Allerede i 2002 leverte Statsbygg en rapport om det omfattende forfallet ved Universitetet for miljø- og biovitenskap, UMB. Siden er det bare blitt verre. I august i fjor måtte universitetsledelsen stenge de to øverste etasjene i Urbygningen.
– Bygget oppfyller ikke på langt nær kravene til brannsikkerhet, men det er ganske kostnadskrevende å oppgradere, sier branninspektør Lasse Botten ved Søndre Follo Brannvesen.
– Vi krevde oppgradering eller stengning, og de valgte å stenge på grunn av pengemangel, sier han.
Ingen løsning
– Brannvesenet har krevd tiltak i mange år, men vi klarte ikke finne løsninger ut over komplett rehabilitering. Det krever strukturelle endringer å få skikkelig brannsikkerhet, sier Terje Holsen.
Han var tidligere leder av Institutt for landskapsplanlegging. Nå er han prosjektdirektør for eiendom og ansvarlig for å følge prosessen med nybyggene og de eksisterende byggene knyttet til fusjonsprosessen.
– Men vi kan ikke gjøre noe. Vi blir hele tiden forespeilet at nå skal pengene komme, men det skjer ikke noe. Det har vært tilfelle hvert eneste år siden 2005.
Kloakk
En oppgitt og fortvilet Terje Holsen viser Teknisk Ukeblad rundt på UMB.
På vei gjennom gangen og forelesningssalene i Urbygningen kommer det sigende en ubehagelig eim.
– Det er kloakken som lukter. Hele VVS-anlegget er fullstendig nedslitt og må byttes. Det er ubehagelig både for studentene og de som arbeider her å måtte jobbe under slike forhold. HMS er ikke ivaretatt slik forholdene er nå.
Teknisk Ukeblad besøker universitetet etter at semesteret er slutt for juleferien. Det er knapt en student å se og heller ikke mange ansatte. Vi undrer på hvordan det lukter en varm sommerdag med bygget fullt av mennesker.
Milliardskader
– Vi frykter at vi skal få et veterinærslott og en UMB-slum, sier Holsen.
Den åtte år gamle rapporten fra Statsbygg konkluderte med at det ville koste 750 millioner kroner å oppgradere UMB til akseptabel standard. Siden da har deler av det som var etterslep i vedlikehold utviklet seg til forfall. Beløpet har økt til en milliard kroner.
– Jeg tør ikke tenke på hva som er worst-case, men det er åpenbart at en rehabilitering til tidsmessig standard krever betydelig større beløp enn den milliarden, sier Holsen.
Vi sitter i bygningen som bærer navnet Cirkus. I Statsbyggs rapport er etterslepet estimert til 14 millioner kroner, det er 5600 kr/m2 for den 2500 m2 store bygningen.
– Men om denne bygningen skal rehabiliteres skikkelig vil det fort koste 100 millioner. Jeg har da tatt forsiktig i og regnet 40 000 kr/m 2. Siden bygningen er i ferd med å bli fredet og har antikvarisk verdi kan det bli atskillig dyrere.
Råteskader
Det mest alvorlige er det som ikke er synlig. Statsbygg fant begynnende råteskader på flere av byggene. Åtte år senere er det ikke gjort noe, og sannsynligvis er dette forverret. Flere av takene lekker og dette fører til ytterligere skader på byggene.
– Manglene ved takkonstruksjonene er det mest alvorlige. Fem bygg har utette tak, vi jobber kontinuerlig med stykkevis og delt nødtetting, fastslår Holsen.
I 2002 anbefalte Statsbygg reparasjon innen tre år.
Takkonstruksjonene oppfyller heller ikke dagens regler på andre områder. Ingen av de eldre byggene har noen form for snøsikring på takene. Det er satt opp skilt med advarsler om ras.
– Teknisk infrastruktur er også utdatert, spesielt ille er det på VVS. Deretter følger alt det andre bygningsmessige, vi har mange bygg i svært dårlig stand. På Urbygningen er deler av det elektriske anlegget også dårlig.
