigheter og arbeidergivere skal sammen videreutvikle sikkerheten og regelverket for næringen.

– Det regelverket vi har i Norge har vært utviklet gjennom 40 år, i nært samarbeid mellom fagforeninger, myndigheter og oss. Det fungerer godt for alle parter, sier Alfred Nordgård, direktør for næringspolitikk, i OLF.

Les også: – Jukser seg offshore

– Det er en risiko

Han mener det nye EU-regelverket består av en ekspertgruppe fra tilsynsmyndighetene som rådgir kommisjonen, som igjen tar en sterk kontroll.

– For oss vil dette føre til uklare ansvarsforhold, både innen sikkerhet generelt, i krisesituasjoner og i oljevernsituasjoner. Det vil bety en risiko, sier Nordgård.

Også Industri Energi er frustrert over kommisjonens manglende interesse for å lytte til dem. Deres rolle kommer til å bli sterkt redusert i det nye regelverksforslaget.

– Dette er ille. Norge er ansett for å ha det mest moderne sikkerhetssystemet i verden. Hvorfor ikke EU-kommisjonen har tatt seg bryderiet med å se på hvordan vi gjør ting, skjønner vi ikke. Dersom de velger å svekke fagforeningene, kan sikkerhetssystemet bli satt tilbake i tid, sier fagsjef for HMS i IE, Ketil Karlsen.

– Er industrien tatt på sengen av dette?

– Jeg tror både oljeselskapene og myndighetene i Norge tok for lett på dette. Vi advarte mot det nye regelverket for ett år siden, og de undervurderte fullstendig faren for en politisk og byråkratisk handling fra EU, sier Karlsen.

Les også: – Fryktkultur, underbemanning og kompetansemangel

Ber EU holde seg unna

Norske myndigheter har også engasjert seg i den nye forordningen fra EU. Olje- og energidepartementet er i dialog med kommisjonen om forslaget til nytt regelverk.

– Det er viktig for oss å videreføre norsk reguleringsfilosofi som er utviklet i løpet av de siste 40 årene, og som har gitt gode resultater. Med dette utgangspunktet har vi formidlet våre synspunkter til kommisjonen, sier statssekretær i OED, Per Rune Henriksen.

I desember sendte OED et dokument til kommisjonen, hvor de uttrykte bekymring for det nye regelverket. Det understrekes at sikkerhetsnivået vil bli svekket med det nye regelverket, og at EU ikke må legge seg oppi et velfungerende regelverk.

Det store spørsmålet blir nå hvorvidt den nye forordningen også blir gjeldende for Norge.

– Forslaget er lagt frem som en forordning. Teksten er for tiden under forhandling blant EUs medlemsland. EFTA-statene i EØS har ennå ikke tatt stilling til forordningens EØS-relevans, sier Henriksen.

LO-forbund: LO-forbund slår alarm: <br/> Grådighet og konflikt truer sikkerheten på sokkelen

– Norge er ikke sikrere

I lys av Macondo-ulykken ble Norge pekt på som Kongressen vil ha norsk regelverk . Det funksjonelle regelverket ble vurdert til å være langt mer effektivt for sikkerheten enn det preskriptive.

Frederic Hauge i Bellona fnyser av at Norge har bedre sikkerhetsregime enn andre oljenasjoner.

– Vår mening er at man trenger både et preskriptivt og funksjonelt regelverk. Vi ser tydelig fra granskingsrapportene av Gullfaks-hendelsen at det norske systemet ikke fungerer i praksis. Hadde det norske systemet fungert, hadde det ikke vært noen hendelse på Gullfaks. Det ser bra ut på papiret, det vi driver med i Norge. Men det fungerer ikke så bra i praksis, sier Hauge.

– Er oljeindustrien tatt på sengen?

– Vi treffer ikke så mange norske aktører i dette arbeidet, og det er helt greit. Industrien har hatt mye innflytelse i dette arbeidet, men det er ikke slik i Europa at oljeindustrien har samme stilling som den har i Norge. Derfor har OLF alvorlige problemer med å tilpasse seg, sier Hauge.

– Er dette din hevn mot industrien?

– Jeg gjør bare jobben min, så effektivt som jeg kan, ut ifra de ressurser og muligheter jeg har. Da gjør jeg det på min måte, sier Hauge.

Deepwater Horizon ble trolig ingen miljøkatastrofe

Energikommisær Günther Oettinger
Energikommisær Günther Oettinger ønsker å innføre et felles regelverk for petroleumsnæringen. Han blir kritisert for å lytte mer til miljøvernere enn til industrien. Skjermdump fra EUs overføring

DNV skeptisk til grunnlaget

Som en del av grunnlaget for å etablere det nye regelverket, har EU-kommisjonen beregnet kostnadene ved en eventuell utblåsning, og hvilke besparelser innføringen av det nye regelverket vil gi i forhold til dette.

Mandag 23. januar var DNVs miljørisikoekspert, Odd Willy Brude, og direktør for myndighetskontakt Ketil Djønne på plass i Brussel for å snakke med kommisjonen om tallgrunnlaget bak EUs nye forslag til offshoregelverk.

