Kritiske røster begynner å gjøre seg gjeldende når det gjelder kvaliteten på det vi bygger.
Forsker Karin Høyland ved SINTEF Byggforsk ser et stort behov for å se ut over selve boligen for å skape gode bomiljøer.
– Hvordan vi organiserer boliger og uteområder er viktige rammebetingelser for folks hverdagsliv. Kortsiktig bransjetenkning preger i for stor grad beslutninger som påvirker menneskers hverdagsliv, lenge etter at byggene er ferdige. Det er en utfordring å få til varierte botilbud der mennesker ønsker å bo over tid og vi kan finne folk i ulike aldre, sier Høyland.
Les også:
Uheldige tendenser
Hun peker på tendenser til at vi får hele bydeler enten bare for ungdom eller bare for eldre.
– Vi må se byutvikling mer i sammenheng med de samfunnsmålene vi har. Enten det dreier seg om å legge til rette for et bærekraftig hverdagsliv, eller at eldre skal kunne klare seg lengre selv i eget nærmiljø, sier Høyland.
Les også: – Ingen bryr seg om helseeffekten av klimatiltak
Bilindustrien
Hun trekker frem bilindustrien, og mener vi har noe å lære.
– Der er det klare kvalitetsmål og en drive for utvikling. Vi får nye biler som er stadig sikrere, bruker mindre energi, eller får teknologi som gjør det enklere å rygge. Noe slikt finnes ikke for boligsiden, sier Høyland, og fortsetter:
– Det er lite fokus på etterprøving og å skaffe erfaring om hva som er gode løsninger. Utvikling av boliger er i liten grad drevet frem av ønske om å heve kvaliteten.
Les også: Velg riktig metode for energisparing
Ullevål hageby
Høyland sier det er påkrevet å lete etter de gode forbildene og se på dem for å drive en mer systematisk kvalitetsutvikling av boområder.
– Vi må også bli flinkere til å ta folks oppfatning av bokvalitet på alvor. Forskningen har ikke fokusert nok på det. Man har heller ikke fokusert på at bokvalitet kan oppleves svært forskjellig for ulike brukergrupper, sier hun.
Som eksempel trekker hun frem Ullevål hageby i Oslo: Et område som er meget attraktivt, men hvor det fortsatt ikke finnes undersøkelser eller dokumentasjon på hvorfor.
– For å utvikle gode boområder kreves det mer enn kun å se på teknisk og estetisk kvalitet. Vi trenger også kunnskap om hvordan boliger og områder brukes, sett i lys av ulike brukergrupper som eldre, barnefamilier eller ungdom. Til slutt trenger vi utbyggere som har klare kvalitetsambisjoner, og som ønsker å ta i bruk denne kunnskapen, sier Høyland.
DNV-rapport: Må bygge megabyer
Vi kan ikke bo i by
Høyland peker på at vi i Norge har liten erfaring med å bo i by og at den sterke tilstrømningen til byer vi nå har representerer en stor utfordring for plansiden.
– Private utbyggere får i større og større grad selv utvikle reguleringsplaner som kommunen så vedtar. Dette kan være greit, men det forutsetter at overordnede planer med klare føringer er på plass. Det er de sjelden.
SINTEF-forskeren tror ikke det er tilstrekkelig å minne kommunale politikere på at dette er viktig.
– Det må tydeligere føringer for hva vi ønsker å oppnå, og etterprøving om vi faktisk får det til. Det er i dag for lite kontroll med for eksempel tilgang til dagslys. Det er på flere felt åpenbart at kravene ikke blir overholdt.
Les også: Slik blir Oslo en bedre by
EBA: – Det er for få drivkrefter for nyskaping
København: København bygger egen vitenbydel
