I går la Riksrevisjonen frem sin rapport etter undersøkelser av statens arbeid med CO2-håndtering.
Sentrale temaer i rapporten er kostnadene knyttet til Teknologisenteret på Mongstad (TCM).
Svake insentiver
Blant annet mener Riksrevisjonen at «teknologisenteret er realisert med høyt ambisjonsnivå og høy standard, men høye kostnader kan redusere interessen for økt industriell deltakelse».
Det pekes også på at investeringsbudsjettet til partnerne i TCM DA var betydelig høyere enn det som ble presentert ved Stortingets behandling av TCM-investeringen.
Andre viktige punkter er at Riksrevisjonen anser virkemidlene for god kostnadsstyring som få. Deriblant «er det svake insentiver for kostnadsstyring i TCM».
Markerte ettårsdag
Samme dag som rapporten ble presentert i Oslo, var det markering av ett års drift for TCM på Mongstad.
Tilstede var over 150 karbonfangst-eksperter fra hele verden, leverandører og flere av TCMs eiere – deriblant statseide Gassnova, Statoil og Shell.
– Gjennom det siste året har vi sett en rekke store fremskritt i å redusere kostnadene og de tekniske, miljømessige og økonomiske risikoene ved å implementere CO2-fangstteknologi . Vi gleder oss også over å legge fram disse resultatene i dag sammen med våre teknologipartnere Alstom og Aker Solutions samt Gassnova, Statoil og Shell fra eiersiden, sa Frank Ellingsen, administrerende direktør ved TCM, ifølge en melding.
– Det var en ren tilfeldighet at det havnet på samme dag. Timingen var kanskje ikke optimal, vedgår kommunikasjonssjef i TCM, Vegar Stokset.
– Vi skulle presentere resultatene fra det første året herfra. Vi har lært mye, og det har skjedd mye dette året, sier Stokset.
Les også: Kopierer lungene til CO2-fangst
Ønsker seg inn
Han sier at TCM ikke finner det naturlig å kommentere rapporten i seg selv, da Riksrevisjonen har satt søkelys på statens arbeid med CO2-håndtering.
Men han mener det er viktig å få frem at det er gjort viktige fremskritt ved TCM, og at det er et helt unikt anlegg som følges med stor interesse av myndigheter, akademia og industrien verden over.
– Både Aker og Alstom vil fortsette sine tester videre inn i 2014. Noen av verdens største aktører innen karbonfangst , Hitachi, Mitsubishi, Aker og Siemens ønsker å komme inn og teste ved TCM i neste fase, og bare det bekrefter hvor unikt dette er. Flere av dem har holdt på med CO2-fangst lenge, sier han.
Stokset mener at det er flere årsaker til at flere selskaper er interessert i å være med på prosjektet.
– Det er et ekstremt fleksibelt og høyt instrumentert anlegg, det har en meget robust infrastruktur og en svært kunnskapsrik organisasjon, sier han
Les også: Slik fanger de CO2 med salt
Lang kø
– En ting er at det er kø for å teste ved aminanlegget, men det er også en lang kø for å komme inn på den ledige tomten ved siden av. Vi har 14 selskaper som er interesserte, og som kan knyttes opp til den eksisterende infrastrukturen. Da snakker vi om neste generasjons teknologier. Selskapene er fra USA, Canada, Europa og Asia, sier han, og legger til.
– De vi velger å ta inn der, kan være med på å redusere kostnadene ved karbonfangst betraktelig. Det jobber vi med kontinuerlig.
Stokset sier at arbeidet med å få på plass kunnskapen om CO2-fangst er svært viktig.
– Vi har tatt viktige skritt fremover, og har fått viktige resultater. De to store teknologipartnerne som har testet ved TCM siste året, sier at resultatene fra TCM nå gjør dem enda bedre i stand til å bygge fullskala-anlegg. Teknologisk, finansielt og miljømessig risiko er vesentlig redusert slik at de nå er i stand til å levere fullskalaanlegg til en lavere pris og med en høyere kvalitet. Eierne har også gjort viktige erfaringer. Shell har blant annet sendt en stor delegasjon hit fra et CCS-prosjekt i Canada for å høste erfaringer fra bygging og drift.
– Det å dele erfaringer og lærdommer har en stor verdi. Det sies at det er greit å gjøre samme feil én gang, men ikke to. Og det å dele lærdommene er svært viktig. På den måten kan man unngå å gjøre kostbare feil flere ganger, sier han.
Les også:
Her kommer verdens første kullkraftverk nesten uten CO2-utslipp
