Gassnova har fått i oppdrag å se på muligheten for fullskala fangst og lagring av CO2 andre steder enn på Mongstad.
Som en del av dette arbeidet har Gassnova fremforhandlet avtaler med tre aktører for gjennomføring av mulighetsstudier.
Elnesvågen, Brevik og Hammerfest
Overfor Teknisk Ukeblad kan Gassnovas administrerende direktør Tore Amundsen nå opplyse hvilke tre aktører det er snakk om:
- Miljøbevegelsen vil flytte CO2-fangsten til utlandet , som har planer om å fange CO2 ved et nytt gasskraftverk i Elnesvågen i Møre og Romsdal.
- Norcems sementfabrikk i Brevik.
- Hammerfest Energi, som planlegger å bygge et nytt fullskala 450 MW gasskraftverk med et integrert CO2-fangstanlegg i Hammerfest.
Gassnova har imidlertid ennå ikke signert avtale med de tre aktørene. Fredag ble det nemlig klart at Olje- og energidepartementet har bedt Gassnova om å Gassnova avventer signering av kontrakter for CO2-fangst , og at en endelig avklaring vil komme før 1. november.
Nestleder Ketil Solvik-Olsen i Frp sier til Teknisk Ukeblad at han setter pris på utsettelsen.
Les også: Her kommer verdens første kullkraftverk nesten uten CO2-utslipp
– Økt kraftbehov
Det er Siemens som skal levere levere fangstteknologien til prosjektet Hammerfest Energi har fremforhandlet avtale om å utrede, mens Adapt Consulting blir med som partner. En potensiell partner for fangst og lagring av CO2 vil også bli inkludert, ifølge Hammerfest Energi.
Prosjektet er en videreutvikling av et prosjekt Hammerfest Energi tidligere har utredet, og anlegget planlegges bygget på området som tidligere er avsatt og konsekvensutredet for gasskraft i Hammerfest.
Utgangspunktet er behov for mer kraft og bedret forsyningssikkerhet i regionen.
– En mulig utvidelse for Snøhvit, samt andre felt under oppstart og planlegging, vil raskt kunne øke kraftbehovet i olje- og gassindustrien i regionen til det dobbelte. Dagens system vil ikke kunne dekke en slik forbruksvekst, sier administrerende direktør i Hammerfest Energi, Jon Eirik Holst.
Les også: Miljøbevegelsen vil flytte CO2-fangsten til utlandet
– Ufarlig
Siemens' renseteknologi baserer seg på aminosyresalt.
Divisjonsdirektør Tore Tomter i Siemens sier til Teknisk Ukeblad at i designkravet til fangstanlegget var fleksibilitet viktig, siden anlegget også skal brukes på gasskraftverk som vil være en fleksibel kraftkilde i de landene som baserer seg på fossil kraftproduksjon.
I tillegg var det viktig at fangstanlegget skal kunne håndteres av den vanlige kraftverksbetjeningen.
– Man må ikke være kjemiker for å håndtere dette. Aminosyresalt inngår for eksempel som byggesten i proteiner, noe som vi inntar og delvis består av, og er helt ufarlig. Det er et salt, det fordamper ikke og egner seg i en åpen prosess, som et kraftverk er, sier Tomter.
Han håper nå at Siemens skal få mulighet til å bygge fullskalaanlegg i Hammerfest.
– Vi ser på dette som en viktig mulighet til å kommersialisere teknologier for fangst og lagring av CO2 på det globale markedet, sier Tomter.
Les også: – Månelandingen har satt CO2-rensingen flere år tilbake
Testet i fire år
Teknologien er blitt testet ved selskapets testanlegg i Staudinger i Tyskland siden 2009.
Testene viser at over 90 prosent av CO2-en blir fanget.
Teknologien egner seg ifølge Tomter like godt for å rense CO2 fra gasskraftverk som fra kullkraftverk, og har et lavt energiforbruk.
– Teknologien er godt tilpasset driftsmønsteret til et gasskraftverk, og er nå moden til å prøves ut i et fullskalaanlegg, sier Tomter.
– Høy energiutnyttelse
Det planlagte gasskraftverket i Hammerfest skal kunne produsere både strøm og varme, noe som vil gi en høyere energiutnyttelse og dermed et lavere utslipp per kWh nyttiggjort energi.
Kraftverket og det påtenkte renseanlegget skal ha kort oppstartstid og skal derfor kunne tilpasse seg den faktiske tilgangen på fornybar energi til enhver tid.
I dag skiller man ut og lagrer CO2 som kommer sammen med Snøhvit-gassen. Selv om kravene i EUs CO2-lagringsdirektiv er strenge, legges det i prosjektet til grunn at det også vil være mulig å lagre CO2 fra et gasskraftverk til en kostnad det er mulig å beregne.
Partene i prosjektet mener også at det er klare indikasjoner på at det kan være aktuelt med injisering av CO2 for økt oljeutvinning i enkelte felt i området.
Les også: Må bruke to milliarder kroner for å redde Snøhvit-gassen
