Seksjonen forskning består av saker som er skrevet av ansatte i Forskningsrådet, Sintef, NTNU og UiO.
Tiltak av den typen som alt er gjennomført på gassfeltet Sleipner, er de rimeligste Norden kan velge på området CO2-håndtering. Her blir CO2 fra naturgassreservoaret tilbakeført til sokkelen. (Bilde: Statoil)

CCS

CO2-rensing koster minst på sokkelen

Nordiske forskere har konkludert.

Nordisk veikart for CCS

  • Forskere har sirklet inn de billigste CCS-tiltakene i Norden. Arbeidet er utført i regi av kompetansesenteret NORDICCS, som ledd i arbeidet med et nordisk veikart for CCS.
     
  • I senteret inngår 11 institutter og universiteter i Norden pluss industrielle partnere. Norske deltakere er SINTEF, NTNU, Tel-Tek, Universitetet i Oslo, Gassco, Norcem, TCM og Statoil. Senteret er finansiert av Det Nordiske Toppforskningsinitiativet (TFI).
     
  • Hovedbudskap i veikartet: Samarbeid gir landene i Norden nye muligheter til å krympe de høye kostnadene som i dag er et hinder for realisering av CO-fangst og lagring.
     
  • Sammen har landene i Norden helt andre muligheter til å oppnå stordriftsfordeler enn de har hver for seg. Synergieffektene ligger i at Sverige og Finland har store punktutslipp av CO2 fra kraftverk og industri, mens Norge og Danmark har stor lagringskapasitet for CO2 offshore.
     
  • Sverige og Finland har mye bioenergi i industri- og kraftsektoren, og bioenergi regnes som klimanøytral (CO2-utslippet gir ingen netto drivhuseffekt).  Ved å bruke CCS på utslippene herfra, fjernes COfra naturens kretsløp. I kampen for klimaet, er slike tiltak viktige.  

Kort tid etter at den rød-grønne regjeringen skrinla fullskala CO2-håndtering (CCS) på Mongstad, har nordiske forskere sortert mulige CCS-prosjekter i Norden etter kostnader.

Rimeligst er tiltak av det slaget som Statoil alt har satt ut i livet på offshore-feltene Sleipner og Snøhvit.

Det vil si: Fange og lagre CO2 som har ligget lagret i naturgassfelt, og som uunngåelig følger med opp i dagen når gassen utvinnes.

Les også: Slik vil de gjøre CO2-fangsten lønnsom

Håper på kick-start

Klimadirektør Nils A. Røkke i SINTEF – ett av instituttene bak den fellesnordiske studien – ser CCS-prosjekter på kommende gassfelt som en mulig døråpner for CO-håndtering i Norden.

– Rensing av naturgass er den frukten som henger lavest. Får vi CCS-anlegg på gassfelter og CO'en herfra brukes til økt oljeutvinning, kan disse prosjektene kick-starte et marked der også landbasert industri får betalt for å levere CO til oljeindustrien, sier Røkke.

400 kroner per tonn

Kostnaden for å håndtere CO2 fra gassfelt er i den nordiske rapporten beregnet til rundt 50 euro per tonn (drøye 400 kroner med dagens kurs).

Slike CCS-prosjekter har også ei innebygd inntektsside, ifølge klimadirektøren. 

Les også: To av tre prestisjeprosjekter for CO2-lagring er mislykket

Økte inntekter

– Når CO2 renses ut og fjernes fra leveransene som et gassfelt står for, vil selgeren få plass til mer naturgass i rørledningen. Dette gir merinntekter som kan bidra godt til å betale for CO2-håndteringen, sier Røkke.

Med et mulig unntak for rensing av naturgass, må alle CCS-prosjekter i Norden i dag tilføres ei inntektsside for å bli lønnsomme, ifølge SINTEF-medarbeiderne Marit Mazzetti og Nils A. Røkke. Bruk av CO til økt oljeutvinning er den mest realistiske måten å få dette til på, sier de to. SINTEF

Ikke kvotepliktig – ennå

CO2 i gassreservoarer er blitt til ved omvandling av plante- og dyrerester, som naturgassen selv.

CO2-konsentrasjonen varierer fra felt til felt. I gassleveransene til Europa må den ikke overstige 2,5 prosent.

På eksport-terminalene mikses gass fra ulike felt til en "cocktail" som innfrir dette kravet. 

CO som blir med i eksportledningene, ender som utslipp i andre land. Denne CO'en er derfor ikke kvotepliktig for Norge i dag.  Men dette kan bli endret, ifølge Røkke.

Les også: «Lukter» gass under vann

Sement og elektrifisert sokkel

Rapporten munner ut i et nordisk veikart for CCS (se faktarute). Veikartet viser at gruppa med de nest billigste CCS-prosjektene favner både Norcems sementfabrikk i Brevik og et norsk gasskraftverk som brukes til å elektrifisere plattformer på sokkelen. Her ligger håndteringskostnadene på rundt 60 euro per tonn CO2.

SINTEF-forsker Marit Mazzetti har stått sentralt i arbeidet med den nordiske rapporten. Hun opplyser at det første anlegget som bygges, vil ha kostnader over det som er anslått i rapporten. Mazzetti legger til at kostnadsoverslagene tar utgangspunkt i moden teknologi, og at videre teknologiutvikling vil få kostnadene ned.

Les også: Håper at denne roboten kan flytte inn på havbunnen

Økt oljeutvinning

Med et mulig unntak for rensing av naturgass, må alle CCS-prosjekter i Norden i dag tilføres ei inntektsside for å bli lønnsomme, ifølge Mazzetti og Røkke.

– Bruk av CO2 til å utvinne mer olje fra reservoarene, er den mest realistiske måten å få dette til på, sier Mazzetti. Hun viser til at USA har skapt lønnsomme CCS-prosjekter på denne måten i 30 år.

– Når Canada neste år produserer kullkraft med CO2-fangst og lagring som første land i verden, har nettopp bruken av CO2 til økt oljeutvinning bidratt til å gjøre prosjektet realiserbart, påpeker hun.

Grønn gasskraft

Med adresse til det norske gasskraftverket som er med på den nordiske "rankinglista", sier Røkke:

– Gasskraft med CCS kan gi elektrifisering av nye utbygginger på sokkelen, kraft til grønn aluminiumproduksjon og mange ringvirkninger for olje og gassektoren i Norge.

Denne saken ble opprinnelig publisert på Gemini.no – et nettsted for forskningsnytt fra NTNU og Sintef. Artikkelforfatteren er tilknyttet Sintef.

Flere saker fra Gemini:

Nissan lot norske forskere hente ut data direkte fra bilens indre

Dette har folk prøvd å få til i 150 år

Magnetfeltene i elbiler er ikke skadelige

Vurderer å sende slangeroboter til Mars  

Nordens største elbilkonferanse
Få med deg «Nordic EV Summit 2017» tirsdag 7. februar.
Union Scene, Drammen, Norway.