KRITISK: Heikki Holmås (SV) i energi- og miljøkomiteen har lagt inn forslag på at olje- og energiminister Tord Lien blir kalt inn på teppet på Stortinget for å få svar på hva Lien skal gjøre videre i forbindelse med elektrifiseringssaken. Foto: Peder Qvale

ELEKTRIFISERING AV UTSIRAHØYDEN

– Enten har Lien gjort en slett jobb, eller så gambler Statoil

Raser mot departementets behandling av elektrifiseringen av Utsirahøyden.

Mandag denne uken inviterte miljø- og energikomiteen oljeselskapene Lundin og Statoil, miljøorganisasjoner, bransjeorganisasjoner og kraftselskaper til Stortinget. Temaet var elektrifisering.

Temperaturen ble tidvis høy, spesielt da komitémedlemmene grillet oljeselskapene om kraftløsningen på Utsirahøyden.

Les også: Bakgrunn: Dragkampen om kraft fra land

All kraft fra land

For det er slik at Stortinget ønsker at de fire feltene som skal bygges ut på høyden (Johan Sverdrup, Edvard Grieg, Gina Krog og Ivar Aasen) skal få all sin kraft fra land for å kutte fremtidige CO2-utslipp.

I midten av februar la imidlertid Statoil fram sitt konseptvalg for Johan Sverdrup-feltet, som er det desidert største funnet på Utsirahøyden og en av de største oljeforekomstene som noen gang er funnet på norsk sokkel.

Der kom det fram at kun Johan Sverdrup-feltet blir elektrifisert i en såkalt første fase, mens resten av feltene kan bli elektrifisert i fase to.

Statoil opplyste på mandagens seminar at de måtte ha fått beskjed fra Olje- og energidepartementet (OED) for én måned siden om de skulle ha kommet med en løsning som ville sikret full elektrifisering av alle feltene på høyden.

Les også: – Fullstendig meningsløs symbolpolitikk å elektrifisere hele Utsirahøyden

Slett arbeid

Det får Heikki Holmås (SV) i energi- og miljøkomiteen til å rase.

– Det er åpenbart at Statoil kan velge en løsning for Utsira som sikrer fullelektrifisering fra dag én. Det er også Stortingets ønske. Likevel har Statoil lagt fram dette forslaget. Jeg skulle gjerne likt å vite hva olje- og energiminister Tord Lien har sagt til Statoil ettersom selskapet tør å legge fram det forslaget de har gjort. Det er ministeren og OED som har ansvaret for å følge opp Stortingets ønske. Så langt har Lien gjort en slett jobb, eller så er det Statoil som gambler i denne saken, sier han.

– Hva skal energi- og miljøkomiteen gjøre med dette?

– Det er avgjørende at vi får svar fra Lien på hva som skal skje overfor Statoil. Jeg har på vegne av SV lagt inn forslag til miljø- og energikomiteen på at vi kaller ham inn til debatt i Stortinget om hva han skal foreta seg. Når Statoil sier at de burde fått signal for en måned siden, når har han egentlig tenkt å gi den beskjeden? Og hvorfor har han ikke gitt den beskjeden? Det er ting jeg ønsker å få svar på, sier Holmås.

Les også: Her er Tord Liens forklaring på at Utsira-prisen gikk fra 9 til 16 mrd. på ett år

Følger situasjonen tett

Olje- og energiministeren skriver i en e-post til Teknisk Ukeblad at regjeringen jobber med å realisere kraft fra land for alle feltene på Utsirahøyden.

– Sverdup-funnet er så stort at det vil bygges ut i flere faser. Det valgte konseptet medfører at Sverdrup-feltet vil drives med kraft fra land fra dag én. Kraft fra land til Sverdrup betyr i følge operatøren alene en reduksjon på 60 – 70 prosent av utslippene fra Utsirahøyden de neste tiårene sammenlignet med en tradisjonell løsning med gassturbiner, skriver han. 

– Hvordan resten av kraftbruken skal dekkes blir ikke besluttet nå. Regjeringen jobber for å kunne realisere kraft fra land også til senere faser av Sverdrup og til de tre andre feltene på Utsirahøyden. Vi forventer også at selskapene jobber for å kunne realisere dette. Myndighetene vil tett følge viktige veivalg for framtidig kraftløsning til området, skriver Lien.

Velegnet område

Bakgrunnen for at Stortinget ønsker å elektrifisere de fire feltene på høyden er i hovedsak basert på at området er velegnet, fordi teknologien er kjent og fordi det vil bidra til at Norge klarer kutte sine CO2-utslipp og dermed oppfylle klimaforliket.

Det store stridsspørsmålet har vært kostnader. Statoil, som har hatt ansvaret for å utrede elektrifisering av hele Utsirahøyden gjennom det såkalte Utsira High Power Hub-prosjektet (UHPH), fortalte mandag at høye kostnader og usikkerhet om det framtidig kraftbehovet på høyden har ført til at kun Johan Sverdrup-feltet blir elektrifisert i den første fasen.

Gikk for tofaseløsning

Selskapets Johan Sverdrup-direktør Øyvind Reinertsen fortalte at et 200 MW-alternativ, som ville vært nok til å forsyne alle plattformene med kraft fra land, ville koste 12,5 milliarder kroner.

Samtidig ville elektrifisering av Sverdrup alene koste 5,5 milliarder kroner i en første fase og 8 milliarder i fase to for å supplere de andre feltene med kraft fra land – altså totalt 13,5 milliarder.

