DETEKTERER RASKT: Det finnes i dag ikke noe fullgodt system for å detektere gasslekkasjer rundt brønner, rør og andre installasjoner under vann. Nå mener norske Stinger at de har løsningen. Til venstre på bildet, under plattformen, ser man sensorer som oppdager gasslekkasjer. Til høyre ser vi sensorer som overvåker rørledningen som er koblet til plattformen. Disse systemene overvåker plattformen og strukturene rundt 24 timer i døgnet. (Bilde: Stinger)

STINGER

«Lukter» gass under vann

Gass-sniffere og sonarer skal oppdage gasslekkasjer før alle andre.

På de fleste norske plattformer finnes det systemer som kan oppdage gasslekkasjer over vann.

Men gasslekkasjer rundt brønner, rør og andre installasjoner under vann er mer komplisert å oppdage. Ofte får lekkasjene holde på uten at operatørene klarer å oppdage dem, noe som fort kan føre til uønskede hendelser.

Samarbeider

Det finnes allerede noe teknologi for dette i dag, men nå har norske Stinger i samarbeid med Norges Geotekniske Institutt (NGI) utviklet et system de mener kan gi raskere og mer nøyaktige beskjeder om hvor lekkasjene kommer fra.

Temaet blir stadig hetere i oljeindustrien.

Blant annet har DNV satt i gang et samarbeidsprosjekt der både oljeselskaper og leverandører skal jobbe frem beste praksis på området.

Les også: Den «leser» bølger og har en toppfart på over 40 knop

Testet i ett år

Systemet har allerede vært i drift i på en plattform på norsk sokkel i ett år.

Stingers daglige leder Bjarte Langeland ønsker ikke gå inn på hvilken plattform det er snakk om, men sier de så langt har fått svarene de har vært ute etter.

– Erfaringen så langt er veldig bra. Det vi jobber med nå er en softwareløsning som skal kunne ta sonarbildene og filtrere bort faste objekter og støy i bildene slik at man bare ser det som er helt nytt. Flere felt i Nordsjøen blir eldre, og da får man etter hvert problemer med brønner og andre ting. Der kan vår løsning bli spesielt viktig, sier han.

Les også: Fast track er en megasuksess for Statoil

Ikke mulig i dag

– Hva er det som gjør dette systemet annerledes enn andre systemer?

– Det muliggjør noe som ikke er mulig i dag. I stedet for å basere overvåkingen på tilfeldige undervannsinspeksjoner med lengre mellomrom vil man kunne ha en sanntidsovervåking av havbunnen under og rundt plattformene. Det er også rimelig enkelt å installere rundt eksisterende plattformer som allerede er i drift, sier Langeland.

Krysspeilende sensorer og gass-sniffere

Systemet fungerer ved at flere noder med sonarteknologi blir satt ut på havbunnen. Disse kan skanne opp til 150 meter i radius og sender ut akustiske bølger som blir reflektert tilbake av gassbobler i vannet.

Sonarene skanner kontinuerlig i 360 graders radius og gir et komplett bilde av hvordan det ser ut på havbunnen.

I tillegg er såkalte gass-sniffere, eller sensorer, koblet til systemet. Fordelen med dem er at det er svært følsomme og kan oppdage små verdier av oppløst metan i sjøvann.

Når strømmen snur, vil disse sensorene fange opp lukten – noe som gjør det mulig å krysspeile for å finne ut nøyaktig hvor lekkasjen kommer fra.

Les også: Denne gravemaskinen kan jobbe på havbunnen

Som flammer i natten

For å forstå hvordan disse to metodene fungerer sammen, kan man se for seg en ulmende flamme i mørket. En vanlig person vil fort oppdage at noe lukter brent, men vil ikke umiddelbart finne kilden.

Men vet man hvilken vei og hvor fort vinden blåser, kan man begynne å jakte på kilden. Med andre ord: «Snifferne» finner ut at noe er galt, mens sonarene sender ut akustiske bølger som leter etter gassboblene.

Bruker ROV

Begge systemene jobber sammen 24 timer i døgnet, og vil gi hverandre beskjed så fort det dukker opp lekkasjer.

Stinger bruker også fjernstyrte undervannsfarkoster som kan svømme bort og få sanntidsvideo opp på skjermen.

Hele systemet er tilkoblet med kabler, noe som betyr at all informasjon blir sendt i sanntid til Stingers operatører i Stavanger.

Første gang

All teknologien i systemet eksisterer i dag, men dette er første gang det har blitt satt sammen og installert på et felt.

– Nå har man gassdeteksjon topside, så hvorfor skal man ikke ha det subsea? Et slikt system vil hjelpe operatørene å forstå reservoaret sitt bedre. Det vil være uvurderlig hvis det skulle oppstå en uønsket lekkasje. I tillegg er det viktig for miljøet at lekkasjer blir oppdaget så raskt som mulig, noe som også blir viktig når boring og produksjon flytter lenger nordover, sier Langeland.

– Hvis man kjøper et nytt hus, installerer man røykdetektorer før det begynner å brenne. Vi forstår at det tar tid å selge inn ny teknologi og at man noen ganger får inntrykk av at slike systemer først bli interessante når noe går galt. Men nå snakker både myndigheter og media om gasslekkasjer og andre utslipp på havbunnen, så jeg er ganske sikker på at dette systemet vil være på flere felt om noen år, sier han.

Les også:

Her trengs det flere enn i oljebransjen