UMB: Hans Fredrik Hoen er rektor ved institusjonen som ved å gå fra fjøsfokus til miljøfokus har vunnet kampen om studentene etter Kvalitetsreformen. (Bilde: Dag Yngve Dahle)

UMB vant kampen om studentene etter Kvalitetsreformen

  • Karriere

Statistikk fra Samordna opptak viser at ikke alle universitetene har lyktes like godt med å trekke til seg studenter etter at Kvalitetsreformen kom i 2003.

Søkerboom til siving-studier

Til værs

Mest grunn til å juble har Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) på Ås. I årets studentopptak hadde 1350 studenter UMB som førstevalg. I 2003 hadde lærestedet "kun" 828 slike såkalte primærsøkere.

Veksten i løpet av disse årene er på over 60 prosent.

Veksten i antall primærsøkere skyldes ikke flere studieplasser. Tallene viser nemlig en markant økning også i antall primærsøkere per studieplass – fra 1,5 søkere i 2003 til 1,9 søkere i 2010. Det er blitt større rift om studieplassene ved UMB.

Hans Fredrik Hoen, som nylig har inntatt UMBs rektorkontor, mener de tjener på å tilby studier som betyr noe i den store sammenhengen.

Studier som betyr noe

– For det første er det svært positivt med økning i søkning og opptak til UMB. Vi har en rekke studieprogrammer på områder som har stor samfunnsmessig betydning. Det gjelder områder som klima, fornybar energi, internasjonale miljø- og utviklingsstudier, matproduksjon for helse og opplevelse og arealforvaltning, sier han.

Dagens unge er som kjent opptatt av å drive med noe som gir mening. Rektoren sier at universitetet har vært flink til å fornye seg de siste årene.

– UMB har utviklet og fornyet sin portefølje og etablert flere studieprogram som har god søkning, for eksempel innen fornybar energi, development studies og landskapsingeniør. Samtidig har vi god søkning til økonomi-, landskapsarkitektur- og sivilingeniørstudiene, sier Hoen.

Han utelukker heller ikke at universitetsstatusen trekker studenter.

– Søkerveksten skyldes flere forhold: En spennende og relevant studieportefølje, et godt studentmiljø og trolig også at universitetsstudier isolert sett har appell, sier rektoren.

Dette er elitestudiene

Ned i oljebyen

Samtidig viser statistikkene at universitetsstatus ikke er noen universalmedisin. Universitetet i Stavanger, som fikk universitetsstatus i 2004, kan ikke skilte med samme søkerflom.

På Ullandhaug er antall primærsøkere faktisk gått ned med vel åtte prosent siden 2003. Antall primærsøkere per studieplass er gått ned fra 2,3 i 2003, via 2,6 i 2005 til 2,0 i 2010, og bekrefter dermed tendensen.

UiS-rektor Aslaug Mikkelsen påpeker at de i liten grad har økt antall studieplasser.

– Vi tilbyr i dag bare tre flere studier gjennom Samordna opptak enn i 2003. Antallet er langt høyere ved de andre universitetene, sier hun.

Hun mener også de gode tidene i Rogaland spiller inn.

– UiS får over 70 prosent av primærsøkerne fra Rogaland, hvor det tradisjonelt har vært et noe bedre arbeidsmarked enn andre steder i landet. Vi antar at dette spiller inn på søkningen til UiS, sier hun.

Stabilt

– I tillegg vil trender blant ungdom virke inn på primærsøkere. Den største økningen på landsbasis i 2010 var innen juss og landbruk, og det er studier som vi ikke tilbyr, sier Mikkelsen.

Selv om utviklingen er negativ, ligger Universitetet i Stavanger godt an når det gjelder primærsøkere per studieplass. I 2010 er antallet høyere enn ved UMB og Universitetet i Agder, men lavere enn ved de eldre universitetene.

NTNU har hatt stabil vekst i antall primærsøkere siden 2003. Universitetet hadde en markant vekst i primærsøkere per studieplass fram til 2005. Tallene viser en forsiktig vekst etter den tid. Universitetet i Bergen har hatt en tilsvarende utvikling.

Rekordmange får tilbud om studieplass