DNV hadde da på eget initiativ etter-regnet på tallene, og kommet frem til at de var uenige i måten risikogrunnlaget er beregnet på.

– Kommisjonen har sett på ekstremtilfeller, ikke reelle forventninger til utblåsninger. De bruker to caser for utblåsning, hvor den ene er Macondo-ulykken og den andre en svært langvarig utblåsning fra en letebrønn utenfor Shetland. Begge gir volumer av olje på sjø som er lite representative for aktiviteten på norsk og britisk sokkel, forklarer Brude.

Les også: Derfor vil utblåsningene fortsette å skje

– Usannsynlig

Han mener det er svært få felt på norsk sokkel som har et utblåsningspotensiale som kan tilsvare et lignende utslipp.

EU legger også til grunn at utblåsningen varer opptil 90 døgn, slik den gjorde på Macondo. DNV peker på at historisk statistikk viser at omlag halvparten av utblåsningene blir stoppet i løpet av to døgn.

– Kombinasjonen av lang varighet og høye utslippsrater gjør at dette er svært usannsynlig for norsk og britisk sokkel. Da blir også kostnadsbildet for besparelser helt annerledes, sier myndighetskontakt i DNV, Brude.

Les også: – Ulykken var forutsigbar

Ikke enig

EU har også beregnet en risikoreduksjon på 50 prosent ved å innføre det nye regelverket. DNV har ikke klart å spore dokumentasjonen av dette i forslaget til regelverket.

– Det er helt klart mulig å bedre sikkerheten også på norsk sokkel, men det er ikke dermed sagt at forslagene som er lagt til grunn er riktige. De har gjennom datagrunnlaget forsøkt å fange situasjonen for både Nordsjøen, som er en moden sokkel, og for ferske petroleumsnasjoner som Malta og de øvrige Middelhavslandene, sier Brude.

De to mener at kommisjonen tok DNVs innspill til etterretning, men fikk likevel inntrykk av at Kommisjonen konkluderte med at forslagene kan forsvares.

– Det kan imidlertid hende at Europaparlamentet eller rådet kan komme med krav om at nye kost/nytteberegninger må gjøres som grunnlag for det nye regelverket, sier Djønne.

Sikkerhet på sokkelen: – Lytt mer til de ansatte

– Ikke sikkerhet, men ressursforvaltning

Tilbake fra høringen i Brussel er det blandede følelser fra OLF og IE.

– Etter høringsmøtet er situasjonen endret, i og med at alle fagforeningene, industrien og tilsynene som var til stede var imot direktivet. Det skal bli interessant å se hva som skjer videre, om forslaget går gjennom EU-parlamentet og rådet. Jeg tror ikke kommisjonens følelse av å få gjennomslag er like sterk som for en måned siden, sier Alfred Nordgård i OLF.

Ketil Karlsen i IE er av en litt annen oppfatning.

– Jeg tror kommisjonen ble overrasket over motstanden, men det var tydelig at de snarere ble irritert over vår argumentasjon enn å ta det til etterretning. De hadde rommet fullt av lobbyistorganisasjoner, som Bellona og Greenpeace, samtidig som OLF så vidt fikk lov til å komme. Det forteller meg at kommisjonen ikke er ute etter sikkerhet, men heller ressursforvaltning, sier Karlsen.

Les også: Farligere å fiske enn å finne olje

Beste praksis

EU-kommisjonen benekter at det nye regelverksforslaget undergraver det norske, funksjonelle sikkerhetsregelverket.

– Utkastet vil ikke endre det norske regulatoriske regimet og lovverket, men det promoterer beste praksis. Det som er korrekt er at en EU-regulering vil, som et EU-direktiv, naturligvis medføre endringer i nasjonale lover, men dette vil skje gradvis, sier talsperson for energi i EU-kommisjonen, Marlene Holzner.

Ifølge Holzner vil heller ikke fagforeningenes rolle bli endret i det nye regelverket.

– Det eneste området som kan være relevant å se på er for varslere, hvor vi ønsker å beskytte dem mot å bli hengt ut. Resten av regelverket har som intensjon å løfte frem selskapets ansvar og blant annet viktigheten av arbeidernes sikkerhet og å ta vare på miljøet, sier Holzner.

– Den norske industrien argumenter for at de ikke har blitt hørt i utformingen av regelverket?

– Dette er ikke sant. Kommisjonen har involvert eksperter fra flere EU-land, som Nederland og Storbritannia, som har lang erfaring bra bransjen. Kommisjonen tilbød en lignende mulighet til den norske regjeringen i 2010, men dette ble ikke fulgt opp av Norge.

– Vil regelverksendringen også gjelde for Norge?

– Normalt sett vil slike reguleringer bli implementert i EØS-land gjennom EØS-mekanismer.

Les også:

CSI-metoder får konsekvenser for fremtidens oljeutvinning

It-gransking av oljeselskapene: Varsler ikke om datafeil

Statoilkonflikt nær bristepunktet

Rollespill skal hindre ulykker