luftfart

Bygger 14 elmotorer inn i vingen

Nå kommer det bemannede X-fly igjen.

Eldrift gir muligheten til å plassere propellene på en annen måte enn dersom det var forbrenningsmotorer.
Eldrift gir muligheten til å plassere propellene på en annen måte enn dersom det var forbrenningsmotorer. Bilde: Nasa
Per Erlien DalløkkenPer Erlien Dalløkken– Journalist
28. juni 2016 - 13:39

Det er 70 år siden Nasa var med på å ta fram det supersoniske rakettflyet Bell X-1.

Nå konstruerer Nasa på nytt et bemannet X-fly:

X-57 «Maxwell» blir aldri i stand til å fly raskere enn lydens hastighet som X-1, men det kan derimot være med på å ta nye utviklingssteg i elektrifiseringen av luftfarten.

Integrert i vingene

Elflyet X-57, som i tillegg oppkalt etter den skotske fysikeren James Clerk Maxwell, designes ikke fra blanke ark.

Nasas P2006T før ombygging. Foto: NASA/Carla Thomas
Nasas P2006T før ombygging. Foto: NASA/Carla Thomas

I stedet har Nasa anskaffet et italienskbygget Tecnam P2006T som skal bygges om.

P2006T er et tomotors fly med en tomvekt på kun 800 kg.

P2006T. Bilde: Tecnam
P2006T. Bilde: Tecnam

Vingekonseptet med integrerte elmotorer og propeller, er blitt testet siden 2014 i et prosjekt som heter «Leading Edge Asynchronous Propeller Technology», Leaptech.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonsørinnhold
Teknisk Ukeblad Media
Slik har TU dekket elbil-revolusjonen

Her er en 9,45 meter lang karbonfibervinge med 18 elektrisk drevne propeller og litiumjernfosfatbatterier blitt testet på bakken på en lastebilrigg.

Bakketesting av Leaptech-vingen. Foto: NASA/Lauren Hughes
Bakketesting av Leaptech-vingen. Foto: NASA/Lauren Hughes

Det er en forbedret versjon av denne vingen som nå skal monteres på X-57 Maxwell.

Her er det tolv motorer i vingeforkanten, som skal sørge for skyvkraft under avgang og landing, mens det er to større motorer i hver vingetupp som skal gi framdrift i marsjhøyde.

Ved en slik konvertering kan Nasa-ingeniørene sammenligne ytelsen på elflyet med originaldesignet.

X-57 Maxwell slik det vil se ut når det er ferdig. Foto: Nasa
X-57 Maxwell slik det vil se ut når det er ferdig. Foto: Nasa

Dersom alt går etter planen, skal de kunne demonstrere at flyet med ny vinge og eldrift skal fly i en marsjfart på 175 miles i timen (282 kilometer i timen) med en femtedel av energimengden originalflyet bruker, heter det i en melding fra Nasa.

Flere X-fly

Nasa er i startfasen av et tiårig program kalt «New Aviation Horizons» som forenklet sagt handler om å utvikle fly som bruker mindre drivstoff og bråker mindre, med hovedvekt på hvordan flyene utformes.

Første versjon av Leaptech-vingen. Foto: Nasa
Første versjon av Leaptech-vingen. Foto: Nasa

En vesentlig del av dette er programmet er å designe og bygget en rekke demonstrasjonsfly, såkalte X-fly, innenfor flere kategorier.

Som Teknisk Ukeblad har omtalt tidligere, retter en annen gren av dette programmet seg mot å dempe støyen ved overlydsflygning.

Et tidlig designutkast på et supersonisk, men stillegående, passasjerfly. Foto: Lockheed Martin
Et tidlig designutkast på et supersonisk, men stillegående, passasjerfly. Foto: Lockheed Martin

I februar ble Lockheed Martin, med GE Aviation på laget, tildelt kontrakten på et prosjekt som kalles «Quiet Supersonic Technology» (QueSST).

Her er oppdraget å designe et supersonisk passasjerfly som er billigere og stillere i drift.

Kontrakten gjelder et såkalt «low boom»-demonstrasjonsfly. Navnet spiller på det engelske begrepet «sonic boom».

Dette skal fjerne ulempen supersoniske fly har i dag med at de sleper med seg sjokkbølger som for folk på bakken høres som høye smell når de passerer.  

Airbus/Siemens

Det jobbes seriøst med elektrifisering av luftfarten på flere hold. I april inngikk Airbus og Siemens et langsiktig samarbeid om å utvikle nye hel- og delelektriske framdriftssystemer beregnet på fly.

De to industrigigantene har samarbeidet på dette feltet i fem år allerede. Den nye avtalen innebærer blant annet å bygge et såkalt «E-Aircraft System House» - et senter som skal stå for utviklingen av elektriske flymotorsystemer.

Airbus E-Fan som fløy over den engelske kanal i fjor sommer. Foto: Airbus Group
Airbus E-Fan som fløy over den engelske kanal i fjor sommer. Foto: Airbus Group

Oppdraget til de rundt 200 ingeniørene er å utvikle prototyper på framdriftssystemer som kan levere fra noen hundre kilowatt til ti megawatt og mer.

Anlegget bygges i Ottobrunn/Taufkirchen, rett sør for München i tilknytning til Airbus-gruppens tyske avdeling og hovedkontoret til Airbus Defence and Space.

Kommentarer
Du må være innlogget hos Ifrågasätt for å kommentere. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto. Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn.