Karbonfangst og -lagring med kull trenger en strømpris på mellom 56 til 72 øre per kWh, mens med naturgass vil kostnadene ligge mellom 56 til 96 øre per kWh produsert.
– Dette er konkurransedyktig med vindkraft, solenergi og atomkraft, slås det fast i rapporten til EUs Zero Emissions Technology Platform (ZEP), som Teknisk Ukeblad har fått tilgang til.
Tungt fagmiljø
Gruppen, som består av eksperter fra offentlige institusjoner, olje- og gasselskaper, leverandørindstri, geologiske institutter, akademiske miljøer og miljøorganisasjoner, er satt ned for å komme med innspill til utformingen av EUs klimapolitikk.
– Rapporten viser at CCS (karbonfangst og -lagring, journ. anm.) har en plass i fremtidens europeiske energimarked. Den blir ekstremt viktig i forbindelse med EUs utvikling av mekanismer for å få ned utslippene, sier Bellona-leder Frederic Hauge, som har deltatt i arbeidet.
Gassrensing dyrest
Rapporten er basert på EUs demonstrasjonsprosjekter og tar for seg mange ulike forutsetninger og presenterer ulike scenarier.
I referansescenariet konkluderes det med at prisen blir 296 kroner per tonn redusert for kullkraft, mens den blir 720 kroner per tonn CO2 redusert for naturgass.
Men siden gasskraftverk slipper ut mindre CO2 blir prisen for rensing av gass og kull utjevnet en god del.
– Vi konkluderer med at CCS blir konkurransedyktig for både kullkraftverk og gasskraftverk, sier Hauge.
Han tror ikke det vil bli ulike krav til gasskraft og kullkraft selv om gass slipper ut mindre CO2.
Nebb vil ha den siste tomten på Mongstad
– CO2-fangst ble et politisk kompromiss
Siemens fanger CO2: Utestengt i Norge – lyktes i Tyskland
Trenger reguleringer
I rapporten kommer det frem at EUs klimakvotesystem ikke er tilstrekkelig for å få på plass CO2-fangst i stor skala.
– Dette har man tatt inn over seg i EU-systemet, og vi kommer til å få mange debatter om CO2-intensitetskrav, tolljusteringer på karbonintensive varer fra utlandet og andre reguleringsmekanismer for å få ned utslippene, mener Hauge.
Dyrere i Norge
Resultatene spriker voldsomt fra regnestykkene for CO2-fangst som vi har sett i Norge de siste årene. I forbindelse med Klimakur-rapporten beregnet Oljedirektoratet i fjor at tiltakskostnaden ville bli mellom 1300 – 2250 kroner per tonn CO2 redusert på norske landanlegg.
Professor i petroleumsøkonomi ved Universitetet i Stavanger, Petter Osmundsen, sier estimatene i EU-rapporten ikke er overførbare til prosjekter utredet i Norge.
– Rapporten viser at det mest kostnadseffektive er lagring på land, mens det er lagring offshore som utredes i Norge. Og man synes å legge til grunn omfattende samordning og stordriftsfordeler i transport og lagring av CO2, noe som ikke er realistisk i Norge. Dessuten kan det virke som man estimerer kostnader for nye kraftverk, men disse kostnadene er betydelig lavere enn for ettermontering, som vurderes i Norge, sier Osmundsen.
Han legger til at man får lavere estimater når man legger til grunn full kapasitetsutnyttelse og ikke svingproduksjon som vi har i Norge.
Vanskelig å beregne
Ifølge professoren er det vanskelig å lage kostnadsestimater for CCS etter 2020, og man derfor ikke kan legge for stor vekt på slike tall.
– Faktiske kostnader får man ikke kjennskap til før man har modnet prosjektene, innhentet anbud og gjennomført prosjektet. Realiserte kostnad for prosjekter med betydelig innslag av ny teknologi er normalt betydelig høyere enn første estimater, sier Osmundsen.
Frederic Hauge mener likevel det er de beste beregningene som har blitt gjennomført for CCS.
– Og estimatene som blir lagt til grunn er svært konservative, både når det gjelder læringseffekter og energipriser, sier Hauge.
Les også: Esa stiller spørsmål ved Mongstad-støtte
– Verden har lånt i karbonbanken
