Konfliktnivået i Statoil er vesentlig høyere enn ledelsen vil innrømme. (Bilde: Scanpix)

Statoilkonflikt nær bristepunktet

  • Olje og gass

Fakta:

  • 19. mai 2010 mistet Statoil kontroll over brønn C-06 AT5 på Gullfaks-feltet.
  • Kun to uker før hendelsen ble det sendt en bekymringsmelding fra hovedverneombud på Gullfaks-feltet rundt boreoperasjonen som foregikk.
  • I lys av brønnkontrollhendelsen var det flere personer i selskapet som åpent gikk ut og kritiserte Statoils ledelse og selskapets sikkerhetsnivå.
  • Fagforeningene på sokkelen var sterkt uenige i fremstillingen av sikkerhetsnivået i Statoil, og noen gikk åpent ut mot varslerne i selskapet.
  • Det har også vært rettet kritikk mot selskapets omorganisering i lys av fusjonen mellom Hydro og Statoil.
  • Ptil avdekket en rekke avvik fra regelverket under tilsyn med omorganiseringen i 2009.
  • Som en del av korrigerende tiltak i lys av Gullfaks-hendelsen har Statoil leid inn IRIS for å gjennomføre en ekstern vurdering av hendelsen.
  • Rapporten avdekker at selskapet har store problemer med å håndtere kritikk, makten er ikke forankret på riktige steder og systemene er for komplekse.
  • Rapporten påpeker også problemer i flere av områdene som det ble varslet om fra hovedverneombud og tillitsvalgte, men da avvist fra Statoils ledelse.
  • Et brev sendt fra Offshore fagsenter AMU til Statoils ledelse i desember påpeker at det er etablert en ukultur på flere plattformer, og at folk ikke tør å varsle om uheldige forhold.

Ansatte som ikke tør å si ifra om farlige forhold. Arbeidere som er slitne og underbemannet. Det blir stadig tydeligere at konfliktnivået i Statoil er vesentlig høyere enn ledelsen vil innrømme.

Bekymringsbrevet advarer lederne av arbeidsmiljøutvalget i Offshore fagsenter, en Statoil-avdeling som administrerer 900 ansatte, om at det er stor bekymring blant ansatte.

BEKYMREDE LEDERE: Det varsles blant annet om etableringen av en uheldig ukultur på Statoils plattformer.
BREVET: Det varsles blant annet om etableringen av en uheldig ukultur på Statoils plattformer. Brev

– Vi har via våre tillitsvalgte, vernetjenesten, bedriftshelsetjenesten og enkelte medarbeidere fått tilbakemeldinger om at de opplever at det er i ferd med å etablere seg en uheldig kultur på noen av våre installasjoner. De opplever at åpenhet om forhold knyttet til sikkerheten på installasjonen og andre kritiske forhold ikke blir håndtert på en måte som oppleves som godt for den enkelte, skriver leder for AMU Offshore fagsenter, Bjørn Hoel, og nestleder Mona Nygaard i brevet.

Arbeidere som har varslet om sikkerhetskritiske forhold føler at de ikke blir tatt på alvor.

– Det er også uttrykt bekymring for at noen operative ledere oppleves som utrygge i sine roller, da de ikke tar vanskelige saker videre linjevei. Man får en økende bevissthet om at dette bunner ned i en redsel for at slike saker kan gi konsekvenser for ledernes videre karrieremuligheter, skriver AMU-lederne.

Les også:

Følger opp saken

Direktør for norsk sokkel i Statoil, Øystein Michelsen, bekrefter overfor Teknisk Ukeblad at de har mottatt bekymringsmeldingen fra Offshore fagsenter.

– Vi tar alle bekymringsmeldingene som kommer på alvor, og behandler dem på en ordentlig måte. Det gjelder også denne, som er en sak vi følger opp. Det er ikke riktig å kommentere detaljene, sier Michelsen.

Han sier at det blir tatt tak i konkrete forhold som kommer frem i slike meldinger.

– Vi jobber med å få en kultur hvor det er åpne linjer for kritikk og tilbakemeldinger. Det er ikke bare gjennom ledelsen, men også gjennom verneombud, tillitsvalgte og bedriftshelsetjeneste at man kan komme med bekymringer og tilbakemeldinger, sier Michelsen.

TU mener: Tar du ballen, Helge Lund?

