Gassnova bør legge bort planene om å bygge et nytt gasskraftverk i Møre og Romsdal, og i stedet ta inn utenlandske prosjekter, mener Zero-leder Marius Holm. (Bilde: Industrikraft Møre)

FANGST OG LAGRING AV CO2

Miljøbevegelsen vil flytte CO2-fangsten til utlandet

Tre selskaper har ferdigforhandlet avtaler med Gassnova om å gjøre mulighetsstudier for fullskala CO2-fangstanlegg.

Ett av disse er ifølge Dagens Næringsliv Sargas som sammen med Industrikraft Møre planlegger å bygge et gasskraftverk på 250 MW med CO2-fangstanlegg i Elnesvågen i Møre- og Romsdal.

Miljøbevegelsen er imidlertid skeptisk til å bygge opp nye kraftverk som vi ikke trenger bare for å få CO2-kilder å rense.

– Ideen om at Norge må bygge et nytt gasskraftverk må legges død. I utredningen som Gassnova gjennomfører bør de legge bort planene om å bygge et nytt gasskraftverk på Møre, og i stedet ta inn utenlandske prosjekter. Her er særlig gasskraftverk i Storbritannia aktuelt, sier Zero-leder Marius Holm til Teknisk Ukeblad.

– Trenger ikke gasskraft

Han mener det vil være svært risikabelt å bygge og drive gasskraftverk i Norge, fordi vi allerede har så mye fornybar energi.

– Andre land er ikke like heldige, og er avhengig av fossil kraftproduksjon i lang tid framover, for eksempel Storbritannia. Fangst og lagring av CO2 på gasskraftverk i Storbritannia vil derfor gi stor klimaeffekt og er med på å sikre verdien til norsk gass også i årene framover, sier Holm.

I tillegg understreker han at Norge har flere CO2-utslippskilder i prosessindustrien som det er svært viktig å få renset.

Les også: Forskere trenger CO2 på Svalbard

– Har nok CO2

Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken er enig med Holm.

– Vi mener at fangst og lagring av CO2 er viktig i kampen mot klimaendringene. Men vi trenger ikke å bygge opp nye forurensningskilder for å utvikle denne teknologien. Det er mer enn nok CO2 å ta av, for eksempel industrien i Grenland og gasskraftverket på Snøhvit, sier han til Teknisk Ukeblad.

Synes du Norge bør finansiere fangst og lagring av CO2 i utlandet?

– Det er i hvert fall mye smartere å gjøre det enn å bygge opp gasskraftverk som vi ikke har bruk for i Midt-Norge. Norge kan godt investere i fullskala fangstanlegg ved gasskraftverk på kontinentet eller i Storbritannia.

Men da vil vel Norge risikere å gå glipp av teknologiutviklingen som følger med disse prosjektene?

– Da spørs det hva man er opptatt av. Jeg mener at det viktigste er å få ned utslippene, sier Haltbrekken.

Klimaforliket

Bellona-leder Frederic Hauge har ikke noe imot at Norge bruker penger på fangst- og lagring av CO2 i utlandet.

– Men jeg mener det er lurt å rense der hvor det er lagringsmuligheter, og det har vi gode muligheter til langs norskekysten, sier han til Teknisk Ukeblad.

Han påpeker også at om vi fanger CO2 i utlandet, så vil ikke det bidra til at vi når målene om utslippskutt i Stortingets klimaforlik.

– Jeg tror det blir veldig tøft for fastlandsindustrien som er veldig konkurranseutsatt. Men slik det ser ut nå, må vi få en evaluering, sier Hauge.

Haltbrekken er også opptatt av at klimaforliket skal holdes.

– Hvis vi skal nå våre mål om utslippskutt, må vi få bort mye CO2 også i Norge. Dermed kan ikke rensing av et gasskraftverk i England bli en erstatning for utslippskutt her. Da når vi ikke klimaforliket, sier han.

Les også: Her er de fem Mongstad-alternativene

– Stort kraftunderskudd

Daglig leder Alf Reistad i Industrikraft Møre avviser imidlertid at det ikke er bruk for gasskraft i Midt-Norge. Selv om kraftforsyningen inn til regionen blir langt bedre med den nye linjen mellom Ørskog og Fardal, er kraftunderskuddet ifølge Reistad «stort og økende».

Den største utfordringen mener han likevel er den dårlige leveringssikkerheten til gassprosesseringsanlegget på Nyhamna.

Anlegget forsynes av kun en kraftlinje. Om den faller ut, stanser gasseksporten. Industrikraft Møres kraftverk skal ligge i Elnesvågen, som ligger kun ti kilometer fra Nyhamna.

Denne situasjonen vil være den samme selv etter at linja mellom Ørskog og Fardal er på plass.

Les også: Statnett vil sikre gasseksport med gasskraft

Utvidelse

Han viser til at gassprosesseringsanlegget på Nyhamna nå vil bli kraftig utvidet som et resultat av utbyggingen av Aasta Hansteen-feltet som skal tilkobles gjennom gassrøret Polarled.

Det vil øke kraftbehovet fra dagens 170 MW til om lag 300 MW i 2020.

– Vårt anlegg vil bedre forsyningssikkerheten for Nyhamna kraftig, sier Reistad til Teknisk Ukeblad.

Men det er ikke kun det lokale kraftunderskuddet som gjør at Reistad mener gasskraftverk med CO2-rensing i Møre og Romsdal er en god idé.

– For Norge som nasjon og for verdien av våre gassreserver vil det å demonstrere et fullskala anlegg for fangst og lagring av CO2 være viktig, sier han.

Les også:

Må bruke to milliarder kroner for å redde Snøhvit-gassen

Her kommer verdens første kullkraftverk nesten uten CO2-utslipp