LUFTFART

Bygger 14 elmotorer inn i vingen

Nå kommer det bemannede X-fly igjen.

Eldrift gir muligheten til å plassere propellene på en annen måte enn dersom det var forbrenningsmotorer.
Eldrift gir muligheten til å plassere propellene på en annen måte enn dersom det var forbrenningsmotorer. Bilde: Nasa
28. juni 2016 - 13:39

Det er 70 år siden Nasa var med på å ta fram det supersoniske rakettflyet Bell X-1.

Nå konstruerer Nasa på nytt et bemannet X-fly:

X-57 «Maxwell» blir aldri i stand til å fly raskere enn lydens hastighet som X-1, men det kan derimot være med på å ta nye utviklingssteg i elektrifiseringen av luftfarten.

Integrert i vingene

Elflyet X-57, som i tillegg oppkalt etter den skotske fysikeren James Clerk Maxwell, designes ikke fra blanke ark.

Nasas P2006T før ombygging. <i>Foto: NASA/Carla Thomas</i>
Nasas P2006T før ombygging. Foto: NASA/Carla Thomas

I stedet har Nasa anskaffet et italienskbygget Tecnam P2006T som skal bygges om.

P2006T er et tomotors fly med en tomvekt på kun 800 kg.

P2006T. <i>Bilde: Tecnam</i>
P2006T. Bilde: Tecnam

Vingekonseptet med integrerte elmotorer og propeller, er blitt testet siden 2014 i et prosjekt som heter «Leading Edge Asynchronous Propeller Technology», Leaptech.

Her er en 9,45 meter lang karbonfibervinge med 18 elektrisk drevne propeller og litiumjernfosfatbatterier blitt testet på bakken på en lastebilrigg.

Bakketesting av Leaptech-vingen. <i>Foto: NASA/Lauren Hughes</i>
Bakketesting av Leaptech-vingen. Foto: NASA/Lauren Hughes

Det er en forbedret versjon av denne vingen som nå skal monteres på X-57 Maxwell.

Her er det tolv motorer i vingeforkanten, som skal sørge for skyvkraft under avgang og landing, mens det er to større motorer i hver vingetupp som skal gi framdrift i marsjhøyde.

Ved en slik konvertering kan Nasa-ingeniørene sammenligne ytelsen på elflyet med originaldesignet.

X-57 Maxwell slik det vil se ut når det er ferdig. <i>Foto: Nasa</i>
X-57 Maxwell slik det vil se ut når det er ferdig. Foto: Nasa

Dersom alt går etter planen, skal de kunne demonstrere at flyet med ny vinge og eldrift skal fly i en marsjfart på 175 miles i timen (282 kilometer i timen) med en femtedel av energimengden originalflyet bruker, heter det i en melding fra Nasa.

Flere X-fly

Nasa er i startfasen av et tiårig program kalt «New Aviation Horizons» som forenklet sagt handler om å utvikle fly som bruker mindre drivstoff og bråker mindre, med hovedvekt på hvordan flyene utformes.

Første versjon av Leaptech-vingen. <i>Foto: Nasa</i>
Første versjon av Leaptech-vingen. Foto: Nasa

En vesentlig del av dette er programmet er å designe og bygget en rekke demonstrasjonsfly, såkalte X-fly, innenfor flere kategorier.

Som Teknisk Ukeblad har omtalt tidligere, retter en annen gren av dette programmet seg mot å dempe støyen ved overlydsflygning.

Et tidlig designutkast på et supersonisk, men stillegående, passasjerfly. <i>Foto: Lockheed Martin</i>
Et tidlig designutkast på et supersonisk, men stillegående, passasjerfly. Foto: Lockheed Martin

I februar ble Lockheed Martin, med GE Aviation på laget, tildelt kontrakten på et prosjekt som kalles «Quiet Supersonic Technology» (QueSST).

Her er oppdraget å designe et supersonisk passasjerfly som er billigere og stillere i drift.

Kontrakten gjelder et såkalt «low boom»-demonstrasjonsfly. Navnet spiller på det engelske begrepet «sonic boom».

Dette skal fjerne ulempen supersoniske fly har i dag med at de sleper med seg sjokkbølger som for folk på bakken høres som høye smell når de passerer.  

Airbus/Siemens

Det jobbes seriøst med elektrifisering av luftfarten på flere hold. I april inngikk Airbus og Siemens et langsiktig samarbeid om å utvikle nye hel- og delelektriske framdriftssystemer beregnet på fly.

De to industrigigantene har samarbeidet på dette feltet i fem år allerede. Den nye avtalen innebærer blant annet å bygge et såkalt «E-Aircraft System House» - et senter som skal stå for utviklingen av elektriske flymotorsystemer.

Airbus E-Fan som fløy over den engelske kanal i fjor sommer. <i>Foto: Airbus Group</i>
Airbus E-Fan som fløy over den engelske kanal i fjor sommer. Foto: Airbus Group

Oppdraget til de rundt 200 ingeniørene er å utvikle prototyper på framdriftssystemer som kan levere fra noen hundre kilowatt til ti megawatt og mer.

Anlegget bygges i Ottobrunn/Taufkirchen, rett sør for München i tilknytning til Airbus-gruppens tyske avdeling og hovedkontoret til Airbus Defence and Space.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.