Sjøtrafikksentralen i Vardø overvåker skipstrafikken i nord. (Bilde: Bjarne Riesto/Kystverket.)

Batteriutvikling fra bilindustrien sikrer bedre skipsovervåkning

Kystverket er i gang med å prøve ut en solcelle- og vinddrevet prototyp på AIS basestasjon fra Kongsberg Seatex.

Nå er byggingen og installasjonen ferdig og testingen kan begynne. I dag overvåkes skipstrafikken fra Kystverkets trafikksentral (VTS) i Vardø. Basestasjonen på Svalbard vil øke skipssikkerheten i nordområdene.

Fram til sommeren 2017 skal prototypen overvåke skipstrafikk til og fra Longyearbyen.

I testperioden på Svalbard skal Kystverket prøve ut ulike scenarioer for optimal overføring av data, deriblant overføring via satellitt eller via andre AIS basestasjoner.

Arktis, sol, vind og batterier

Kongsberg Seatex har utviklet den nye basestasjonen som skal tåle de tøffe arktiske forholdene.

Sol- og vindkraft skal forsyne batterier på 3330 amperetimer (ah) med strøm. Batteriene er fordelt på 20 batteripakker med 10 i hvert skap. Stasjonen skal kunne stå i seks måneder uten tilsyn eller vedlikeholdsbehov.

Montering av mast med solcelle og kommunikasjonsutstyr til Greenfield, Kystverkets nye ASI basestasjon på Svalbard. Prøvedrift skal gå fram til sommeren 2017.
Montering av mast med solcelle og kommunikasjonsutstyr til Greenfield, Kystverkets nye ASI basestasjon på Svalbard. Prøvedrift skal gå fram til sommeren 2017. Foto: Kongsberg Seatex

‒ Vi skal også se nærmere på hvordan vi kan optimalisere overvåkingen av batteriene slik at vi får best mulig effekt ut av dem. Under testing vil vi dra nytte av utviklingen som blant annet skjer innen bilindustrien for utbedring av batteriteknologi, opplyser senioringeniør Harald Åsheim i Kystverket.

Landstasjoner og satellitter

I nord er det vanskelig å få signaler ut til alle havområder og de norsk AIS-satellittene AISSat-1 og AISSat-2 har ikke kontinuerlig dekning. Basestasjonen på Svalbard med rekkevidde på 60 nautiske mil vil derfor være et viktig supplement.   

Når testperioden er gjennomført i 2017 og prototypen er i stabil drift, blir den satt i produksjon med kontinuerlig overføring av data til sjøtrafikksentralen i Vardø.

Alle skip over 300 bruttotonn er pålagt å ha AIS-transponder om bord (AIS -automatisk identifikasjonssystem). Basestasjoner langs kysten mottar informasjonen og overvåker trafikken.

Sårbart

I en Sjøsikkerhetsanalyse fra 2014/2015 kommer det fram  at den maritime trafikkovervåkingen ved Svalbard er for dårlig og må bygges ut. 

DNV GL har laget prognoser for skipstrafikken som viser en generell trafikkøkning i norsk farvann på 41 prosent frem mot 2040. Det er ventet en vekst i sjøtransport til Svalbard. Ifølge Kystverket ble det i 2015 registrert over 600 lospliktige seilaser på Svalbard. Av dem var cirka 230 passasjer- og cruiseskip og rundt 180 lasteskip.

Prognosene forespeiler spesielt stor økning i utseilt distanse for cruiseskip, som igjen gir større sannsynlighet for ulykker, skriver Kystverket på sine nettsider. Endringen i ulykkesannsynligheten vil være størst for Svalbard. 

Sannsynligheten for grunnstøting eller kollisjon på Svalbard er ansett som lav, men konsekvensene av en ulykke kan bli svært store for mennesker og miljø.

Rask reaksjon nødvendig 

AIS - automatisk identifikasjonssystem

Innført av FNs sjøfartsorganisasjon IMO for å øke sikkerheten for skip og miljø, og forbedre trafikkovervåking og sjøtrafikktjenester.

Kystverket etablerte i 2005 nettverket AIS Norge, som består av om lag 50 basestasjoner som fanger opp informasjon om alle skip over 300 bruttotonn som seiler i internasjonal fart.

I senere år har Kystverket satt opp AIS prøvestasjoner på Bjørnøya, Hopen og ved Svea på Svalbard.

Erfaringen fra norskekysten viser at ved mange av grunnstøtingsulykkene er tiden mellom motorstopp eller feilnavigering, og til skipet treffer land, som oftest mindre enn en time, og i enkelte tilfeller bare noen få minutter.

Kystverket skriver at landbasert AIS er et viktig verktøy som gir fullverdig og tidsriktig oversikt over situasjonsbildet når alvorlige hendelser skjer.  Sjøtrafikksentralen i Vardø får god oversikt over fartøyets posisjon hvert 10. sekund, noe som gir muligheten til å gi assistanse eller iverksette skadebegrensende tiltak til rett tid.

Montering av mast med solcelle og kommunikasjonsutstyr til Greenfield, Kystverkets nye ASI basestasjon på Svalbard. Prøvedrift skal gå fram til sommeren 2017. (Bilde: Kongsberg Seatex)
Den nye AIS prototypen er spesielt designet for arktiske forhold. Med vind- og solcelleenergi som energikilde er den energieffektiv og miljøvennlig, og vil kun ha behov for vedlikehold hver sjette måned. (Bilde: Kystverket)
Sjøtrafikksentralen i Vardø overvåker skipstrafikken i nord. (Bilde: Bjarne Riesto/Kystverket.)
AISSat-1 og AISSat-2 går i bane rundt jorda i nord, men bruker 90 minutter på en runde. Dermed er det store tidshull i dekningen. (Bilde: Trond Abrahamsen)
AIS-signaler plottet inn over en tidsperiode viser hvor skipstrafikken er tettest. (Bilde: Safetec)
AIS basestasjon på Svalbard skal supplere AISSat-1 og AISSat-2 og landbaserte stasjoner for å overvåke den økende skipstrafikken rundt Svalbard. (Bilde: Kongsberg Seatex)

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)