CO2-problemer: In Salah-feltet er kjent for CO2-lagringsprosjektet til Statoil og partnerne. Nå slippes klimagassene rett ut. (Bilde: STATOIL)

CO2-LAGRING

To av tre prestisjeprosjekter for CO2-lagring er mislykket

In Salah

  • På feltet In Salah Gas (ISG) Krechba har Statoil sammen med Sonatrack, BP og Statoil et anlegg i industriell skala for reduksjon av klimagasser.
  • Her ligger det første geologiske lager av karbondioksid i den dyptliggende saltformasjonen til et aktivt gassreservoar.
  • Siden oppstarten i 2004, er det lagret mer enn fire millioner tonn karbondioksid under bakken.

STAVANGER: CO2-lagring blir omtalt som et av de viktigste tiltakene for å få kontroll på utslippene av klimagasser.

Og Statoil har lenge blitt regnet som verdensledende i å presse CO2 ned i olje- og gassreservoarer med sine tre prestisjeprosjekter Sleipner, Snøhvit og In Salah.

Men nå er det bare Sleipner som fungerer.

Injeksjonen stengt

På Snøhvit er Statoil i gang med å planlegge et tredje forsøk på å få CO2 til å bli liggende i bakken. Det første reservoaret holdt på å sprekke opp, og det andre forsøket forurenset Snøhvit-gassen.

Og nå kommer det også frem at injeksjonen på In Salah-feltet er stengt fordi reservoaret ikke klarer å ta imot mer CO2.

– Som et sikkerhetstiltak er injeksjonen stengt. Årsaken er usikkerhet om reservoarets kapasitet, opplyser pressetalsmann Bård Glad Pedersen i Statoil.

Klimagassene har blitt sluppet rett ut i luften siden sommeren 2011.

Glad Pedersen forteller at både Statoil, BP og Sonatrach, i tillegg til flere forskningsmiljøer i Europa og USA, deltar i undersøkelser av reservoaregenskapene.

De bruker nå brønndata og seismikkresultater til å vurdere hva de skal gjøre videre.

Les også: Siemens vil fange CO2 i Hammerfest

– Mangler kompetanse

Greenpeace har lenge advart mot vanskelighetene knyttet til CO2-lagring.

– Statoils problemer både med CO2-injeksjon og avfallsbrønnene i Nordsjøen viser at det er problematisk å presse noe ned i bakken. Og det er tydelig at dette krever en geologisk og teknisk ekspertise man ikke har i dag, sier Greenpeace-leder Truls Gulowsen.

Han sier det er flere som bør gå inn i seg selv og erkjenne at CO2-lagring ikke er en «quick-fix» for klima.

– Våre advarsler ble avvist og forsøkt latterliggjort. Bellona-leder Frederic Hauge kalte det «angst-pushing». Og det ble vist til hvor enkelt dette var på Snøhvit, Sleipner og In Salah.

In Salah-anlegget.

To av tre mislykkes

Gulowsen understreker at det vil bli behov for flere hundre, kanskje flere tusen, CO2-lagringssteder i verden om det skal ha noen betydning for klima.

– Og når Statoil mislykkes med to av tre prosjekter, er det vanskelig å se hvordan man skal få dette til.

Statoil fastholder at CO2-lagring er et godt virkemiddel i kampen mot økte klimagassutslipp.

– Vi injiserer årlig cirka 30 milliarder kubikkmeter med gass i norske oljereservoarer for trykkstøtte hvert år. I 1996 startet CO2-injeksjonen på Sleipner, sier Glad Pedersen.

Han understreker at ingenting av klimagassene som er injisert på Sleipner, In Salah og Snøhvit er sluppet ut.

Les også: Forskere trenger CO2 på Svalbard

Bratt lærekurve

Selskapet legger likevel ikke skjul på at CO2-lagring er komplisert.

– Dette er en ny teknologi, og lærekurven er bratt. Statoil har vært åpne om utfordringene knyttet til CO2- fangst og lagring. Og vi har valgt å investere i å utvikle kunnskap og erfaring på dette området fordi vi mener det er en viktig del av løsningen på de globale klimaturfordringene, sier pressetalsmannen.

Glad Pedersen viser til at flere land, inkludert Norge, Storbritannia og USA, har utviklet CO2-lagringsatlaser som beskriver aktuelle områder for lagring av CO2 i undergrunnen.

– Vi mener at den kunnskapen vi har i dag et godt grunnlag for å jobbe videre med å identifisere lagringsområder. Vi har allerede omfattende erfaring på dette området. Derfor mener vi at CO2-lagring i stor skala vil kunne gjøres på en trygg måte, sier han.

Glad Pedersen understreker at det ikke har vært lekkasje fra reservoaret til luften på verken Snøhvit eller In Salah.

Les også:

Norsk «brønnslikkepott» tas i bruk i Midtøsten  

Shell: Bensin og diesel kan være utfaset mellom 2050 og 2060  

Alle kjemikaliene i injeksjonsbrønn lakk ut på havbunnen