Her er de tre viktigste trendene for vindkraft

Fred. Olsen Ocean er en av de norske leverandørbedriftene som har klart å hevde seg i den skarpe konkurransen i den internasjonale fornybarindustrien. Selskapet omsatte for 1075 millioner kroner i utlandet i 2016 og kom dermed på tredjeplass i TUs og Eksportkreditt Norges kåring av de største selskapene innen fornybar eksport i 2017.

Selskapet har vært blant de største siden 2013.

Det er tre trender som blir svært viktige for alle i leverandørindustrien i vindkraftsektoren i året som kommer, skal vi tro Sofie Jebsen, visepresident for strategi og utvikling i Fred. Olsen Ocean.

1. En rivende teknologisk utvikling

Det første Jebsen nevner er stadig større turbinstørrelser. Det er ikke et spørsmål om vi snart får se vindturbiner på over 10 megawatt. Spørsmålet er heller hvor fort det vil skje.

– Utviklingen av turbinstørrelser har allerede gått raskere enn man hadde forestilt seg, men det er usikkert hvor raskt utviklingen mot 10X vil gå, sier Sofie Jebsen til tu.no.

Hun er spent på hvor fort det vil skje, men det blir ikke i 2018. Signalene fra bransjen tilsier at turbiner på 10 megawatt blir lansert allerede i 2024/25.

• Vi kan ikke vente på subsidier: – Lær av danskene!

Nødvendig for å bli subsidiefritt

Det er ingen tvil om hvorfor vi er på vei mot større og større turbiner. Presset mot større møller er helt nødvendig for at vindkraftutbyggingene skal komme seg ned til et subsidiefritt nivå, mener Jebsen.

Hun peker på vindkraftutbyggerne Ørsted og EnBW som har vunnet utbyggingsauksjoner på utbygging av tre vindparker på et subsidiefritt nivå i 2024-25.

– Her har en av forutsetningene vært at møllene blir større. Grunnen til dette er at utbyggerne av vindparkene må klare å bygge ut på de prisene de har budt seg inn på. De har her forutsatt større turbiner og lave renter, og nå som rentenivået går opp må turbinene blir større for at regnestykket deres skal henge sammen.

Høyere renter gir enda større press

Men i likhet med Ivar Slengesol i Eksportkreditt Norge er også hun opptatt av rentenivået og hvordan det vil spille inn i året som kommer.

– Et lavt rentenivå har også vært en viktig forutsetning for at de skal kunne bygge ut til denne lave prisen, og nå som rentene beveger seg litt oppover skaper dette enda større press på at møllene må bli større.

• Fornybaråret 2018: Denne grafen har mer å si for investeringer i fornybar energi enn mange innser

Ikke praktisk håndterbart

Det som har bremset utviklingen så langt er i hovedsak logistikken.

– Det er mer utfordrende å håndtere større møller, men det vil kunne løses. Det kommer nå tre store skip i markedet som kan håndtere installasjon av større fundamenter, forteller hun.

De tre skipene er Demes Orion, Boskalis Bokalift og det siste tilhører Jumbo ship.

Men at det til slutt kommer et punkt der det ikke er praktisk å øke størrelsen mer, er ikke helt usannsynlig.

– I flybransjen er 737 er den mest utbredte flystørrelsen, selv om det er fullt mulig med større størrelser som A380.

Bladene på Statoils fem flytende havvindmøller, som står nå utenfor kysten av Skottland, er tilfeldigvis akkurat like lange som vingespennet på en A380. Turbinene er «bare» på seks megawatt hver.

På lengre sikt: Ikke alt blir større

Men det er ikke alt som bare blir større og større. Det går også en utvikling av mindre komponenter.

– Det er særlig med tanke på vekt. Dette vil også drive kostnadene nedover, men dette ligger et stykke lenger frem.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Jebsen trekker fram generatoren som et eksempel. En redusert størrelse og vekt på denne kan redusere kostnaden.

– Dette er imidlertid teknologi som ikke er kommersialisert enda, og det vil ta mange år før det er en realitet.

• Les også: Vindkraft-produsenten sparer millioner på å forutsi været mer nøyaktig enn meteorologene

2. Nye markeder: Internasjonalisering

Den andre hovedtrenden Jebsen vil trekke fram er internasjonalisering. Bunnfaste havvind-turbiner sprer seg nå til andre deler av verden også.

– Det blir interessant for stadig nye markeder. Taiwan og USA er de nye markedene som alle ser til akkurat nå, forteller Jebsen.

De nye markedene har en stor fordel, skal vi tro Jebsen. De kan nemlig gå rett på den billigste løsningen med en gang. Der man i Europa begynte med offshore havvindmøller på 2,3 megawatt - noe som nesten var på størrelse med en landvindmølle, så kan de i disse markedene gå rett på turbiner på 8-9 megawatt.

– De unngår altså en gradvis kostnadsreduksjon gjennom utvikling i turbinstørrelse, men kan hente ut denne fordelen ved lavere kostnader med en gang. Det foregår også en masse tekniske forbedringer innen kabler, elektrisitet og substations, forteller Jebsen.

• I Norge: Bare ett av de anbefalte områdene er velegnet for flytende havvind

Mange års erfaring i Europa

Og ikke bare det. De kan også høste fruktene av den erfaringen som man nå har bygget seg opp i hele logistikk- og forsyningskjeden, slik den fungerer i Europa i dag. Noe må de imidlertid også bygge opp lokalt.

– Fabrikker for produksjon av turbiner og all logistikk rundt dette vil kunne bygges opp nede ved vannkanten, og man kan unngå en gradvis optimalisering og flytting av plasseringen til fabrikkene slik som har skjedd i Europa.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Hun forteller også at det blir nødvendig å bygge opp nye havner. Særlig i USA skaper broer hinder for de eksisterende havnene.

• Windbarge: Ingen har funnet gangbar teknologi for vindturbiner på 40-100 meters dyp - dette kan være løsningen

3. Større aktører: konsolidering

Den siste trenden hun vil dra fram er konsolideringen hun ser i bransjen.

– De store aktørene blir større og det pågår en økende profesjonalisering.

Denne trenden gjelder ikke bare på eierskapssiden.

– Det blir derfor vanskeligere for helt nye aktører å etablere seg, påpeker hun.

Ingen tro på flytende havvind før 2030

Fred. Olsen Ocean AS operer innenfor bunnfast havvind, men følger også med på utviklingen innen flytende havvind. De tror det vil skje mye her i 2018, båden innen teknologi, logistikk, operasjon og vedlikehold.

– Selv de mest optimistiske mener at dette ikke blir kommersielt konkurransedyktig før i 2030, fordi det henger etter bunnfast vind på kostnadskurven, sier hun.

Men at flytende vind blir stort i fremtiden, det tror Jebsen.

– Det er nok ingen tvil om det, gitt de store potensielle vindressursene på dypt vann og fordelen det har ved at det kan serieproduseres.

• Dansk strømsystem: Kjørte uten store kraftverk i totalt 41 døgn