Kilder Teknisk Ukeblad har vært i kontakt med sier en tofaseutbygging er meningsløs, vil koste langt mer enn det smaker og at elektrifiseringen av resten av plattformene i fase to-delen sannsynligvis ikke vil bli gjennomført.

Men Statoil, som ikke ønsket ytterligere forsinkelser av Sverdrup-utbyggingen, skal ha falt ned på denne kompromissløsningen for å komme i gang med utbyggingen.

Les også: – Havdypet er 1300 meter. Det finnes ikke infrastruktur, er kraftige havstrømmer og høye bølger

Høyt spill

Kjell Ingolf Ropstad (Krf) synes dette er problematisk.

– Statoil spiller et høyt spill med løsningen de valgte når de ser at Stortinget ønsker en områdeløsning. Det er et flertall som krever områdeløsning, så da burde Statoil heller imøtekomme det kravet i stedet for å risikere utsettelse, sier han.

– Vi får ikke innsikt i hva som har vært årsaken til at partene i UHPH-prosjektet ikke har klart å bli enige. Dette frustrerer meg, fordi for et år tilbake opplevde vi at det lå i kortene at man ikke klarte å oppnå enighet i gruppa. Vi presset tydelig på for at daværende olje- og energiminister Ola Borten Moe skulle ta grep, men de rødgrønne valgte bare å sitte og se på saken. Men dette er ikke tid for etterpåklokskap. Nå bør Statoil høre på ønskene fra Stortinget, fastslår Ropstad.

Les også: Nå skal Statoil «lande på Mars» igjen

Krevende

For det er nemlig slik at alle partnerne og lisenshaverne på Utsirahøyden måtte dele regningen seg i mellom dersom man skulle gått for fullelektrifisering. Mange av selskapene er ikke interessert i dette ettersom kraftforsyning gjennom drift av gassturbiner er svært mye billigere.

Lars Røssland, direktør for feltutvikling i Statoil, innrømmer at UHPH-prosjektet har vært vanskelig.

– Jeg skal ikke legge skjul på at det var en relativt krevende sak å få i gjennom ting når det var så mange selskaper involvert, sa han til komitémedlemmene.

Ett av de selskapene som er involvert er Lundin. I desember i fjor avslørte Teknisk Ukeblad at selskapet skal ha skapt trøbbel for norske oljemyndigheter i forbindelse utbyggingen av Edvard Grieg-feltet på Utsirahøyden.

Oljedirektoratet mer enn antydet da at selskapet har jobbet mot stortingsvedtaket om at plattformen skal tilrettelegges for elektrifisering og at oljeselskapet i lang tid har visst om begrensningene ved plattformdesignen uten å melde fra til myndighetene.

Selskapet hevder på sin side at det ikke vil være noe problem å plugge stikkontakten i plattformen om man får en kraft fra land-løsning til Utsirahøyden.

Er klare

På seminaret fortalte operasjonsdirektør Erik Sverre Jenssen at de har brukt 200 millioner kroner på å forberede plattformen for en slik løsning og at det vil koste ytterligere 200 millioner kroner å legge en kabel til plattformen hvis kraftløsningen kommer på plass.

I mellomtiden skal selskapet bruke forurensende gassturbiner, en løsning som vil være langt billigere enn å være med på elektrifiserings-spleiselaget.

– Vi ønsker å følge de premissene myndighetene setter og legge opp til etter disse premissene så godt vi kan, sa Jenssen til komiteen.

Les også: ODs elektrifiserings-anslag: 421 kroner per tonn CO2. Statoil: 2000 kroner

Forskjellige synspunkt

Det ble også diskusjoner rundt klimaeffekten av elektrisering på seminaret.

Forsker Asbjørn Torvanger i Cicero presenterte hovedfunnene fra klimaforskningssenterets rapport om effekten av å elektrifisere plattformer på norsk sokkel.

Rapporten ble bestilt av bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass og publisert i desember i fjor. En av hovedkonklusjonene er at elektrifisering kan redusere CO2-utslippene med nesten 90 prosent sammenlignet med bruk av gassturbiner.

Kritikerne hevder på sin side at gassen som ikke blir brukt i gassturbinene blir eksportert og brent et annet sted, noe som gjør godt for Norges klimaregnskap – men ingenting for de globale klimagassutslippene.

Les også: Stortinget kan tvinge frem elektrifisering av hele Utsirahøyden

Lite nyansert

Torvanger mener debatten er altfor polarisert.

– Vi mener det er lite nyansert offentlig debatt om elektrifisering. Premissene som er lagt til grunn spriker. Vårt utgangspunkt er å se på hva som skjer hvis man bruker gassturbiner. Vi ser kun på det fysiske og tekniske av dette, ikke på kostnader. Med strøm basert på den nordiske elmiksen og frigjort gass brukt i et gasskraftverk som erstatter europeisk elmiks, ser vi at elektrifisering reduserer CO2-utslippene med nesten 90 prosent sammenlignet med gassturbin-drift, sier han.

Statoil skal levere etter planen levere sin plan for utbygging og drift (PUD) av Johan Sverdrup-feltet på vårparten neste år.

Les også:

De har 638.000 i lønn. Under halvparten har høyere utdanning

Dette kan true Goliat-levering i mai

Her er alle feltene som planlegges på norsk sokkel