Vinduskatastrofe
Flere av vinduene er rene katastrofen. På Urbygningen ble alle vinduene på sydsiden skiftet på 80-tallet. De var av dårlig kvalitet og samtlige må skiftes selv om de ved første øyekast ser greie ut. Kaldluften fosser inn.
De eldre vinduene trenger oppgradering, til tross for at de er mer enn 100 år gamle kan de rehabiliteres og mange av dem er i bedre stand enn de som ble montert nye for 20 år siden. Malingen flasser av på nær sagt samtlige vinduer, flere av dem har omfattende skader i treverket og i mange av kjellervinduene er glasset erstattet med treverk og sammenraskede plater.
Rehab først
Statsbyggs prosjektleder for nybyggene til Veterinærhøgskolen og Veterinærinstituttet, Per Roar Nordby, uttaler at Statsbygg helst ser at rehabiliteringsarbeidene av Urbygningen og Tårnbygningen blir gjort før nybyggingen starter.
Terje Holsen er helt enig.
– Den viktigste grunnen er at tilstanden er så dårlig som den er. Dernest må vi innrømme at det er ikke veldig sannsynlig at Stortinget vil ut med nok en milliard til utbedringer etter at det er bevilget mer enn to milliarder til nybygg. Vi må ha oppstartbevilgninger i 2012 ellers kommer vi i en helt umulig situasjon, sier Holsen.
Slum
Han legger til at alle på Ås unner veterinærene gode bygg.
– Men det bestående må rehabiliteres, vi er redde for å ende i en slumlignende situasjon.
Holsen sier at det er ti bygg som trenger omfattende rehabilitering. I tillegg til de ti er det en rekke mindre bygg som også er svært dårlige.
– Vi har kun to bygg med akseptabel standard. Det ene ble bygget nytt i 2001 og det andre rehabilitert i 2008.
Les også: Statsbygg forbereder nybyggene
Bekrefter forfall
Finn Bergesen jr. er styreleder for Fellesstyret for sammenslåingen av Norges veterinærhøyskole og Universitetet for miljø- og biovitenskap. Han er kjent med de dårlige forholdene og uttrykker bekymring.
– Når flere etasjer må stenges, ja da må man kunne kalle det forfall, sier Bergesen.
– Vi er opptatt av at bygningsmassen skal oppgraders og at det må foreligge en tidsplan. For Urbygningen er det planer, men vi ønsker også at øvrig bygningsmasse skal oppgraderes, sier Bergesen.
Fellesstyrets viktigste oppgave er å integrere de to, Veterinærhøgskolen og UMB, til ett nytt universitet.
– For å få en fornuftig integrering må vi få en oppgradering. Det er viktig at alle får tilfredsstillende bygningsmasse, både de som allerede er der og de som kommer.
Bergesen sier styret er i dialog med Kunnskapsdepartementet.
Lover ingenting
Til tross for den sjabre tilstanden til bygningsmassen på UMB kommer det ikke penger til rehabilitering i overskuelig fremtid.
– Løpende vedlikehold som vinduer, elektriske anlegg og forså vidt også råteskader er UMBs eget ansvar, sier Kyrre Lekve, statssekretær i Kunnskapsdepartementet.
Lekve åpner likevel for at siden det er påkrevd med større rehabilitering vil det komme ekstra bevilgninger.
– Stortinget må ta ansvar for de store rehabiliteringsprosjektene, blant annet Urbygningen. Vi ser en helhetlig utfordring på UMB, der både rehabilitering før fusjonen og nybygg må vurderes i sammenheng. Det står høyt på vår prioriteringsliste, men jeg kan ikke love noe tidspunkt, sier statssekretæren.
Han avviser ønsket om å få gjennomført all rehabiliteringen før nybyggingen starter.
– Vi må stikke fingeren i jorda, det er ikke realistisk å tro at all rehabilitering skal bli ferdig før nybyggingen starter.
