Klimaprognosene for økt nedbør i dette århundret er for dårlige, og må kanskje fordobles.
Det må alle som prosjekterer bygg og infrastruktur ta høyde for, sier Helge Drange, direktør for Nansensenteret.
Nær 20 prosent
Fra år 1900 fram til i dag har nedbørsmengdene økt med 18 prosent. Eksisterende klimaprognoser anslår at nedbørsmengdene vil øke like mye i dette århundret.
Anslaget er alt for lite, mener professor Helge Drange, klimaforsker ved Bjerknes-senteret og forskningsdirektør på Nansen Senter for Miljø- og fjernmåling.
Sterkere klimaendringer
- Klimaendringene blir bare sterkere og sterkere. Det er dessverre god grunn til å tro at dette anslaget er alt for lavt, det er lik økningen vi har hatt allerede. Vi tror forskningen mangler noe som gjør at vi ikke fanger opp den relle nedbørsøkningen i framtiden, sier Drange.
I dag holdt professoren innlegg på Forskningsrådets Norklima-konferanse om hvordan Norge kan tilpasse seg klimaendringene.
Må ta i ekstra
Budskapet var at bedrifter, myndigheter og andre som planlegger nye bygg, veier, infrastruktur og annet, må ta høyde for at de varslede prognosene er for lave, og heller ta i ekstra når de planlegger hva anleggene skal tåle av nedbør.
- At temperaturen øker er en ting. Det virkelig problemet for Norge er de store nedbørsmengdene over kortere og lengre tid. Vi blir mer utsatt for flom og ras, og vi trenger et avløpssystem som er dimensjonert for større vannmasser enn vi har i dag, sier Drange.
Les også:
Infrastruktur tåler ikke tøft klima
Grunnvann og snø øker skredfaren
To bolighus tatt av jordras
Boligområde kan rase ut
Dobling
Han påpeker at det ikke er i tråd med god planlegging å oppjustere slike anlegg år for år, etterhvert som klimaendringene øker.
- Hvor mye mer nedbør kan vi forvente dette århundret?
- Vi vet ikke, men kanskje en fordobling av prognosene, sier Drange.
Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim vil kartlegge Norges sårbarhet som følge av klimaendringene.
Kartlegger
- Klimaforskningen gjør oss rustet til å håndtere klimaendringene i årene som kommer. Vi skal nå kartlegge Norges klimasårbarhet, sette ned et bredt sammensatt utvalg som skal arbeide fram mot 2010. Utvalget skal sørge for å få oversikt over best tilgjengelig klimakunnskap, og stimulere til samhandling på klimaområdet, sa Solheim.
Utvalget vil bli nedsatt i nær framtid, ifølge Solheim.
En av årsakene til at vi opplever økte nedbørsmengder, er at luftfuktigheten øker. Lange "bånd" i atmosfæren, såkalte "atmospheric rivers", frakter vanndramp fra tropene til nordområdene.
Tropisk nedbørsfelle
- Transport av fuktig luft fra karibia er en gigantisk nedbørsfelle. Vi vil få økt fordamping i tropene, luften vil inneholde mer fuktighet, og når disse "båndene" treffer oss i nord får vi store nedbørsmengder, sier Drange.
Hatlestad-raset i Bergen i 2005 skjedde for eksempel i etterkant av en storm i tropene, og Drange viste hvordan atmosfæriske bånd fra denne stormen traff Norge i forkant av raset.
- En av de største utfordringene vi har i klimaforskningen, er at denne transporten av fuktighet til våre områder er for dårlig modellert, sier Drange.
