Norske forskere har muligens tatt biodrivstoffproduksjon et langt steg videre. (Bilde: Scanpix)

– Har knekket biodrivstoffkoden

Det er i siste nummer av det velrenommerte vitenskapelige tidsskriftet Science at forskerne fra Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås publiserer artikkelen som åpner for at hogstavfall, kvist eller rekeskall kan bli råstoff for billigere biodrivstoff.

I dag er ikke framstillingen av såkalt andregenerasjons biodrivstoff konkurransedyktig. Derfor er sukkerholdige matplanter som raps, mais og sukkerrør det biologiske materialet som brukes til framstilling av første generasjons biodrivstoff.

Omdiskutert

Denne bruken av matplanter har vært omdiskutert. Forskere så vel som politikere og miljøvernere har lenge ventet på at man effektivt kan bruke mindre verdifullt biologisk materiale som råstoff til biodrivstoff, som ikke øker de samlede utslippene av CO2 til atmosfæren.

– En av de mest standhaftige flaskehalsene for produksjon av andregenerasjons biodrivstoff er omdanningen av biomassen fra skog og hav til løselig sukker, sier forsker Gustav Vaaje-Kolstad, som er en av seks forfattere i Science-artikkelen.

Beskriver metode

I artikkelen beskriver de hvordan «nye»enzymer – «oksidohydrasoler»- hjelper til i nedbrytingen av cellulose i planter og kitin i marine organismer.

– Vi påviste for mange år siden aktiviteten til disse enzymene som kommer fra sopp. Nå har vi kommet fram til mekanismen som ligger bak, og hva slags reaksjonsbetingelser som er nødvendig for at dette skal skje på optimal måte, sier Vaaje-Kolstad til NTB.

– Hvis dette er det endelige gjennombruddet vi har håpet på, har det enorm betydning for å redusere klimagassutslipp. Vi synes dette er utrolig spennende, sier politikkansvarlig Gøril Andreassen i miljøorganisasjonen Zero.

Søkt patent

Forskerne ved Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås har allerede søkt patent på metoden som kan effektivisere produksjonen av biodrivstoff dramatisk.

– Vi er i kontakt med verdens største enzymprodusent Novozymes som allerede er veldig positive. Som et lite universitet kan ikke vi drive dette videre, men Novozymes har masse forskere på dette området. Et samarbeid med dem vil være optimalt for alle parter, sier Gustav Vaaje-Kolstad.

Grunnforskning

De «nye» enzymene var det viktigste funnet i hans doktorgrad for ti år siden. Da han for noen år siden kom tilbake til Ås, kunne han gå videre med å se på dette enzymet. Her ligger også nøkkelen til at det ikke er kommersiell industri, men et lite forskningsmiljø på Ås som får dette gjennombrudd.

– Vi har fått lov til å holde på med denne grunnforskningen med frie midler fra forskningsrådet. I den frie grunnforskningen får du bruke hodet akkurat slik du vil. Du kan være kreativ og følge din egen forskningsintuisjon uten å være bundet opp av de føringene du vil oppleve i et industriprosjekt, sier han.

Andre bruksområder

Ås-forskeren er opptatt av at metoden de beskriver også vil kunne få betydning på andre områder enn biodrivstoff.

– Vi er opptatt av hvordan man kan bruke det som i dag er avfall fra landbruk og havbruk på en fornuftig måte. Metoden kan også gjøre det lettere å lage finkjemikalier fra biomassen, sier Gustav Vaaje-Kolstad til NTB.

Nordens største elbilkonferanse
Få med deg «Nordic EV Summit 2017» tirsdag 7. februar.
Union Scene, Drammen, Norway.