– Skjedd noe dramatisk

Da Teknisk Ukeblad tok kontakt med nestleder Mona Nygaard i AMU Offshore fagsenter, henviste hun til Statoils kommunikasjonsavdeling. Konsernledelsen ønsker at konflikter skal løses internt i selskapet, og de ansatte har klare instrukser om ikke å snakke med pressen. Men det er vanskelig å legge lokk på noe som koker.

– Statoil var kjent som et selskap med relativt få tvister. Men de siste årene har det åpenbart skjedd noe dramatisk i selskapet. Nå kommer det stadig store konflikter til syne, og ledelsen velger heller å ta sine egne ansatte til retten enn å prøve å løse uenighetene, sier Roy Erling Furre, 2. nestleder i YS-forbundet SAFE.

Konserntillitsvalgt Bjørn Asle Teige i Statoil bekrefter at ansatte føler de i mindre grad blir hørt.

– Selskapet har langt på vei gått over til amerikanske lederskapsprinsipper, noe som har ført til et kaldere og mer kynisk selskap. Det utfordrer trepartssamarbeidet og samarbeidslinjen blir satt på prøve. Nå skal de ansatte styres, og lojalitet og lydighet blir belønnet. Resultatet går ut over arbeidsmiljøet, fører til flere konflikter som igjen presser risikonivået, sier Teige.

Safe, Roy Erling Furre, Bjørn Asle Teige, Rune Rydningen
FULL KLINSJ: Safe-tillitsvalgte Roy Erling Furre, Bjørn Asle Teige og Rune Rydningen mener det er full klinsj i Statoil, og at ansatte føler de ikke blir hørt. Ole Ketil Helgesen

Sommeren 2010:

Samtidig som BPs Macondo-brønn i Mexicogolfen blåste ut Kan sluke 60 000 fat olje per dag , var Statoil en hårsbredd fra å forårsake en katastrofe i Nordsjøen. Ifølge Petroleumstilsynet kunne brønnkontrollhendelsen på Gullfaks C i mai 2010 under marginalt endrete omstendigheter – Nærmere katastrofe enn Statoil hevder .

Forskningsinstitusjonen Iris har studert de bakenforliggende Arrogant ledelse bidro til Gullfaks-hendelsen . Rapporten avdekker en rekke problematisk forhold på Gullfaks og i Statoil generelt. Også her kommer det frem at ansatte mener seg oversett når de har varslet om farlige situasjoner, og at de vegrer seg for å uttale seg kritisk i frykt for at det kan gi negative konsekvenser.

I etterkant av nesten-katastrofen var tidligere hovedverneombud og tillitsvalgt i Statoil, Owe Waltherzøe, en av de få som Avhopper med krass kritikk av Statoil-ledelsen .

Men hans advarsler om en ukultur hvor ansatte ikke turte å varsle om farlige situasjoner i frykt for represalier ble avvist av Statoil-ledelsen og flertallet av fagforeningene i selskapet.

Industri Energi, NITO, Tekna og Lederne tok avstand fra påstandene hans om dårlig samarbeid i selskapet.

Les også: Arrogant ledelse bidro til Gullfaks-hendelsen

Lettet over funnene

Waltherzøe følte seg dolket i ryggen fordi han var sikker på han hadde støtte fra fagforeningene. Han er lettet over funnene til Iris-forskerne.

– Jeg føler en enorm lettelse i å bli trodd, og å se at forskerne som Statoil selv har engasjert i all hovedsak støtter opp rundt det som i sin tid ble varslet om, sier Waltherzøe til Teknisk Ukeblad.

I dag er han ikke lenger hovedverneombud. Han ga fra seg vervet fordi han mente han ikke kunne stå inne for sikkerhetsarbeidet på Gullfaks-feltet.

– Jeg håper nå at sentral ledelse, sammen med sentrale tillitsvalgte, setter seg ned og lytter til verneombudene ute i organisasjonen offshore. Det kan virke som om enkelte ledere og tillitsmenn ikke har den kontakten med grasrota de selv tror de har. Statoil er fortsatt et fantastisk selskap å arbeide for og med enkle grep kan det bli enda bedre og tryggere, sier Waltherzøe.

Les også: Gullfaks-arbeidere frykter for livet

LETTET: Tidligere hovedverneombud og tillitsvalgt i Statoil, Owe Waltherzøe, er lettet over å endelig bli trodd.
LETTET: Tidligere hovedverneombud og tillitsvalgt i Statoil, Owe Waltherzøe, er lettet over å endelig bli trodd. Privat

– Dolket i ryggen

Safe var den eneste fagforeningen som støttet hovedverneombudet på Gullfaks.

– Owe Waltherzøe ble dolket i ryggen. Rapporten til Iris bekrefter både Waltherzøes og Safes påstander. Den dokumenterer at Statoil har vært dårlig styrt. Statoils ledelse har hatt fokuset på omstilling og økonomi, og i liten grad på sikkerhetsstyring og drift, sier Furre i Safe.

I brevet fra Offshore fagsenter påpekes det også at det, til tross for en rekke forbedringstiltak satt i gang i lys av Gullfaks C-hendelsen, registreres uheldige tendenser i selskapet.

Etter det Teknisk Ukeblad kjenner til ville Statoil-ledelsen at rapporten fra Iris ikke skulle offentliggjøres. Men etter et halvt år og to utsettelser, måtte den gjøres tilgjengelig for alle. Ettersom den er gjennomført for å følge opp Petroleumtilsynets pålegg, ville den uansett blitt offentlig i Ptils postjournaler.

Plattformsjef: – Fryktkultur, underbemanning og kompetansemangel

Tre grunnleggende utfordringer

– I rapporten foreslår vi tiltak til Statoil. Den ene delen består av konkrete tiltak knyttet til gransking, kunnskapsdeling og læring mellom Statoil og leverandørene. Så har vi et område som vi kaller for Statoils grunnleggende utfordringer, sier Kåre Hansen, prosjektleder for Iris-studien.

De grunnleggende utfordringene er fordelt på tre områder; kompleksitet, evne til å håndtere kritikk og makt.

– For mye av makten i Statoil utøves i den uformelle delen av organisasjonen. Vi konkluderer med at de i større grad må klare å binde makten til de formelle lederposisjonene og de etablerte samarbeidsorganene. Utøvelsen av uformell makt, sammen med uklarheter i ansvar og myndighet i organisasjonen, skaper utrygge ledere som ikke evner å ta imot kritikk, sier Hansen.

Han forteller at den tredje utfordringen er Statoils styringssystem, som er for komplekst.

Statoil ignorerte Petroleumstilsynet

FOKUS PÅ GULLFAKS: Etter nesten-utblåsningen på Gullfaks, har Statoil forsøkt å innføre en rekke korrigerende tiltak i organisasjonen. Øyvind Hagen/Statoil

Sterk tro på systemet

IRIS har intervjuer med ledere på høyt nivå i selskapet som tyder på at det er en sterk systemtro hos sentrale ledere i Statoil. “Det er en lederoppfatning at feil som oppstår, skyldes ansattes feilaktige bruk av systemer”, heter det i rapporten.

LO-forbund slår alarm: <br/> Grådighet og konflikt truer sikkerheten på sokkelen

Statoil-ledelsen mener det er mulig å etterfølge anbefalingene til Iris-forskerne uten å endre den gjeldende ledelsesfilosofien.

– Vi har sterkt fokus på verdier i Statoil, og alle ledere blir målt på måten vi oppfører oss på og hvordan vi gjør jobben vår. Når det gjelder dette med kompleksitet, er Statoil en kompleks virksomhet. Vi må jobbe med å legge enda bedre til rette for at folk skal finne og forstå alle krav og regler som gjelder for sine oppgaver, sier konserndirektør Michelsen.

Han vil lære opp lederne til å tåle kritikk.

Les også: Tre av ti offshorearbeidere: – Produksjon settes foran sikkerhet

Ikke enkelt å løse

– Vi kommer til å se på hvordan vi skal møte kritikk på en positiv og ordentlig måte som en del av ledertreningen vår. I en stor organisasjon er det ikke svart-hvitt, og det er noen tilfeller hvor vi ikke har et system som virker 100 prosent. Det vil alltid være eksempler på at noen ikke føler de blir møtt på en positiv måte når de kommer med kritikk, sier Michelsen.

Kåre Hansen i Iris sier at Statoils største utfordringer ikke vil være enkle å løse.

– Dette kan ikke løses på en uke, men det vil ta lang tid og kreve en grunnleggende forbedring. Jeg tror dette vil kunne løses, og det er allerede gjort mye på kort sikt. Men det er innlysende at dette vil kreve mye av organisasjonen, sier Hansen.

Offshorearbeidere: Frykter storulykke i Nordsjøen:<br/> – Jeg er redd for å dra på jobb